Myragutua 28

Tomten

Byggeår

1921

Etasje

3

Arealer

Arealbeskrivelse

Ikke målbare arealer

2. Etasje har skråhimling, hvor deler av arealet ikke regnes som måleverdig gulvareal på grunn av lav takhøyde. Tilsvarende gjelder for kjelleretasjen, der store deler av arealet heller ikke er måleverdig på grunn av lav takhøyde. 2.Etasje: GUA oppgis kun som en tilleggsinformasjon. GUA (Gulvareal) oppgis som en sum av BRA (Bruksareal) og ALH (Areal med lav takhøyde). BRA 75 m2 + AHL 15 m2 = GUA 90 m2. Kjelleretasje: GUA oppgis kun som en tilleggsinformasjon. GUA (Gulvareal) oppgis som en sum av BRA (Bruksareal) og ALH (Areal med lav takhøyde). BRA 79 m2 + AHL 48 m2 = GUA 129 m2.

Bygningssakkyndiges kommentar til arealoppmåling

Garasje og anneks Se oversikten over oppsummeringen av bygningen under arealopplysningene for hovedbygningen lenger opp i rapporten.

Antall soverom

3

Antall rom

6

Innhold

Eneboligen går over to etasjeplan samt kjelleretasje, og består av følgende rom: 1. etasje: entré, stue, spisestue, kjøkken, to soverom, bad, vaskerom, bod og rom innredet som soverom (godkjenning ikke dokumentert). 2. etasje: loftstue, kjøkken, soverom, bad, garderobe og bod. Kjelleretasje: kjøkken, rom innredet som kjellerstue (godkjenning ikke dokumentert), tre rom innredet som soverom (godkjenning ikke dokumentert), bad, toalettrom og bod. I tillegg har boligen en entréveranda på 5 m², en overbygget terrasse på 31 m² med adkomst via stuen, samt en terrasseplatting på 35 m². På eiendommen står også en frittstående garasje på 76 m² og et anneks på 29 m².

Standard

Innholdsrik enebolig med opprinnelse fra 1921 og tilbygg fra 1990, beliggende på en romslig tomt med hage, overbygde uteplasser, frittstående garasje og uthus. Boligen er fordelt over to etasjeplan samt kjeller, med hoveddel i første etasje og en innredet del i andre etasje. Kjelleretasjen har utvendig adkomst og bærer preg av et vesentlig oppgraderingsbehov etter fuktinnsig. Innvendig har boligen oppgraderinger fra ulike tidsrom, med to fungerende kjøkken og tre bad, samt oppvarming med både luft-til-luft-varmepumpe og peisovner. Entré: Adkomsten skjer via en overbygget entréveranda i trekonstruksjon. Entréen har flislagt gulv og malte trepaneler på veggene, med plass til garderobeskap og oppbevaring av yttertøy og sko. Rommet gir adkomst videre til første etasjes oppholdsrom og trappeadkomst til andre etasje. Stue: Stuen har laminat på gulvet, malt trepanel på veggene og malte plater i himlingen. Rommet er utstyrt med en peisovn tilknyttet teglskorstein samt en luft-til-luft-varmepumpe for jevn oppvarming. Fra stuen er det direkte utgang via tofløyet dør til en overbygget terrasse. Spisestue: Spisestuen ligger i åpen tilknytning til stuen og i direkte forbindelse med kjøkkenet. Rommet har malte veggflater og laminat på gulv, med god plass til spisebord. Kjøkken: Kjøkkenet i første etasje har innredning fra 1986 med malte profilerte fronter og skuffer, samt malt laminatbenkeplate med overlimt stålvask og ettgreps blandebatteri. Rommet er utstyrt med kjøkkenventilator med avtrekk ut, stekeovn, keramisk koketopp, vinskap, oppvaskmaskin og kombikjøleskap. Gulvet har laminat, og veggene og himlingen har malte plater. Bad 1. etasje: Baderommet i første etasje har flislagte vegger og flislagt gulv med elektriske varmekabler, samt malte plater i himlingen. Rommet er innredet med to servanter med togreps blandebatterier, servantskap med laminerte skuffer, vegghengt speil, dusjhjørne med svingbare glassdører og vegghengt dusj med ettgreps blandebatteri, badekar og vegghengt WC med innebygd sisterne. Ventilasjonen skjer via en elektrisk baderomsvifte og veggventil i dusjsonen. Badet har et oppgraderingsbehov. Vaskerom: Vaskerommet i første etasje er utstyrt med sluk i gulvet og opplegg for vaskemaskin. To soverom: Første etasje inneholder to soverom med laminat på gulv og malte veggflater. Innredet rom 1. etasje: Rommet er innredet med laminat på gulvet og benyttes i dag som soverom. På opprinnelige byggetegninger er rommet angitt som kjølerom og bod, og det oppfyller ikke dagens krav til rom for varig opphold. Loftstue: Loftstuen i andre etasje har skråhimling med malte plater og downlights, samt laminat på gulvet. Rommet varmes opp med en peisovn og har takluke med adkomst til kaldt loft. Kjøkken 2. etasje: Kjøkkenet i andre etasje ble etablert omkring 2011 i et tidligere soverom. Innredningen har glatte laminerte fronter og skuffer, samt heltre benkeplate med overlimt stålvask og ettgreps blandebatteri. Rommet er utstyrt med stekeovn, induksjonskoketopp, kjøkkenventilator med avtrekk ut, oppvaskmaskin og kombikjøleskap. Gulvet har epoxybelegg, og vegger og himling har malte plater. Bad 2. etasje: Baderommet i andre etasje har flislagte vegger og flislagt gulv med elektriske varmekabler, samt MDF-plater i himlingen. Innredningen består av servant med ettgreps blandebatteri, servantskap med laminerte skuffer, vegghengt speil, dusjhjørne med svingbare glassdører og vegghengt dusj med ettgreps blandebatteri, vegghengt WC med innebygd sisterne og opplegg for vaskemaskin. Avtrekk skjer via vindu. Badet har et oppgraderingsbehov. Soverom 2. etasje: Soverommet i andre etasje har skråhimling med malt trepanel og laminat på gulvet. Rommet ligger i tilknytning til loftstuen og har direkte adkomst til egen garderobe og separat bod. Kjelleretasje: Kjelleretasjen har egen utvendig adkomst og omfatter kjellerstue, kjøkken, bad, toalettrom, bod og tre innredede rom benyttet som soverom. Etasjen var opprinnelig uinnredet og oppfyller ikke dagens krav til rom for varig opphold. Rommene i etasjen har et omfattende oppgraderingsbehov etter fuktinnsig fra grunn og terreng, og nedre deler av overflatene er demontert. Kjøkkenet har glatte laminerte fronter, malt benkeplate med stålvask og stekeovn. Badet er innredet med servant i servantskap, dusjhjørne og eldre støpejernssluk, og toalettrommet har frittstående WC. Terrasser og uteområder: Fra stuen er det direkte utgang til en overbygget terrasse i trekonstruksjon med trerekkverk og takplater. I tillegg finnes en terrasseplatting på bakkenivå samt overbygget entréveranda ved inngangspartiet. Hagen er opparbeidet med plen, hekk, trær og gruset gårdsplass. Overflater: Gulv: Betong, vinylbelegg, epoxybelegg, laminat og furu. Fliser på alle bad. Vegger: Malt gips, malte plater, malt trepanel og fliser på bad. Himling: Malte plater og malt trepanel. Lagring: Boligen har garderobe og separat bod i andre etasje, bod i første etasje og bod i kjelleretasjen. På eiendommen er det oppført en frittstående garasje på ca. 76 m² fra 1988 med elektrisk leddport, samt et frittstående uthus/anneks på ca. 29 m². Tilstandsrapporten for boligen er vedlagt salgsoppgaven. For mer detaljert informasjon om tilstandsgradene, vennligst se rapporten.

Innbo og løsøre

Følgende medfølger i tillegg: * Lamper som er fastmontert * Garderobeskap For øvrig gjelder NEF sin standardliste "Oversikt over løsøre og tilbehør" med mindre annet fremkommer av salgsoppgaven. Listen er vedlagt. Gjenstander som er nevnt i standardlisten, men som ikke finnes på eiendommen, vil heller ikke følge med i salget. Alt utstyr og installasjoner som medfølger overtas slik de er, uten garanti, med mindre det foreligger en gjeldende garanti fra produsent eller leverandør. Kjøper aksepterer at det kan forekomme hull og merker etter montering av inventar og utstyr som ikke er en del av overdragelsen. Dersom vegglamper, krokhengte lamper, lysekroner, prismelamper eller lignende belysning som er tilkoblet sukkerbit eller stikkontakt ønskes inkludert i handelen, må dette spesifiseres som et forbehold i budet. Det samme gjelder for brunevarer.

Parkering

Parkering i garasje med elektrisk leddport, samt gode parkeringsmuligheter på gruset gårdsplass på egen tomt.

Sammendrag av selgers egenerklæring

Boligen selges med fullmakt. Kjenner du til om det er/har vært feil tilknyttet våtrommene, f.eks. sprekker, lekkasje, råte, lukt eller soppskader? Ja. vannlekkasje i kjeller, utleiedel,i mars 2026 Kjenner du til om det er utført arbeid på bad/våtrom? Ja, kun av ufaglært/egeninnsats/dugnad. Ufaglært arbeid: utført av eier Ble tettesjikt/membran/sluk oppgradert/fornyet? Ja. det er ca 10-15 år siden badene ble pusset opp Er arbeidet byggemeldt? Nei. Kjenner du til om det er/har vært tilbakeslag av avløpsvann i sluk eller lignende? Ja. kjenner ikke til dette Kjenner du til om det er/har vært problemer med drenering, fuktinnsig, øvrig fukt eller fuktmerker i underetasje/kjeller? Ja. vi har fått opplyst at det bør dreneres rundt huset, etter lekkasjen i mars. sist det ble drenert var i 1986, da huset ble påbygd Kjenner du til om det er/har vært f.eks. sprekker i mur, skjeve gulv eller lignende? Ja. sprekker i tak på kjøkken i tak og på vegg. skjevhet i annen etasje kjøkken. Kjenner du til om det er utført kontroll av el-anlegget og/eller andre installasjoner (f.eks. oljetank, sentralfyr, ventilasjon)? Ja. kommunen hadde EL tilsyn for ett par år siden. Selges eiendommen med utleiedel, leilighet, hybel eller tilsvarende? Ja. hybel kjeller, samt hybel i 2 etasje. Er ovenfornevnte godkjent hos bygningsmyndighetene? Nei.

Bygningssakkyndig

Byggemåte

I forbindelse med salget er det blitt utført en tilstandsrapport av en kvalifisert bygningssakkyndig. Rapporten gir en grundig vurdering av boligens tilstand og påpeker eventuelle avvik som ble oppdaget under befaringen. Tilstandsrapporten og selgers egenerklæring er vedlagt salgsoppgaven, og det er viktig at interessenter setter seg grundig inn i disse dokumentene før bud legges inn. Kjøper anses kjent med opplysninger som kommer tydelig frem i tilstandsrapporten, og det vil ikke være mulig å gjøre slike forhold gjeldende som en mangel. Spesielt forhold som er vurdert med TG2 og TG3 bør vurderes nøye, da de indikerer avvik fra normal slitasje og/eller høy alder, noe som kan innebære behov for utbedringer. Bygningsdeler som er merket med TGIU er ikke blitt vurdert av takstmannen. Beskrivelsen av boligen nedenfor er hentet direkte fra tilstandsrapporten: Bygning: Enebolig over 2 plan og kjelleretasje, oppført i 1921 og tilbygg oppført i 1990. Trebindingsverkkonstruksjon med liggende malt/beiset trepanel isolert etter eldre krav. Ytterkledning oppført med tradisjonell bindingsverkkonstruksjon med liggende malt/beiset trepanel fra 1921 og 1990 isolert etter eldre krav. Trebjelkelag i etasjeskiller. Støpt fundament til grunn, grunnmur i støpt betong og LECA. Fundamenter, grunnmur, drenering og fuktsikring fra 1921 og 1989. Rom i kjelleretasjen: Vegger: Malt betong og malte plater. Tak/himling: Malte plater. Gulv: Laminat og epoxygulv. Byggegrunn fra 1921. Temakart fra NGU viser at boligen ligger i et område under marin grense. Der det finnes marin leire, kan det også være kvikkleire. Støttemur fra ukjent år. Tak: Bygningen har saltakkonstruksjon tekket med glatt takstein fra ca. 1990. Kaldt loft med adkomst via tak/himlingsluke i loftstue i 2. etasje, loftet har ikke gangbart gulv. Takrenner og nedløp i lakkert stål fra 1990. Pipe/Ildsted: Teglskorstein fra byggeår og peisovn fra flere årganger. Vinduer: Vinduer, balkong- og terrassedør med malte trerammer, har 2-lags isoleringsglass produsert fra 1986, 1990 og 2015. Kjellervinduer med malte trerammer og 1-lags glass fra byggeår. Dører: Vinduer, balkong- og terrassedør med malte trerammer, har 2-lags isoleringsglass produsert fra 1986, 1990 og 2015. Ytterdør med glattmalt overflate produsert fra 1990. Innvendige malte fyllingsdører produsert fra flere årganger. Trapper/adkomst: Innvendige malte tretrapper fra 1921. Balkong/terrasse: Entréveranda på 5 m², oppført i trekonstruksjon med terrassebord på bjelkelag, tretrapp og trerekkverk med rekkverkshøyde på 90 cm. Overbygget terrasse på 31 m² med adkomst via stuen, oppført i trekonstruksjon med terrassebord på bjelkelag og trerekkverk med rekkverkshøyde på 90 cm. Terrasseplatting på 35 m², oppført i trekonstruksjon med terrassebord på bjelkelag. VVS-installasjoner: Innvendige vann- og avløpsrør er fra flere årganger. Avløpsrør i plast, metall og vannrør i plast, metall og kobber. WC med innebygd sisterne på bad i 1. og 2. etasje og WC på sokkel på toalettrommet i kjelleretasjen. Sluk på alle badene og på vaskerommet. Stoppekran plassert i kjellergang og under kjøkkenbenken. Opplegg for vaskemaskin på bad i 2. etasje, vaskerommet i 1. etasje og i gang i kjelleretasjen. Utekran. CTC varmtvannsbereder plassert inne i lukket rom bak kjøkkeninnredningen i kjelleretasjen uten sluk i gulv. CTC varmtvannsbereder plassert i gang i kjelleretasjen uten sluk i gulv. Ventilasjon: Boligen har naturlig avtrekk gjennom veggventiler, baderomsvifte på to av badene, naturlig ventilasjon på badet i 2. etasje, og kjøkkenventilator med avtrekk ut fra alle kjøkken. Tekniske detaljer: Boligen blir oppvarmet av varmekabler på alle bad, varmepumpe i stuen i 1. etasje, peisovn på stuen i 1. etasje og på loftstuen i 2. etasje, panelovn på enkelte rom. Varmepumpe fra ukjent år. Garasje: Garasje oppført i antatt 1986. Garasjen har saltakkonstruksjon tekket med glatt takstein, støpt fundament, grunnmur i LECA, trebindingsverkkonstruksjon med stående malt/beiset trepanel og elektrisk leddport. Garasjen og annekset er sekundærbygninger og er kun beskrevet i rapporten. Det er ikke satt tilstandsgrad, da dette ikke er et krav etter avhendingslova med tilhørende forskrift. Anneks: Anneks oppført i ukjent år. Annekset har saltakkonstruksjon tekket med takstein, støpt fundament og trebindingsverkkonstruksjon med stående malt/beiset trepanel. Garasjen og annekset er sekundærbygninger og er kun beskrevet i rapporten. Det er ikke satt tilstandsgrad, da dette ikke er et krav etter avhendingslova med tilhørende forskrift. Elektrisk anlegg: Sikringsskap plassert på vegg i gang. Automatsikringer med jordfeilbryter og 11 fordelingskurser. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad 2. etasje - Overflater vegger og himling | Vegger: Fliser på fliser. Tak/himling: Malte plater på trepanel. Veggfliser og tak/himling vurderes i hovedsak å være forenlige med alder og bruk. Det er lagt nye fliser oppå eksisterende fliser og montert MDF-plater utenpå trepanel. Arbeidene er ikke ferdigstilt ved vaskemaskinen og rørskapet, og det er registrert mangelfull tetting i disse områdene. Arbeidet på badet er opplyst å være utført som egeninnsats. Overflatene er oppgradert ved flislegging på eksisterende fliser og montering av MDF-plater på trepanel. Avslutninger og tilslutninger ved vaskemaskinen og rørskapet er ufullstendige og mangelfullt tettet. Flis-på-flis dokumenterer ikke i seg selv at det underliggende tettesjiktet er fornyet eller fungerer tilfredsstillende. Egeninnsats er ikke i seg selv et avvik, men utførelsen og materialenes egnethet må kunne vurderes opp mot aktuell vann- og fuktbelastning. Ufullstendige avslutninger og utette tilslutninger kan føre til at vannsøl eller lekkasjevann trenger inn bak platene og inn i underliggende trepanel og tilstøtende konstruksjoner. MDF-platenes motstand mot den aktuelle fuktbelastningen må avklares. Skjulte svakheter i eksisterende tettesjikt og tilslutninger kan ikke utelukkes ved visuell kontroll av det nye flislaget. Ved vanninntrengning kan fuktømfintlige plater og treverk få svelling, deformasjon, misfarging, lukt, muggvekst og råteskader. Skader kan utvikle seg skjult og medføre behov for åpning av konstruksjonene, utskifting av materialer og mer omfattende rehabilitering. Det er ikke grunnlag for å fastslå omfanget av eventuelle skjulte skader ut fra de synlige utetthetene alene. Det anbefales snarlig kontroll av kvalifisert våtromsfaglig person. Kontrollen bør omfatte avslutninger, skjøter, gjennomføringer og tilslutninger ved vaskemaskinen og rørskapet, MDF-platenes egnethet samt tilgjengelig dokumentasjon på flisarbeidet og tettesjiktet. Uferdige og utette partier bør utbedres med en dokumentert løsning tilpasset underlaget og vannbelastningen; overflatefuging alene må ikke legges til grunn som reparasjon av et sviktende tettesjikt. Ved mistanke om fukt bak overflatene bør det gjennomføres målrettede undersøkelser og eventuell kontrollert åpning. Hvis lokal utbedring ikke kan gi en varig tett løsning, bør mer omfattende rehabilitering vurderes. Inntil utbedring bør vannbelastningen på de berørte områdene begrenses. - Bad 2. etasje - Overflater gulv | Gulv: Fliser med varmekabler fra ca. 2011. Ved en enkel kontroll av gulvets fallforhold ble det registrert utilstrekkelig fall mot sluk. Høydeforskjellen fra toppen av sluket til toppen av membranen ved dørterskelen ble målt til 10 mm, og store deler av gulvet er tilnærmet i vater. Gulvflisene vurderes i hovedsak å være forenlige med alder og bruk. Flisarbeidet er opplyst å være utført som egeninnsats. Det er usikkert om nye fliser er lagt oppå eksisterende fliser. Flisleggingen er ikke fullført bak vaskemaskinen ved rørstokkskapet, og badet er dermed ikke fullt ferdigstilt. Gulvet har utilstrekkelig fall mot sluk og begrenset høydeforskjell ved dørterskelen. Forholdet vurderes å ha sammenheng med gulvets oppbygning og utførelse. Flisleggingen bak vaskemaskinen ved rørstokkskapet er ufullstendig. Det er ikke avklart om det foreligger flere flislag, eller hvordan tettesjikt og tilslutninger er utført i det uferdige området. Opplysningen om egeninnsats er ikke i seg selv grunnlag for å fastslå feil i skjulte konstruksjoner. Tilnærmet flate gulvpartier kan føre til at bruksvann blir stående i stedet for å ledes til sluket. Høydeforskjellen på 10 mm gir begrenset sikkerhetsmargin mot vannavrenning til tilstøtende rom ved lekkasje eller større vannutslipp. Det uferdige området gir usikkerhet om beskyttelsen mot vannsøl og lekkasjevann ved vaskemaskinen og rørstokkskapet. Manglende fliser er ikke i seg selv bevis på utett membran, men tettesjiktets kontinuitet, beskyttelse og tilslutninger må kontrolleres. Vannansamlinger kan gi økt vedlikeholdsbehov og langvarig fuktbelastning på overganger og tettesjikt. Dersom vann renner ut av badet eller trenger gjennom utette tilslutninger, kan det oppstå fuktskader på gulv, vegger og tilstøtende konstruksjoner, med misfarging, lukt, muggvekst og nedbrytning av fuktømfintlige materialer. Forholdene kan medføre behov for ombygging av gulvet eller mer omfattende rehabilitering. Eventuelle skjulte skader er ikke fastslått. Det anbefales å få fallforhold, høydeforskjell ved terskel, sluk og tettesjikt vurdert av kvalifisert våtromsfaglig person. Kontrollen bør særlig omfatte området bak vaskemaskinen ved rørstokkskapet, herunder gjennomføringer, gulv–vegg-overganger og håndtering av lekkasjevann. Gulvoppbygningen og eventuell flis-på-flis-løsning bør avklares gjennom tilgjengelig produkt- og utførelsesdokumentasjon og nærmere undersøkelse ved behov. Uferdige arbeider må ferdigstilles uten å skade tettesjiktet. Gulvet bør utbedres slik at vann ledes til sluket og ikke til tilstøtende rom. Dersom dette ikke kan oppnås med en dokumentert lokal løsning, må ombygging eller rehabilitering vurderes. Inntil utbedring bør vannbelastningen begrenses, vannansamlinger tørkes opp og området ved vaskemaskinen kontrolleres for lekkasje. - Bad 2. etasje - Vanntett sjikt og tilslutning til sluk/gjennomføringer | Vanntett sjikt og tilslutning til sluk/gjennomføringer fra usikker alder, men fra eldre dato. Membranen ligger skjult i konstruksjonen og kan ikke undersøkes uten å gjøre destruktive inngrep ved å demontere fliser. Viktig å merke seg at membran er en bygningsdel som har en naturlig slitasje over tid med en forventet levetid. Fuktsøk inne på flislagte våtrom blir ikke utført da det vil gi uklare indikasjoner på om fukten ligger mellom fliser og membran eller under membranen. Det er synlig mansjett under klemringen i sluket. Vanntett sjikt og tilslutninger til sluk og gjennomføringer vurderes å være av eldre dato. Badet er opplyst å være utført som egeninnsats. Tettesjiktet og tilslutningene vurderes å være av eldre dato, men nøyaktig alder og oppbygning er ikke avklart. Hoveddelen av tettesjiktet ligger skjult. Synlig mansjett under klemringen gir mulighet for visuell kontroll av deler av sluktilslutningen, men bekrefter ikke alene at hele løsningen er tett eller korrekt utført. Egeninnsats er ikke i seg selv et avvik; vurderingen må bygge på faktisk utførelse, registrerte forhold og tilgjengelig dokumentasjon. Aldring kan medføre svekkelser i tettesjikt, skjøter og tilslutninger. Det foreligger usikkerhet om tilstanden til skjulte deler og om mansjett, klemring og gjennomføringer sikrer varig tetthet. Eventuelle skjulte utettheter kan ikke utelukkes ved visuell kontroll alene. Dersom tettesjiktet eller tilslutningene svikter, kan vann trenge inn i gulv- og veggkonstruksjoner og medføre lekkasje, misfarging, lukt, muggvekst og råteskader i fuktømfintlige materialer. Dette kan gi behov for omfattende utbedring eller rehabilitering av våtrommet. Det er ikke påvist skjulte skader gjennom den beskrevne kontrollen. Det anbefales å innhente tilgjengelige opplysninger om badets alder og utførelse, herunder produktdokumentasjon og bilder av membranarbeider og sluktilslutning. Sluk, klemring, synlig mansjett og gjennomføringer bør vurderes av kvalifisert våtromsfaglig person, om mulig opp mot produsentenes anvisninger. Sluket bør holdes rent uten inngrep som kan skade tilslutningen. På grunn av tettesjiktets antatte alder bør fremtidig rehabilitering planlegges ut fra en nærmere tilstandsvurdering. Ved tegn til lekkasje, lukt, misfarging eller fukt bør vannbelastningen begrenses og forholdet undersøkes snarlig. - Bad 2. etasje - Ventilasjon | Naturlig avtrekk via vindu. Det er kun naturlig ventilasjon via vinduet, og det mangler tilstrekkelig luftgjennomstrømning under baderomsdøren. Ventilasjonen er basert på vinduslufting, uten eget avtrekk. Luftpassasjen under døren er utilstrekkelig. Luftutskiftingen er derfor avhengig av at vinduet åpnes, og av vær- og temperaturforhold. Ved lukket vindu og dør kan fuktig luft bli værende i rommet. Mangelfull luftutskifting øker risikoen for kondens, lukt, svertesopp og langvarig fuktbelastning på overflater og innredning. Vedvarende høy luftfuktighet kan gi misfarging, muggvekst, redusert inneklima og økt vedlikeholdsbehov. Over tid kan fuktømfintlige materialer skades. Ventilasjonsforholdene alene gir ikke grunnlag for å fastslå at slike skader foreligger. Det anbefales å etablere egnet avtrekk til det fri, fortrinnsvis mekanisk, og tilstrekkelig tilluft via dimensjonert luftespalte under døren eller annen egnet overstrømningsløsning. Løsningen bør vurderes av ventilasjonsfaglig person og tilpasses boligens øvrige ventilasjon. Dørterskelens funksjon som sikring mot vannavrenning må bevares. Etter tiltak bør luftmengde og funksjon kontrolleres. Inntil utbedring bør badet luftes via vinduet etter bruk og vannsøl tørkes opp. Ved vedvarende kondens, lukt eller mugg bør forholdet undersøkes nærmere. - Bad 2. etasje - Innfelte / gjennomgående installasjoner mot kald sone | Rørgjennomføringer i vegg oppført i ca 2011. Vannrør er eksponert i den delen av badet som ikke er ferdigstilt. Arbeidene er opplyst å være utført som egeninnsats, og rørføringenes samlede utførelse er ikke avklart. Arbeidene er ikke fullført, og vannrørene ligger synlige i det uferdige området. Det er usikkert hvordan føringer, innfesting, koblinger og gjennomføringer er utført. Egeninnsats og synlige rør er ikke i seg selv bevis på feil, men den samlede løsningen må kontrolleres før ferdigstillelse. Uavklart utførelse gir usikkerhet om rørenes beskyttelse, innfesting, tetthet og håndtering av eventuelt lekkasjevann. Dersom disse forholdene er mangelfulle, kan rørene eller koblingene skades og lekkasjer oppstå. Uferdige gjennomføringer kan også svekke våtrommets tetthet. Eventuelle utettheter kan medføre vann- og fuktskader på innredning, gulv, vegger og tilstøtende konstruksjoner. Det kan bli behov for omlegging av rør og utbedring av gjennomføringer eller tettesjikt. Pågående lekkasje eller konkrete følgeskader er ikke fastslått ut fra opplysningene om eksponerte rør alene. Rørføringene bør kontrolleres og ferdigstilles av kvalifisert rørlegger før eventuell tildekking. Kontrollen bør omfatte rørtype, koblinger, innfesting, beskyttelse og lekkasjehåndtering, samt eventuelle varerør og fordelerskap dersom dette er et rør-i-rør-system. Gjennomføringer må samordnes med våtrommets tettesjikt. Tetthetskontroll og utførelse bør dokumenteres, gjerne med bilder før tildekking. Inntil ferdigstillelse bør rørene beskyttes mot støt og belastning og området holdes under oppsyn for lekkasje. - Bad 1. etasje - Overflater gulv | Gulv: Fliser med varmekabler fra ca 2011. Ved en enkel kontroll av gulvets fallforhold ble det registrert utilstrekkelig fall mot sluk. Høydeforskjellen fra toppen av sluket til toppen av membranen ved dørterskelen ble målt til 4 mm, og deler av gulvet er tilnærmet i vater. Det er stedvis nivåforskjeller mellom gulvflisene og bom under enkelte fliser. Avslutningen ved dørterskelen er ufullstendig. Flisleggingen er opplyst å være utført som egeninnsats. Mangelfullt fall og begrenset høydeforskjell ved terskelen vurderes å ha sammenheng med gulvets oppbygning og utførelse. Nivåforskjellene og bomlyden kan skyldes ujevnt underlag, ulik limtykkelse, mangelfull limdekning eller svekket vedheft. Avslutningen ved dørterskelen er ikke ferdigstilt, og tettesjiktets tilslutning i dette området er ikke avklart. Egeninnsats er ikke i seg selv bevis på feil utførelse. Tilnærmet flate gulvpartier kan føre til at vann blir stående i stedet for å ledes til sluket. Høydeforskjellen på 4 mm gir liten sikkerhetsmargin mot vannavrenning til tilstøtende rom ved lekkasje eller større vannutslipp. Den ufullstendige terskelavslutningen gir usikkerhet om tetthet og beskyttelse av tilslutningen. Dersom bomlyden skyldes svekket vedheft, kan fliser løsne og fliser eller fuger sprekke. Bomlyd alene bekrefter ikke løse fliser eller membransvikt. Vannansamlinger kan gi økt vedlikeholdsbehov og langvarig vannbelastning på overganger og tettesjikt. Dersom vann renner ut av badet eller trenger gjennom utette tilslutninger, kan det oppstå fuktskader på terskel, dørkarm, gulv og tilstøtende konstruksjoner, med misfarging, lukt, muggvekst og nedbrytning av fuktømfintlige materialer. Nivåforskjeller og eventuell løs vedheft kan gi redusert brukskvalitet og behov for lokal utbedring. Forholdene kan medføre behov for ombygging av gulvet eller rehabilitering av våtrommet. Eventuelle skjulte skader er ikke fastslått. Det anbefales snarlig vurdering av kvalifisert våtromsfaglig person. Kontrollen bør omfatte gulvets fall og faktiske avrenning, høydeforskjellen ved terskelen, membranens oppbrett og tilslutning ved døren samt fliser med nivåforskjell og bom. Tilgjengelig dokumentasjon om gulvoppbygning og tettesjikt bør innhentes. Terskelavslutningen må ferdigstilles med en dokumentert løsning som ivaretar tettesjiktet og sikring mot vannavrenning; overflatefuging alene må ikke legges til grunn som reparasjon av et sviktende tettesjikt. Gulvet bør utbedres slik at vann ledes til sluket, og eventuelle løse fliser utbedres uten å skade membranen. Dersom lokal utbedring ikke kan gi tilfredsstillende fall og tett utførelse, må ombygging eller rehabilitering vurderes. Inntil utbedring bør vannbelastningen begrenses, vannansamlinger tørkes opp og terskelområdet følges for tegn til lekkasje eller fukt. - Bad 1. etasje - Vanntett sjikt og tilslutning til sluk/gjennomføringer | Vanntett sjikt og tilslutning til sluk/gjennomføringer fra ca 2011. Membranen ligger skjult i konstruksjonen og kan ikke undersøkes uten å gjøre destruktive inngrep ved å demontere fliser. Viktig å merke seg at membran er en bygningsdel som har en naturlig slitasje over tid med en forventet levetid. Fuktsøk inne på flislagte våtrom blir ikke utført da det vil gi uklare indikasjoner på om fukten ligger mellom fliser og membran eller under membranen. Det ble ikke observert synlig membran eller mansjett i noen av slukene på badet. Det er usikkert om det er etablert et nyere tettesjikt over en eldre membran fra 1990. Badet er opplyst å være oppført som egeninnsats. Membranens oppbygning og tilslutning til slukene kunne ikke verifiseres ved den visuelle kontrollen. Det er ikke avklart om eldre membran er beholdt, om nytt tettesjikt er etablert, eller hvordan dette eventuelt er tilsluttet slukene. Manglende synlig membran eller mansjett er ikke alene bevis på at tettesjikt mangler. Egeninnsats er heller ikke i seg selv bevis på feil utførelse. Uavklart membranoppbygning og sluktilslutning gir usikkerhet om våtrommets vanntette funksjon. Dersom membranen ikke er sammenhengende eller tilstrekkelig tett tilsluttet slukene, kan vann trenge inn i gulvkonstruksjonen. Dersom den eldre membranen fortsatt har en funksjon i løsningen, må dens alder og tilstand inngå i vurderingen. Skjulte utettheter kan ikke utelukkes ved visuell kontroll alene. Ved svikt i tettesjiktet eller sluktilslutningene kan det oppstå lekkasje og fuktskader i underliggende og tilstøtende konstruksjoner, med misfarging, lukt, muggvekst og råte i fuktømfintlige materialer. Forholdet kan medføre behov for åpning av konstruksjonen, utbedring av sluktilslutningene eller omfattende rehabilitering av våtrommet. Pågående lekkasje eller skjulte følgeskader er ikke fastslått ut fra manglende synlighet alene. Det anbefales snarlig kontroll av samtlige sluk og membrantilslutninger av kvalifisert rørlegger eller våtromsfaglig person. Tilgjengelige opplysninger, bilder, kvitteringer og produkt- og utførelsesdokumentasjon bør innhentes for å avklare membranens alder, oppbygning og eventuell løsning med nytt tettesjikt over eldre membran. Sluktype, klemring og eventuell mansjett bør vurderes opp mot produktets monteringsanvisning. Dersom dokumentasjon og tilgjengelig inspeksjon ikke gir tilstrekkelig avklaring, bør målrettet åpning vurderes og utføres fagmessig. Hvis tett og egnet utførelse ikke kan bekreftes eller oppnås ved lokal utbedring, bør rehabilitering med ny, dokumentert våtromsløsning vurderes. Inntil forholdet er avklart, bør direkte vannbelastning på gulvet begrenses. Ved tegn til lekkasje, lukt eller fukt bør bruken som medfører vannbelastning stanses og forholdet undersøkes uten opphold. - Bad kjelleretasje - Overflater gulv | Gulv: Fliser med varmekabler fra ca 2011. Ved en enkel kontroll av gulvets fallforhold ble det registrert utilstrekkelig fall mot sluk. Høydeforskjellen fra toppen av sluket til toppen av membranen ved dørterskelen ble målt til 20 mm. Det ble samtidig registrert motfall mot ytterveggen. Gulvflisene har alders- og bruksslitasje. Det er registrert nivåforskjeller mellom flisene og bomlyd under fliser rundt sluket. Mangelfullt fall og motfall mot ytterveggen vurderes å skyldes gulvets oppbygning og utførelse. Nivåforskjeller og bomlyd rundt sluket kan skyldes ujevnt underlag, ulik limtykkelse, mangelfull limdekning eller svekket vedheft. Slitasjen knyttes til alder og bruk. Motfallet kan gi stående vann mot ytterveggen. Høydeforskjellen på 20 mm gir begrenset sikkerhetsmargin mot vannavrenning ut av badet. Ved svekket vedheft kan fliser løsne og fliser eller fuger sprekke. Bomlyd alene bekrefter ikke løse fliser eller membransvikt. Vannansamlinger kan gi avleiringer, økt vedlikehold og langvarig belastning på tettesjikt og overganger. Nivåforskjeller og løs vedheft kan redusere brukskvaliteten og kreve lokal utbedring. Ved utettheter eller vannavrenning ut av badet kan konstruksjoner få fuktskader, misfarging, lukt, muggvekst og materialnedbrytning. Membransvikt eller skjulte følgeskader er ikke fastslått. Kvalifisert våtromsfaglig person bør kontrollere fall, motfall, avrenning, terskelhøyde, membranoppbrett, sluktilslutning og fliser med nivåforskjeller og bomlyd. Innhent tilgjengelig dokumentasjon om gulv og tettesjikt. Motfallet bør utbedres, og eventuelle løse fliser repareres uten å skade membran eller sluktilslutning. Vurder ombygging eller rehabilitering dersom lokal utbedring ikke gir tilfredsstillende avrenning og varig tetthet. Inntil utbedring bør vannansamlinger tørkes opp og områdene ved yttervegg, sluk og terskel følges for sprekker, løse fliser, lukt eller fukt. - Bad kjelleretasje - Vanntett sjikt og tilslutning til sluk/gjennomføringer | Vanntett sjikt og tilslutning til sluk/gjennomføringer fra ca 2011. Membranen ligger skjult i konstruksjonen og kan ikke undersøkes uten å gjøre destruktive inngrep ved å demontere fliser. Viktig å merke seg at membran er en bygningsdel som har en naturlig slitasje over tid med en forventet levetid. Fuktsøk inne på flislagte våtrom blir ikke utført da det vil gi uklare indikasjoner på om fukten ligger mellom fliser og membran eller under membranen. Sluket er et eldre støpejernssluk uten klemring og mansjett. Sluket har liten dimensjon og vurderes ikke som egnet for bruk i dusj eller bad. Den synlige membranen i sluket er oppsprukket og flasser av. Sluket har en eldre utførelse uten klemring og mansjett. Membranen har sprekker og avflassing, som kan skyldes aldring, svekket vedheft eller mangelfull utførelse av sluktilslutningen. Oppsprukket membran og mangelfull sluktilslutning gir risiko for vanninntrengning rundt sluket. Slukets begrensede dimensjon gir også usikkerhet om avrenningskapasiteten ved dusjing. Vannansamlinger kan øke belastningen på de skadde tilslutningene. Ved lekkasje kan gulv og tilstøtende konstruksjoner få fuktskader, lukt, muggvekst og råte i fuktømfintlige materialer. Forholdet kan kreve omfattende utbedring av sluk og tettesjikt. Pågående lekkasje eller skjulte følgeskader er ikke fastslått ut fra de synlige avvikene alene. Det anbefales snarlig kontroll av kvalifisert rørlegger og våtromsfaglig person. Sluket bør skiftes til et egnet sluk med tilstrekkelig kapasitet og dokumentert tett membrantilslutning. Skadet tettesjikt må utbedres, og eventuelle fuktskader kartlegges og repareres. Overflatebehandling alene bør ikke regnes som en varig reparasjon. Dersom lokal utbedring ikke gir en dokumentert tett løsning, bør gulvet eller våtrommet rehabiliteres. Inntil utbedring bør direkte dusjing på gulvet unngås. Ved tegn til lekkasje eller fukt bør vannbelastende bruk stanses og forholdet undersøkes uten opphold. - Bad kjelleretasje - Sanitærutstyr og innredning | Sanitærutstyr og innredning montert/oppført i ca 2011. Badet inneholder servant med 1-greps blandebatteri og servantskap med laminerte skuffer, vegghengt speil og dusjhjørne med vegghengt dusj har 1-greps blandebatteri. Servantskapet er montert tett inntil dusjsonen. Det er registrert fuktsvelling i nedre del av skapet. Fuktsvellingen viser at skapmaterialet har vært utsatt for fukt. Plasseringen tett inntil dusjsonen gjør vannsøl og sprut til en mulig årsak. Ved fortsatt fuktbelastning kan svellingen og materialnedbrytningen utvikle seg. Skaden alene gir ikke grunnlag for å fastslå lekkasje eller fuktskader i gulv og vegger. Skapet har redusert estetisk kvalitet, og videre skadeutvikling kan svekke funksjonen og gi behov for utskifting av skadde deler eller hele skapet. Ved vedvarende fukt kan lukt og muggvekst oppstå. Avklar fuktkilden og kontroller synlige rørkoblinger, vannlås og områdene bak og under skapet. Begrens vannsprut med egnet dusjskjerming, eller vurder å flytte eller skifte skapet til en løsning tilpasset plasseringen og fuktbelastningen. Skadde skapdeler bør skiftes etter at årsaken er stanset. Eventuelle tiltak må utføres uten å skade tettesjiktet. Inntil utbedring bør vannsøl tørkes opp fortløpende. Ved lekkasje, lukt eller fukt i tilstøtende materialer bør kvalifisert fagperson undersøke forholdet nærmere. - Bad kjelleretasje - Kontroll i tilliggende konstruksjoner | Hullboring i tilstøtende konstruksjoner til baderommet. Det ble ikke utført hulltaking fra tilstøtende rom mot badet for fuktmåling i bunnsvill, da den tilstøtende veggen består av mur og vanlig metode for kontroll av bunnsvill av tre ikke var egnet. Ved fuktsøk på tilgjengelige tilstøtende overflater ble det registrert forhøyede utslag på gulvet. Det er opplyst om fuktoppsug fra grunnen i hele kjelleretasjen som følge av mangelfull og skadet drenering. De forhøyede utslagene kan ha sammenheng med det opplyste fuktoppsuget fra grunnen og dreneringssvikten. Fuktsøk alene fastslår ikke fuktkilden eller fuktinnholdet i konstruksjonen. Eventuell fuktpåvirkning fra badet eller andre kilder er ikke avklart. Ved fortsatt fukttilførsel kan gulv og tilstøtende konstruksjoner bli ytterligere oppfuktet. Det foreligger usikkerhet om fuktens omfang og varighet samt tilstanden til eventuelle skjulte, fuktømfintlige materialer. Utslagene alene bekrefter ikke lekkasje fra badet. Vedvarende fuktpåvirkning kan medføre saltutslag, avskalling, misfarging og lukt, samt muggvekst og nedbrytning av fuktømfintlige materialer. Det kan bli behov for utbedring av drenering og fuktsikring, uttørking og utskifting av skadde materialer. Skjulte følgeskader og deres omfang er ikke fastslått. Det anbefales snarlig undersøkelse av fagperson med bygnings- og fuktteknisk kompetanse. Kontrollen bør omfatte fuktmålinger med egnet metode, drenering, utvendig fuktsikring, terrengfall og takvannshåndtering, samt mulige lekkasjekilder fra badet. Det opplyste omfanget i kjelleretasjen bør kartlegges, med målrettet åpning ved behov. Påvist svikt i drenering og fuktsikring bør utbedres, og fukttilførselen stanses før skadde materialer erstattes eller konstruksjonene tildekkes. Utvendige tiltak alene bør ikke legges til grunn som tilstrekkelige mot fuktoppsug gjennom gulvet uten nærmere vurdering. Fuktnivået bør følges opp etter tiltak. - Kjøkken kjelleretasje | Deler av kjøkkenet i kjelleren er demontert på grunn av fuktoppsug fra grunn og terreng, som er opplyst å skyldes manglende eller utilstrekkelig drenering. Øvrige deler av kjøkkeninnredningen har alders- og bruksslitasje. Demonteringen er knyttet til fuktpåvirkning fra grunn og terreng. Manglende eller utilstrekkelig drenering er angitt som årsak. Det bør avklares nærmere hvordan fukten tilføres gjennom gulv, fundament og vegger. Slitasjen på øvrig kjøkkeninnredning vurderes å skyldes normal aldring og bruk. Ved fortsatt fukttilførsel kan gjenværende kjøkkeninnredning og tilstøtende konstruksjoner bli ytterligere oppfuktet. Skjulte fukt- og materialskader kan foreligge bak innredning eller i gulv og vegger. Gjenoppbygging før fuktkilden er håndtert og konstruksjonene tilstrekkelig tørre kan gi tilbakevendende skader. Kjøkkenet er delvis demontert og har redusert brukskvalitet. Fuktpåvirkning kan medføre svelling, deformasjon, misfarging, lukt, muggvekst og nedbrytning av fuktømfintlige materialer. Det kan bli behov for utbedring av drenering og fuktsikring, uttørking og utskifting av skadde deler før kjøkkenet gjenoppbygges. Omfanget av eventuelle skjulte følgeskader er ikke fastslått. Det anbefales snarlig undersøkelse av kvalifisert fagperson med bygnings- og fuktteknisk kompetanse. Kontrollen bør omfatte fuktmålinger med egnet metode, drenering, utvendig fuktsikring, terrengfall og takvannshåndtering samt gulv og fundament. Manglende eller sviktende drenering og fuktsikring bør utbedres med en løsning tilpasset konstruksjonen. Drenering alene må ikke legges til grunn som tilstrekkelig mot kapillært oppsug gjennom fundament eller gulv uten nærmere vurdering. Skadeomfanget bør kartlegges i de åpne områdene og ved målrettet åpning der det er nødvendig. Skadde materialer bør fjernes eller skiftes, og tilstrekkelig uttørking dokumenteres før tildekking og gjenoppbygging. Gjenværende innredning vurderes for gjenbruk, vedlikehold eller lokal utbedring; alders- og bruksslitasje alene tilsier ikke full utskifting. Fuktnivået bør følges opp etter tiltak. - Rom under terreng | Nedre deler av vegger og deler av gulvene i kjelleretasjen er demontert som følge av fuktskader fra grunn og terreng. Det er påvist mangelfull drenering, og fuktmålinger viste forhøyede verdier i vegger og gulv i samtlige rom. Enkelte rom har lav takhøyde. Trappen til 1. etasje er blokkert, og deler av bjelkelaget er saget bort for å gi plass til trappen. Det er også synlige skjevheter i tak/himlinger. Fuktskadene har sammenheng med fuktinntrenging fra grunn og terreng og påvist mangelfull drenering. Fukttilførselen gjennom gulv, fundament og vegger bør avklares nærmere. Inngrepet i bjelkelaget er utført for å etablere plass til trappen; eventuell utveksling, forsterkning og understøttelse må kontrolleres. Årsaken til blokkeringen av trappen og skjevhetene i tak/himlinger er ikke avklart. Lav takhøyde er knyttet til rommenes eksisterende utforming. Fortsatt fukttilførsel kan gi ytterligere skader og skjult muggvekst eller råte i fuktømfintlige materialer. Avsaging av bjelkelaget kan ha svekket bæreevnen dersom lastene ikke er ivaretatt med tilstrekkelig utveksling og understøttelse. Skjevhetene gir behov for kontroll, men bekrefter ikke alene konstruksjonssvikt. Den blokkerte trappen hindrer intern adkomst og kan påvirke rømning dersom den inngår i rømningsløsningen. Lav takhøyde gir usikkerhet om rommenes egnethet for aktuell bruk; formell godkjenningsstatus kan ikke avgjøres ut fra takhøyde alene. Kjelleretasjen har redusert brukskvalitet som følge av demonterte overflater, fuktskader og blokkert trapp. Vedvarende fukt kan gi lukt, misfarging, materialnedbrytning og behov for omfattende rehabilitering. Dersom bjelkelaget er utilstrekkelig sikret, kan det oppstå økte deformasjoner, skader og i alvorlige tilfeller lokal svikt med fare for personskade. Mangelfull adkomst eller rømning kan forsinke evakuering. Lav takhøyde kan begrense bruk og må vurderes særskilt ved arealmåling og avklaring av godkjent bruk. Omfanget av skjulte skader og bjelkelagets gjenværende bæreevne er ikke fastslått. Bjelkelaget og trappeåpningen bør undersøkes snarest av rådgivende ingeniør med konstruksjonskompetanse. Kontrollen bør omfatte avsagde bjelker, utveksling, opplegg, lastoverføring og skjevhetene i tak/himlinger. Inntil sikkerheten er avklart bør berørte områder sperres av og belastningen begrenses; eventuell midlertidig understøttelse må prosjekteres og utføres fagmessig. Trappens blokkering og kjellerens samlede adkomst- og rømningsforhold må avklares snarlig. Trappen må ikke tas i bruk før trappeløsningen og konstruksjonen er vurdert som sikre. Innhent tegninger, beregninger og eventuell byggesaksdokumentasjon for inngrepet, og avklar søknads- og godkjenningsstatus med kommunen og ansvarlig søker. Fuktforholdene bør undersøkes systematisk av fagperson med fuktteknisk kompetanse, med egnet målemetode og kartlegging av drenering, terrengfall, takvannshåndtering, utvendig fuktsikring, gulv og fundament. Drenering og øvrig fuktsikring må utbedres etter påvist behov; drenering alene bør ikke legges til grunn som tilstrekkelig mot kapillært oppsug uten nærmere vurdering. Skadde materialer må kartlegges og utbedres, og tilstrekkelig uttørking dokumenteres før tildekking og gjenoppbygging. Takhøydene bør måles og rommenes bruk sammenholdes med kommunal dokumentasjon og relevante krav for etableringen eller eventuell bruksendring. Fuktnivåer og deformasjoner bør følges opp etter tiltak. - Innvendige vann- og avløpsrør | Deler av rørinstallasjonen på badene er opplyst å være utført som egeninnsats. Det ble avdekket lekkasje under kjøkkenbenken i 1. etasje og spor etter eldre avdrypp under servantskapet i 2. etasje. Det opplyses at lekkasjen skal utbedres før salg. Røroppheng i kjelleretasjen stammer også fra eldre installasjoner. Lekkasjen under kjøkkenbenken kan skyldes utetthet i rør, koblinger, pakninger eller tilkoblet utstyr; den konkrete kilden må avklares. Sporene under servantskapet viser tidligere avdrypp, men årsak og eventuell tidligere utbedring er ikke avklart. Eldre røroppheng kan ha aldersrelaterte svekkelser, men alder alene dokumenterer ikke mangelfull innfesting. Egeninnsats er heller ikke i seg selv bevis på feil utførelse. Den påviste lekkasjen gir risiko for fortsatt vann- og fuktpåvirkning av kjøkkeninnredning, gulv og tilstøtende konstruksjoner. Eldre avdrypp kan ha gitt materialskader, og mindre eller periodiske lekkasjer ved servanten kan ikke utelukkes. Sporene alene bekrefter ikke pågående lekkasje i 2. etasje. Dersom røropphengene er svekket eller utilstrekkelige, kan rørbevegelser og belastning på skjøter øke risikoen for utettheter. Omfanget og kvaliteten på arbeidene utført som egeninnsats må avklares. Ved fortsatt eller gjentatt lekkasje kan innredning og fuktømfintlige materialer få svelling, misfarging, lukt, muggvekst og råteskader. Det kan bli behov for reparasjon av røropplegget, uttørking og utskifting av berørte materialer. Skjulte følgeskader og deres omfang er ikke fastslått. Opplysningen om at lekkasjen skal utbedres før salg er ikke dokumentasjon på at den er stanset eller at eventuelle følgeskader er utbedret. Den aktive lekkasjen bør stanses og utbedres snarlig av kvalifisert rørlegger, uten å avvente salget. Inntil utbedring bør vanntilførselen til den berørte installasjonen stenges der dette er nødvendig for å hindre videre lekkasje. Rørkoblinger, vannlås og tilkoblet utstyr under kjøkkenbenken og ved servanten i 2. etasje bør kontrolleres. Områdene bak og under innredningen samt tilstøtende konstruksjoner bør undersøkes for fukt og skader, med egnet fuktmåling og målrettet åpning ved behov. Kontroller også røropphengene i kjelleren for stabilitet, korrosjon og belastning på rør og skjøter; svekkede oppheng utbedres eller skiftes. Innhent opplysninger og tilgjengelig dokumentasjon om egeninnsatsen, og få de berørte rørinstallasjonene vurdert. Etter reparasjon bør tetthet og funksjon kontrolleres, og utførte arbeider, kontrollresultater og eventuell utbedring av følgeskader dokumenteres. Skadde materialer utbedres etter at fuktkilden er stanset og nødvendig uttørking er gjennomført. Vurder egnet lekkasjesikring på kjøkkenet. Rapportens omtale bør først oppdateres når utbedringen er dokumentert og kontrollert. - Varmtvannsbereder | På befaringsdagen ble det observert drypp fra begge varmtvannsberederne. Ingen av dem er utstyrt med vannstopper eller har tilgang til sluk. Begge berederne er av eldre dato, og den ene er plassert i et lukket rom bak kjøkkeninnredningen i kjelleretasjen. Dryppene kan komme fra sikkerhetsventiler, rørkoblinger, pakninger eller selve beredertankene. Den konkrete kilden er ikke avklart. Utslipp fra sikkerhetsventil kan ha sammenheng med trykkøkning ved oppvarming og er ikke alene bevis på tanklekkasje. Beredernes alder gir behov for nærmere vurdering av slitasje og tilstand. Det er ikke etablert vannstopper eller avrenning til sluk, og plasseringen bak kjøkkeninnredningen kan begrense kontroll og vedlikehold. Drypp uten sikker bortledning av vann gir risiko for vedvarende fuktpåvirkning av gulv, innredning og tilstøtende konstruksjoner. Manglende automatisk avstengning kan gjøre at en lekkasje fortsetter til den oppdages og stanses manuelt. I det lukkede rommet bak kjøkkeninnredningen kan lekkasjer og skadeutvikling være vanskeligere å oppdage. Eventuell tanklekkasje eller skjulte følgeskader er ikke fastslått ved de beskrevne observasjonene. Ved fortsatt vannpåvirkning kan det oppstå svelling, misfarging, lukt, muggvekst og nedbrytning av fuktømfintlige materialer. En større lekkasje kan gi omfattende vannskader og behov for uttørking, åpning av konstruksjoner og utskifting av berørte materialer. Det kan bli behov for reparasjon eller utskifting av berederne. Begrenset tilkomst kan komplisere utbedringen og kreve demontering av deler av kjøkkeninnredningen. Skadeomfanget er ikke avklart. Begge berederne bør undersøkes snarlig av kvalifisert rørlegger. Avklar dryppkilden, og kontroller tank, koblinger, sikkerhetsventiler, vanntrykk og eventuell ekspansjonsløsning. Sikkerhetsventilenes utløp må ikke plugges eller blokkeres. Etabler forsvarlig bortledning av ventilvann og egnet lekkasjesikring med automatisk avstengning der lekkasjevann ikke ledes til sluk. Sikre tilkomst til berederen bak kjøkkeninnredningen for kontroll, avstengning, service og utskifting; flytting bør vurderes dersom dette ikke kan ivaretas. Områdene under og rundt begge berederne bør kontrolleres for fukt og skader. Ved bekreftet tanklekkasje bør berederen skiftes; øvrig reparasjons- eller utskiftingsbehov vurderes ut fra tilstand og dokumentert alder. Inntil forholdene er avklart må videre vannpåvirkning begrenses. Ved vedvarende eller økende lekkasje bør vanntilførsel og strøm til den berørte berederen stenges på en trygg måte, med faglig bistand ved behov. Nye løsninger må tilpasses produsentens anvisninger og kravene som gjelder for tiltaket. Utførelse, tetthet og funksjon bør dokumenteres etter utbedring. - Varmesentraler | Kabelen til utvendige delen av varmepumpen er eksponert og vurderes å være utført på en ufagmessig måte. - Ventilasjon | Det er kun naturlig ventilasjon via vinduet på badet i 2. etasje, og det mangler tilstrekkelig luftgjennomstrømning under baderomsdørene. Baderomsviftene og kjøkkenventilatorene har nådd forventet teknisk levetid. Det mangler ventilasjon i rommene i kjelleretasjen. Badet i 2. etasje har ingen egen avtrekksløsning utover vinduslufting. Utilstrekkelige luftpassasjer under baderomsdørene begrenser overstrømningen når dørene er lukket. I kjellerrommene mangler en etablert ventilasjonsløsning. Viftene og kjøkkenventilatorene har nådd forventet teknisk levetid, slik at alders- og bruksslitasje må påregnes. Nådd levetid er ikke alene bevis på funksjonssvikt; faktisk kapasitet og tilstand må kontrolleres. Mangelfull tilluft, overstrømning og avtrekk kan gi utilstrekkelig luftutskifting og borttransport av fukt, lukt og matos. Vinduslufting er avhengig av bruk og værforhold. Det er risiko for høy luftfuktighet, kondens og muggvekst, særlig ved fuktbelastning i bad og kjellerrom. Eldre vifter og ventilatorer kan få redusert kapasitet eller driftsstans. Ventilasjonsforholdene alene fastslår ikke at det foreligger fuktskader eller teknisk svikt i utstyret. Utilstrekkelig ventilasjon kan gi redusert inneklima og brukskvalitet, vedvarende lukt, kondens, misfarging og økt vedlikeholdsbehov. Ved langvarig fuktbelastning kan overflater, innredning og fuktømfintlige materialer skades. Svikt i eldre vifter eller ventilatorer kan kreve utskifting på kort varsel. Det kan bli behov for nye ventiler, kanalføringer og andre bygningsmessige tilpasninger. Eventuelle skjulte følgeskader og deres omfang er ikke fastslått. Det anbefales snarlig vurdering av boligens samlede ventilasjon av kvalifisert ventilasjonsfaglig person. Etabler egnet avtrekk til det fri fra badet i 2. etasje, fortrinnsvis mekanisk, og tilstrekkelig overstrømning ved baderomsdørene gjennom dimensjonerte luftespalter eller annen egnet løsning. Tersklenes sikring mot vannavrenning og eventuelle brann- og lydkrav må ivaretas. Kjellerrommene bør få ventilasjon tilpasset faktisk og godkjent bruk, med nødvendig tilluft og avtrekk. - Yttervegg | På befaringsdagen ble inspeksjonen gjennomført fra bakkeplan. Det ble ikke påvist vesentlige skjevheter på den synlige delen av konstruksjonen ved befaringen. Veggkonstruksjonen er lukket og ble derfor ikke inspisert. For å kunne gjennomføre en fullstendig vurdering av veggoppbygging, isolasjon og mengde i yttervegger og tak, kreves destruktive inngrep, noe som ikke ble utført på befaringsdagen. Det tas derfor forbehold om skjulte feil eller mangler som ikke kan avdekkes uten slike undersøkelser. Ytterkledingen viser alder og værslitasje, mangler luftespalte, har enkelte råteskader, hull i gavlveggen, tørrsprekker, svertesopp og ujevn farge på enkelte deler. Slitasje, tørrsprekker og fargeforskjeller kan ha sammenheng med aldring, sol, nedbør og ulik nedbrytning eller vedlikehold av overflatebehandlingen. Råteskadene viser at treverket har vært utsatt for fukt over tid. Manglende luftespalte kan begrense drenering og uttørking bak kledningen. Svertesopp kan utvikles på fuktbelastede overflater, men er ikke i seg selv bevis på råte. Årsaken til hullet i gavlveggen og den konkrete fuktkilden ved råteskadene er ikke avklart. Hull, sprekker og svekket treverk kan gi økt vanninntrengning og fuktopptak. Manglende lufting kan gjøre at fukt blir værende bak kledningen, med risiko for videre råte og skade på lekter, vindsperre og bakenforliggende konstruksjon. Hullet kan også gi adkomst for skadedyr dersom det står åpent inn til hulrom. Omfanget av skjulte skader er ikke fastslått. Kledningen har redusert beskyttende og estetisk funksjon og behov for vedlikehold og utskifting av skadde bord. Ved fortsatt fuktbelastning kan råteskadene utvikle seg og medføre mer omfattende utskifting av kledning og reparasjon av bakenforliggende materialer. Fargeforskjeller alene er hovedsakelig et estetisk forhold og fastslår ikke teknisk svikt. Skjulte følgeskader og deres omfang er ikke avklart. Det anbefales snarlig kontroll av råteskadene og hullet i gavlveggen av kvalifisert bygningsfaglig person. Skadde kledningsbord bør demonteres kontrollert slik at baksiden, lekter, vindsperre og tilstøtende konstruksjon kan undersøkes for fukt og skade. Avklar og utbedre fuktkildene, herunder aktuelle beslag, overganger, skjøter, endeved og vannbelastning fra tak eller terreng. Hullet bør repareres med en værbestandig løsning som ivaretar eventuell vindsperre og ikke blokkerer nødvendig lufting. Råteskadede bord og bord med gjennomgående eller omfattende sprekker bør skiftes. Etabler eller forbedre en sammenhengende luftet og drenert spalte bak kledningen, tilpasset veggens oppbygning. - Vinduer og dører | Det ble gjennomført en enkel funksjonstest av utvalgte vinduer og dører. Ett vindu mellom gangene i kjelleretasjen mangler glass. Vinduene har alders- og værslitasje, og enkelte vinduspakninger er overmalt. Enkelte innvendige dører subber i karm. Ytterdøren i kjelleretasjen har betydelige fuktskader, oppgitt å skyldes fuktoppsug fra grunn og terreng. Vindusslitasjen vurderes å ha sammenheng med alder og værpåvirkning. Overmalte pakninger skyldes overflatebehandling som også har dekket tetningslistene. Dører som subber kan ha behov for justering av hengsler eller karm; fuktsvelling eller bevegelser i konstruksjonen kan også bidra, men årsaken er ikke avklart. Det er ikke kjent hvorfor glasset mellom kjellergangene mangler. Fuktskadene på kjellerens ytterdør er knyttet til opplyst fuktoppsug, og fuktens tilførselsvei og skadeomfang bør undersøkes nærmere. Slitte overflater og overmalte pakninger kan redusere vinduenes tetthet og betjeningsfunksjon. Subbing kan utvikle seg og vanskeliggjøre åpning og lukking av dørene. Den fuktskadede ytterdøren kan få videre svelling, deformasjon og materialnedbrytning. Vinduet uten glass ligger mellom innvendige ganger og gir derfor ikke i seg selv grunnlag for å fastslå inntrengning av uteluft eller nedbør. Eventuelle skarpe glassrester og betydning for brannskille må avklares. Funksjonstesten omfattet bare utvalgte enheter og utelukker ikke avvik ved øvrige vinduer og dører. Forholdene gir redusert brukskvalitet og økt vedlikeholdsbehov. Svekket tetthet i utvendige vinduer og dører kan gi trekk og fuktpåvirkning av tilstøtende materialer. Fuktskadene på ytterdøren kan gjøre reparasjon eller utskifting nødvendig, og videre skadeutvikling kan påvirke karm, terskel og tilstøtende konstruksjon. Manglende glass reduserer skillet mellom kjellergangene, mens eventuell betydning for brann- eller personsikkerhet avhenger av plassering og tiltenkt funksjon. Skjulte skader og deres omfang er ikke fastslått. Det anbefales å få vinduet uten glass kontrollert og utbedret av glassmester eller annen kvalifisert fagperson. Eventuelle løse eller skarpe glassrester må sikres, og nytt glass velges ut fra plassering og tiltenkt funksjon, herunder eventuelle krav til sikkerhetsglass eller brannskille. Vinduer bør kontrolleres for tilstand i karm, ramme, beslag, overflater og tetningslister. Overmalte eller svekkede pakninger bør skiftes til egnede profiler, og beslag justeres og smøres etter produsentens anvisninger. Slitte overflater vedlikeholdes; alder alene tilsier ikke full utskifting. Innvendige dører som subber bør justeres etter at årsaken er avklart. Ikke høvle eller endre dører med mulig brann- eller lydfunksjon uten faglig vurdering. Den betydelig fuktskadede ytterdøren i kjelleren bør undersøkes snarlig sammen med karm, terskel og tilstøtende konstruksjon. Fukttilførselen fra grunn og terreng må avklares og stanses, og skadde materialer repareres eller skiftes etter nødvendig uttørking. Utskifting av ytterdøren bør påregnes dersom varig funksjon og tetthet ikke kan gjenopprettes. - Yttertak | Konstruksjonen vurderes å være stabil på befaringstidspunktet, det ble ikke avdekket vesentlige nedbøyninger. Siden taket (takkonstruksjon, taktekking og skorstein) kun er observert fra bakkenivå, er vurderingen begrenset av dette. Det er ikke sikkerhetsmessig forsvarlig å bevege seg ut på taket eller observere fra stige. Selv om det ikke er avdekket skader under befaringen, betyr ikke dette at det ikke foreligger skader som en besiktigelse på taket kan avdekke. Vær oppmerksom på denne risikoen. En undersøkelse av taket kan utføres av en fagperson under tilstrekkelige sikkerhetsforhold. Yttertaket mangler snøfangere og det er stedvis mye mosevekster. Det er ikke montert snøfangere. Bakgrunnen for dette er ikke kjent. Moseveksten kan ha sammenheng med fuktige og skyggefulle forhold, tilførsel av organisk materiale og begrenset rengjøring over tid. Mose alene dokumenterer ikke lekkasje eller svikt i taktekkingen. Dersom takets helning og overflate gjør at snø og is kan gli av, gir manglende snøfangere risiko for nedfall til arealene nedenfor. Risikoen må vurderes særlig ved innganger, gangarealer og uteplasser. Kraftig mosevekst kan holde på fukt, påvirke avrenningen ved skjøter og samle løst materiale i takrennene. Faktisk rasfare og eventuelle skader under mosen er ikke avklart. Snø- og isras kan medføre personskade og skade på takrenner, utstyr og andre verdier under taket. Moseveksten gir behov for vedlikehold og kan gjøre kontroll av takoverflaten vanskeligere. Dersom avrenningen hindres eller tekkingen har skader, kan det oppstå vanninntrengning og fuktskader i underliggende materialer. Slike lekkasjer eller følgeskader er ikke fastslått ut fra moseveksten alene. Det anbefales å få behovet for snøsikring vurdert av kvalifisert takfaglig person før perioder med snø og is. Vurderingen bør omfatte takhelning, tekketype, lokale snøforhold og bruken av arealene nedenfor. Mose bør fjernes skånsomt med metode tilpasset tekketype, tilstand og produsentens vedlikeholdsanvisning. Unngå hard skraping og høytrykksspyling som kan skade overflaten eller presse vann under tekkingen. Takrenner og nedløp bør renses, og tekkingen kontrolleres for sprekker, løse deler og skader etter rengjøring. Eventuelle skadde deler utbedres. - Terrasser og platting på terreng | Overbygget over terrassen er ikke tilstrekkelig avsluttet mot ytterveggen, slik at takplatene ikke hindrer vann i å komme inn på terrassen. Terrassen har synlig skeivhet, og terrassebordene viser tegn til grønske, slitasje og råteskader på endebordene. Fuktmerker i undertaket i overbygget terrasse. Vanninntrengningen vurderes å ha sammenheng med mangelfull tilslutning mellom takplatene og ytterveggen. Grønske og nedbrytning kan skyldes langvarig fuktbelastning og begrenset uttørking, mens slitasjen kan knyttes til alder, værpåvirkning og bruk. Skjevheten kan skyldes bevegelser i understøttelsen, deformasjoner i treverket eller svekkelser i bjelkelag og innfestinger. Den konkrete årsaken til skjevheten og råtens omfang er ikke avklart. Mangelfull tak–vegg-tilslutning gir fortsatt vannbelastning på terrassen og treverket ved overbygget. Eventuell vanninntrengning bak ytterkledningen må undersøkes; dette er ikke fastslått ut fra vann på terrassen alene. Vedvarende fukt kan bidra til videre råteutvikling. Grønske kan gjøre overflatene glatte. Skjevhet og eventuelt svekket treverk kan redusere stabiliteten og gi snublefare, men synlig skjevhet alene bekrefter ikke svikt i bærekonstruksjonen. Overbygget gir redusert beskyttelse mot nedbør, og terrassen har redusert brukskvalitet og økt vedlikeholdsbehov. Videre nedbrytning kan gi behov for utskifting av endebord og andre berørte deler. Dersom understøttelse eller bjelkelag er svekket, kan mer omfattende oppretting og reparasjon bli nødvendig. Skjulte råteskader eller skader i ytterveggen er ikke fastslått. Det anbefales å etablere et egnet overgangsbeslag med nødvendig tetting mellom takplatene og ytterveggen, tilpasset platetype og veggoppbygning, slik at vann ledes ut på taket uten å hindre veggens drenering. Tømrer eller takfaglig person bør kontrollere tilslutningen og samtidig undersøke understøttelse, bjelkelag og innfestinger før eventuell lokal oppretting av terrassen. Råteskadede endebord bør skiftes, og tilstøtende treverk kontrolleres når bordene fjernes. Grønske og smuss bør vaskes bort skånsomt med egnet terrasserens, og spalter holdes åpne for avrenning og uttørking. Friskt treverk kan overflatebehandles ved behov etter tilstrekkelig tørking og i henhold til produktanvisningen. Rengjøring og beising reparerer ikke råte eller konstruktive svakheter. Dersom terrassen gynger eller treverket gir etter, bør berørte partier ikke brukes før de er kontrollert og utbedret. Enkle lokale tiltak er bare tilstrekkelige dersom underliggende konstruksjon er intakt. - Fundamenter, grunnmur, drenering og fuktsikring | Det er opplyst om tidligere fuktskader i kjelleretasjen som følge av mangelfull eller sviktende drenering og fuktoppsug fra grunnen. Dreneringen vurderes ikke å fungere tilfredsstillende. Grunnmuren har stedvis sprekker vurdert som setningssprekker. Ved fuktsøk ble det registrert forhøyede utslag på samtlige undersøkte gulv og vegger i kjelleretasjen. Fuktindikasjonene kan skyldes dreneringssvikt, mangelfull fuktsikring og kapillært oppsug fra grunnen. Fuktsøk alene fastslår ikke fuktkilde eller fuktinnhold. Sprekkenes årsak og utvikling er uavklart; sammenheng med dreneringssvikten er ikke dokumentert. Fortsatt fukttilførsel kan gi økt oppfukting og skjulte skader. Sprekkene kan gi vanninntrengning og utvikle seg ved aktive setninger, men bekrefter ikke alene redusert bæreevne. Vedvarende fukt kan gi avskalling, saltutslag, lukt, mugg og råte i fuktømfintlige materialer. Aktive setninger kan gi ytterligere sprekker og skjevheter. Utbedringene kan bli omfattende; skjult skadeomfang er ikke fastslått. Få fuktforhold, drenering, utvendig fuktsikring og vannavledning undersøkt snarlig av fagperson. Utbedre dreneringssvikten og vurder kapillært oppsug særskilt, da ny drenering alene ikke nødvendigvis løser dette. Få sprekkene vurdert og følg utviklingen, med geoteknisk bistand ved mistanke om grunnbevegelser. Unngå undergraving av fundamentene og rent kosmetisk sprekkreparasjon før årsaken er avklart. Stans fukttilførselen, utbedre skadde materialer og dokumenter uttørking før tildekking. Ved rask sprekkutvikling eller nye deformasjoner må sikkerheten vurderes umiddelbart. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Bad 2. etasje - Vann- og avløpsledninger inkl. sluk | Vann- og avløpsledninger på badet oppført fra ca. 2011. Kraner og avløp i servantskapet ble funksjonstestet uten at det ble registrert lekkasje eller andre synlige funksjonsavvik. Synlige og tilgjengelige deler av innvendige vann- og avløpsrør vurderes å være forenlige med alder og normal bruk. Det ble imidlertid registrert eldre fuktmerker inne i servantskapet. Fuktmerkene tyder på tidligere fuktpåvirkning, for eksempel fra vannsøl eller lekkasje ved rørkoblinger, vannlås eller servant. Årsak, tidspunkt og eventuell tidligere utbedring er ikke avklart. Det ble ikke registrert lekkasje ved funksjonstesten. En enkel funksjonstest utelukker ikke mindre eller periodiske lekkasjer. Merkene alene bekrefter ikke pågående lekkasje, men gir usikkerhet om tidligere fuktpåvirkning og eventuelle skader i skapet eller bakliggende materialer. Ved gjentatt fuktpåvirkning kan det oppstå svelling, misfarging, lukt og nedbrytning av fuktømfintlige skapmaterialer, samt skade på tilstøtende konstruksjoner. Det kan bli behov for reparasjon eller utskifting av berørte deler. Omfanget av eventuelle materialskader er ikke fastslått. Det anbefales å følg skapet jevnlig for nye fuktmerker, drypp, svelling eller lukt. Ved tegn til aktiv lekkasje bør kvalifisert rørlegger kontaktes snarlig. Eventuelle skadede skapmaterialer utbedres etter at fuktkilden er avklart og stanset. - Bad 2. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Sanitærutstyr og innredning montert/oppført fra ca 2011. Badet inneholder servant med 1-greps blandebatteri og servantskap med laminerte skuffer, vegghengt speil, dusjhjørne med vegghengt dusj har 1-greps blandebatteri og svingbare glassdører, WC med innebygd sisterne og opplegg for vaskemaskin. Sanitærutstyr og innredning vurderes å være forenlig med alder, men har noe bruksslitasje. Den registrerte slitasjen vurderes å skyldes normal bruk, rengjøring og aldring over tid. Videre slitasje kan gi redusert funksjon og økt vedlikeholdsbehov. Skjulte svekkelser i tilkoblinger og pakninger kan ikke utelukkes ved visuell kontroll alene. Slitasjen kan redusere utstyrets og innredningens estetiske og bruksmessige kvalitet og medføre behov for justering, reparasjon eller utskifting av enkelte deler. Dersom lekkasje senere oppstår, kan innredning og tilstøtende materialer få fuktskader. Det anbefales normalt vedlikehold og jevnlig kontroll av sanitærutstyr, innredning og synlige tilkoblinger. Vannsøl bør tørkes opp, og slitte eller løse deler justeres, repareres eller skiftes ved behov. Ved lekkasje, svelling eller redusert funksjon bør relevant fagperson kontaktes. Bruksslitasjen alene tilsier ikke behov for full utskifting. - Bad 2. etasje - Dokumentasjon for våtrom | Krav til dokumentasjon for oppføring av bad/våtrom som FDV-dokumentasjon, kontroll- og sjekklister, Sintef teknisk godkjenning for prefabrikerte baderomsmoduler, uavhengig kontroll (ved søknadspliktig tiltak) og bildedokumentasjon. Badet er opplyst å være oppført som egeninnsats rundt 2011. Det foreligger ingen dokumentasjon eller FDV-dokumentasjon for oppføringen. Opplysninger om oppføringstidspunkt og egeninnsats er ikke underbygget med utførelsesdokumentasjon. Produktvalg, oppbygning, membranarbeider, sluktilslutning og kontroll av arbeidene kan derfor ikke etterprøves fullt ut. Egeninnsats er ikke i seg selv bevis på feil utførelse. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om skjulte løsninger, tettesjikt og tilslutninger samt riktig vedlikehold. Eventuelle utførelsesfeil eller svekkelser kan ikke avklares gjennom dokumentasjon. Fravær av dokumentasjon alene bekrefter ikke lekkasje eller skade. Badets tekniske utførelse og vedlikeholdsbehov har et begrenset dokumentasjonsgrunnlag. Dersom tettesjikt eller rørtilslutninger svikter, kan det oppstå lekkasje og fuktskader i underliggende eller tilstøtende konstruksjoner, med behov for utbedring eller rehabilitering. Slike skader er ikke fastslått ut fra dokumentasjonsmangelen alene. Undersøk om kvitteringer, produktopplysninger, bilder eller annen dokumentasjon kan fremskaffes fra hjemmelshaver, tidligere eier eller eventuelle fagforetak som har deltatt. Innhent tilgjengelige vedlikeholdsanvisninger for identifiserte produkter. Badets utførelse og registrerte avvik bør vurderes av kvalifisert våtromsfaglig person, med kontroll av sluk, gjennomføringer og tilgjengelige tilslutninger. Behov for videre undersøkelser eller rehabilitering må vurderes ut fra faktisk tilstand, ikke egeninnsats alene. Ved tegn til lekkasje, lukt, misfarging eller fukt bør forholdet undersøkes snarlig. - Bad 1. etasje - Overflater vegger og himling | Vegger: Fliser. Tak/himling: Malte plater. Veggfliser og tak/himling vurderes i hovedsak å være forenlige med alder og bruk. Det er imidlertid registrert nivåforskjeller mellom enkelte fliser, bom under flere fliser og noe gulning av fugene. Nivåforskjellene kan skyldes ujevnheter i underlaget eller ulik limtykkelse og tilpasning ved flisleggingen. Bomlyd kan skyldes mangelfull limdekning eller svekket vedheft mellom sjiktene, men hullyd alene fastslår ikke at flisene sitter løst. Gulningen kan ha sammenheng med aldring, bruk og avleiringer. De konkrete årsakene er ikke avklart. Dersom bomlyden skyldes svekket vedheft, kan fliser løsne og fuger eller fliser sprekke. Forholdene gir redusert estetisk kvalitet og kan medføre behov for vedlikehold eller lokal utbedring. Ved faktisk vedheftsbrudd kan veggfliser løsne og falle ned. Dersom det samtidig foreligger svikt i tettesjiktet, kan vann trenge inn i konstruksjonen og medføre fuktskader og mer omfattende utbedring. Slik svikt eller skjulte skader er ikke fastslått ut fra de beskrevne overflateavvikene. Det anbefales å få omfanget av bom og nivåforskjeller vurdert av kvalifisert våtromsfaglig person, særlig om flisene har bevegelse, sprekker eller tegn til løs vedheft. Løse fliser bør sikres og utbedres snarlig. Eventuell utskifting må utføres uten å skade underliggende tettesjikt. Gulnede fuger bør først rengjøres skånsomt med et middel egnet for aktuell fuge- og flistype; skadde fuger utbedres ved behov. Følg overflatene for videre sprekkdannelse, løse fliser, lukt eller tegn til fukt. Behovet for mer omfattende tiltak bør avgjøres etter nærmere kontroll. - Bad 1. etasje - Vann- og avløpsledninger inkl. sluk | Vann- og avløpsledninger på badet oppført i ca 2011. Kraner og avløp i servantskapet ble funksjonstestet uten at det ble registrert lekkasje eller andre synlige funksjonsavvik. Synlige og tilgjengelige deler av innvendige vann- og avløpsrør vurderes å være forenlige med alder og normal bruk. Rørinstallasjonene på badet er imidlertid opplyst å være utført som egeninnsats. Opplysningen om egeninnsats gir behov for å avklare arbeidets omfang og hvilken utførelses- og kontrolldokumentasjon som foreligger. Vurderingen er begrenset til synlige og tilgjengelige rørdeler og enkel funksjonstest. Egeninnsats er ikke i seg selv bevis på feil utførelse. En enkel funksjonstest utelukker ikke mindre eller periodiske lekkasjer, feil ved skjulte koblinger eller mangelfull innfesting og avrenning. Dersom utførelsen ikke kan etterprøves, foreligger det usikkerhet om skjulte rørføringer, tilkoblinger og håndtering av eventuelt lekkasjevann. Det ble ikke registrert slike avvik ved den beskrevne kontrollen. Dersom det senere oppstår lekkasje eller avløpssvikt, kan det medføre vann- og fuktskader på servantskap, gulv, vegger og tilstøtende konstruksjoner. Det kan bli behov for reparasjon eller omlegging av røropplegget og utbedring av følgeskader. Opplysningen om egeninnsats alene gir ikke grunnlag for å fastslå at slike feil eller skader foreligger. Det anbefales å innhente opplysninger om hvilke rørarbeider som er utført som egeninnsats, samt tilgjengelige bilder, produktopplysninger og dokumentasjon på tetthetskontroll. Kvalifisert rørlegger bør vurdere utførelsen og behovet for videre kontroll, særlig koblinger, innfesting, avløpsfall og lekkasjehåndtering. Eventuelle påviste avvik utbedres og dokumenteres. Synlige rør, koblinger og vannlåser bør følges jevnlig for drypp, fuktmerker, lukt og treg avrenning. Ved lekkasje eller funksjonsavvik bør rørlegger kontaktes snarlig. Egeninnsats alene tilsier ikke full utskifting av røropplegget. - Bad 1. etasje - Ventilasjon | Avtrekk på badet via elektriske baderomsviften fra ca 2011. Den elektriske baderomsviften er kun visuelt inspisert. Det er ikke utført måling av luftmengde eller detaljert funksjonstest. Viften vurderes å ha nådd sin forventede tekniske levetid. Det er samtidig registrert utilstrekkelig luftespalte mellom baderomsdøren og dørterskelen. Viftens alder tilsier at alders- og bruksslitasje må forventes. Den begrensede kontrollen gir ikke grunnlag for å fastslå viftens kapasitet eller fulle funksjon. Luftespalten under døren gir utilstrekkelig overstrømning av luft når døren er lukket. Eventuelle andre tilluftsløsninger må avklares. Viftens alder gir økt risiko for redusert kapasitet og driftsstans. Mangelfull tilluft kan begrense avtrekkets effekt og borttransporten av fuktig luft. Dette kan øke risikoen for høy luftfuktighet, kondens, lukt og muggvekst. Faktisk luftmengde og eventuell funksjonssvikt er ikke dokumentert ved den visuelle kontrollen. Dersom luftutskiftingen er utilstrekkelig over tid, kan det oppstå misfarging, lukt, svertesopp og økt fuktbelastning på overflater, fuger og innredning. Dette kan gi redusert inneklima, økt vedlikeholdsbehov og fuktrelaterte skader på fuktømfintlige materialer. Aldersrelatert svikt kan medføre behov for utskifting av viften på kort varsel. Slike skader eller driftsavvik er ikke fastslått gjennom den beskrevne kontrollen. Det anbefales å få viften og avtrekkskanalen kontrollert av kvalifisert fagperson, herunder funksjonstest, måling av luftmengde og vurdering av behov for rengjøring eller utskifting. På grunn av nådd forventet teknisk levetid bør utskifting planlegges. Tilstrekkelig tilluft bør sikres gjennom dimensjonert luftespalte under døren eller annen egnet overstrømningsløsning. Dørterskelens funksjon som sikring mot vannavrenning må bevares. Løsningen bør tilpasses boligens øvrige ventilasjon, og luftmengde og funksjon kontrolleres etter tiltak. Inntil utbedring bør badet luftes godt etter bruk og vannsøl tørkes opp. Ved vedvarende kondens, lukt eller muggvekst bør forholdet undersøkes nærmere. - Bad 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Sanitærutstyr og innredning montert/oppført i ca 2011. Badet inneholder 2 stk servanter med 2-greps blandebatterier og servantskap med laminerte skuffer, vegghengt speil, dusjhjørne med vegghengt dusj har 1-greps blandebatteri og svingbare glassdører, badekar og WC med innebygd sisterne. Sanitærutstyr og innredning på badet vurderes å være i normal stand, sett i forhold til alder og bruk, men har noe bruksslitasje. Den registrerte bruksslitasjen vurderes å skyldes normal bruk, rengjøring og aldring over tid. Videre slitasje kan medføre redusert funksjon og økt vedlikeholdsbehov. Slitasjen alene gir ikke grunnlag for å fastslå lekkasje eller skjulte skader. Skjulte svekkelser i tilkoblinger og pakninger kan likevel ikke utelukkes ved visuell kontroll alene. Bruksslitasjen kan redusere utstyrets og innredningens estetiske og bruksmessige kvalitet og gi behov for justering, reparasjon eller utskifting av enkelte deler. Dersom lekkasje senere oppstår, kan innredning og tilstøtende materialer få fuktskader. Det anbefales normalt vedlikehold og jevnlig kontroll av sanitærutstyr, innredning og synlige tilkoblinger. Vannsøl bør tørkes opp fortløpende, og slitte eller løse deler justeres, repareres eller skiftes ved behov. Ved lekkasje, svelling eller redusert funksjon bør kvalifisert rørlegger eller annen relevant fagperson kontaktes. Bruksslitasjen alene tilsier ikke behov for full utskifting. - Bad 1. etasje - Innfelte / gjennomgående installasjoner mot kald sone | Rørgjennomføringer i vegg og veggventil oppført i ca 2011. Det er ikke registrert veggspalte i innkassingen rundt sisternen og rørgjennomføringen. Det trekker kaldt fra veggventilen i dusjsonen, og det er opplyst om kuldebro i området. Rørarbeidene er opplyst å være utført som egeninnsats. Innkassingen mangler synlig spalte, og det må avklares om eventuell lekkasje fra sisternen og skjulte rørtilkoblinger synliggjøres gjennom en annen egnet løsning. Den kalde trekken kan skyldes innstrømming av uteluft gjennom ventilen. Mangelfull isolasjon eller lufttetting rundt ventilen kan også bidra, men trekk alene fastslår ikke en konstruktiv kuldebro. Opplysningen om egeninnsats gir behov for å avklare utførelsen og tilgjengelig kontrolldokumentasjon; den er ikke i seg selv bevis på feil. Dersom innkassingen ikke har en egnet løsning for synliggjøring og bortledning av lekkasjevann, kan lekkasjer forbli skjulte og påvirke omkringliggende materialer. Kalde overflater ved ventilen kan gi kondens ved høy luftfuktighet. Eventuell utetthet rundt gjennomføringen mot kald sone kan også føre fuktig inneluft inn i konstruksjonen. Lekkasje eller skjulte fuktskader er ikke fastslått ut fra de beskrevne forholdene. Ved skjult lekkasje eller vedvarende kondens kan det oppstå misfarging, lukt, muggvekst og nedbrytning av fuktømfintlige materialer i innkassingen og tilstøtende konstruksjoner. Det kan bli behov for åpning, uttørking og utskifting av berørte materialer. Den kalde trekken gir redusert komfort ved dusjing, og en eventuell kuldebro eller luftlekkasje kan bidra til varmetap og kalde overflater. Det anbefales å få sisternen, rørtilkoblingene og innkassingens lekkasjesikring kontrollert av kvalifisert rørlegger og våtromsfaglig person. Avklar om hulrommet er vanntett, om lekkasjevann synliggjøres og ledes ut til våtromsgulvet og sluket, og om installasjonene er tilgjengelige for vedlikehold. Dersom egnet lekkasjeåpning eller annen dokumentert løsning mangler, bør dette etableres fagmessig uten å skade tettesjiktet. Innhent tilgjengelig dokumentasjon på rørarbeidene. Veggventilens funksjon, isolasjon og luft- og damptetting rundt gjennomføringen bør undersøkes av relevant fagperson. Eventuelle svakheter utbedres, og trekkreduserende tiltak må tilpasses ventilasjonsbehovet; ventilen bør ikke tettes igjen uten at nødvendig luftutskifting ivaretas. Ved tegn til lekkasje, kondens, lukt eller fukt bør skadeomfanget undersøkes og årsaken stanses snarlig. - Bad 1. etasje - Dokumentasjon for våtrom | Krav til dokumentasjon for oppføring av bad/våtrom som FDV-dokumentasjon, kontroll- og sjekklister, Sintef teknisk godkjenning for prefabrikerte baderomsmoduler, uavhengig kontroll (ved søknadspliktig tiltak) og bildedokumentasjon. Badet er opplyst å være oppført som egeninnsats rundt 2011. Det foreligger ingen dokumentasjon eller FDV-dokumentasjon for oppføringen. Opplysninger om oppføringstidspunkt og egeninnsats er ikke underbygget med utførelsesdokumentasjon. Produktvalg, oppbygning, membranarbeider, sluktilslutning og kontroll av arbeidene kan derfor ikke etterprøves fullt ut. Egeninnsats er ikke i seg selv bevis på feil utførelse. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om skjulte løsninger, tettesjikt og tilslutninger samt riktig vedlikehold. Eventuelle utførelsesfeil eller svekkelser kan ikke avklares gjennom dokumentasjon. Fravær av dokumentasjon alene bekrefter ikke lekkasje eller skade. Badets tekniske utførelse og vedlikeholdsbehov har et begrenset dokumentasjonsgrunnlag. Dersom tettesjikt eller rørtilslutninger svikter, kan det oppstå lekkasje og fuktskader i underliggende eller tilstøtende konstruksjoner, med behov for utbedring eller rehabilitering. Slike skader er ikke fastslått ut fra dokumentasjonsmangelen alene. Undersøk om kvitteringer, produktopplysninger, bilder eller annen dokumentasjon kan fremskaffes fra hjemmelshaver, tidligere eier eller eventuelle fagforetak som har deltatt. Innhent tilgjengelige vedlikeholdsanvisninger for identifiserte produkter. Badets utførelse og registrerte avvik bør vurderes av kvalifisert våtromsfaglig person, med kontroll av sluk, gjennomføringer og tilgjengelige tilslutninger. Behov for videre undersøkelser eller rehabilitering må vurderes ut fra faktisk tilstand, ikke egeninnsats alene. Ved tegn til lekkasje, lukt, misfarging eller fukt bør forholdet undersøkes snarlig. - Bad kjelleretasje - Overflater vegger og himling | Vegger: Fliser. Tak/himling: Malte plater. Det er registrert nivåforskjeller mellom veggflisene, gulnede fuger, sprekker i silikonfugene og bomlyd under enkelte fliser i dusjsonen. Nivåforskjellene kan skyldes ujevnt underlag eller ulik limtykkelse og tilpasning ved flisleggingen. Gulningen kan ha sammenheng med aldring, bruk og avleiringer. Sprekkene i silikonfugene kan skyldes aldring, bevegelser i overgangene eller mangelfull vedheft. Bomlyden kan skyldes hulrom eller svekket vedheft mellom sjiktene, men fastslår ikke alene at flisene sitter løst. Sprekker i silikonfugene kan gi økt vannbelastning bak overflatene i dusjsonen. Dersom bomlyden skyldes svekket vedheft, kan fliser løsne og fliser eller fuger sprekke. Overflateavvikene bekrefter ikke i seg selv svikt i membranen. Tilstanden til det skjulte tettesjiktet kan ikke fastslås ved visuell kontroll av overflatene alene. Forholdene gir redusert estetisk kvalitet og økt vedlikeholdsbehov. Ved faktisk vedheftsbrudd kan veggfliser løsne og falle ned. Dersom det samtidig foreligger utettheter i tettesjiktet, kan vann trenge inn i veggkonstruksjonen og medføre misfarging, lukt, muggvekst og nedbrytning av fuktømfintlige materialer. Dette kan gi behov for mer omfattende utbedring. Membransvikt eller skjulte følgeskader er ikke fastslått ut fra de beskrevne overflateavvikene. Det anbefales å få flisene med bomlyd og nivåforskjellene vurdert av kvalifisert våtromsfaglig person, særlig med hensyn til bevegelse, sprekkdannelse og løs vedheft. Løse fliser bør sikres og utbedres snarlig uten å skade underliggende tettesjikt. Sprukne silikonfuger bør fjernes og erstattes med egnet elastisk fugemasse for våtrom, etter kontroll av underlag og overganger. Ny silikonfuge er vedlikehold av overflaten og erstatter ikke reparasjon av et sviktende tettesjikt. Gulnede fuger bør rengjøres skånsomt med middel egnet for aktuell fuge- og flistype, og skadde fuger utbedres ved behov. Inntil sprekkene er utbedret bør direkte vannbelastning på de berørte overgangene begrenses. Ved lukt, fuktmerker, videre sprekkdannelse eller løse fliser bør det gjennomføres nærmere undersøkelser. Behov for rehabilitering vurderes ut fra kontrollresultatene. - Bad kjelleretasje - Vann- og avløpsledninger inkl. sluk | Vann- og avløpsledninger på badet oppført i ca 2011. Kraner og avløp i servantskapet ble funksjonstestet uten registrert lekkasje eller andre synlige funksjonsavvik. Synlige og tilgjengelige vann- og avløpsrør på badet vurderes å være av eldre dato. Rørmonteringen er opplyst å være utført som egeninnsats. Rørinstallasjonen er eldre, og alders- og bruksslitasje må forventes. Omfanget av egeninnsatsen og tilgjengelig utførelses- og kontrolldokumentasjon bør avklares. Egeninnsats er ikke i seg selv bevis på feil utførelse. Alder gir økt risiko for svekkede rør, pakninger og skjøter, lekkasje og tilstopping. Enkel funksjonstest utelukker ikke mindre eller periodiske lekkasjer eller feil i skjulte rørføringer. Slike avvik ble ikke registrert ved den beskrevne kontrollen. Eventuell rør- eller avløpssvikt kan medføre vann- og fuktskader på innredning og tilstøtende konstruksjoner, lukt og driftsproblemer, med behov for reparasjon eller utskifting. Pågående lekkasje eller skjulte skader er ikke fastslått. Innhent opplysninger om rørenes alder, materialtype, utført egeninnsats og eventuell tetthetskontroll. Kvalifisert rørlegger bør vurdere koblinger, innfesting, avløpsfall, lekkasjehåndtering og behov for videre kontroll eller oppgradering. Påviste avvik bør utbedres og dokumenteres. Følg synlige rør og vannlåser for drypp, fuktmerker, korrosjon, lukt og treg avrenning. Ved lekkasje eller funksjonsavvik bør rørlegger kontaktes snarlig. Egeninnsats alene tilsier ikke full utskifting. - Bad kjelleretasje - Ventilasjon | Avtrekk på badet via elektriske baderomsviften fra ca 2011. Den elektriske baderomsviften er kun visuelt inspisert, uten måling av luftmengde eller nærmere funksjonskontroll. Viften vurderes å være forenlig med alder, men avtrekket er ført til gangen og ikke til det fri. Viften er montert lavt på veggen, og det mangler tilstrekkelige luftespalter mellom tersklene og baderomsdørene. Ventilasjonsløsningen fører avtrekksluften til gangen i stedet for ut av boligen. Lav vifteplassering og utilstrekkelig overstrømning ved dørene gir behov for nærmere vurdering av luftutskiftingen. Faktisk luftmengde og viftens fulle funksjon er ikke dokumentert. Fuktig luft fra badet kan spres til gangen og øvrige rom. Mangelfull tilluft ved lukkede dører kan begrense avtrekkets effekt. Dette gir risiko for høy luftfuktighet, kondens, lukt og muggvekst. Vifteplasseringens betydning for kapasiteten er ikke avklart. Utilstrekkelig borttransport av fukt kan gi redusert inneklima, misfarging, lukt, svertesopp og økt vedlikeholdsbehov på badet og i tilstøtende rom. Ved langvarig fuktbelastning kan fuktømfintlige materialer skades. Slike følgeskader er ikke fastslått ut fra ventilasjonsforholdene alene. Ventilasjonsfaglig person bør kontrollere viften og etablere egnet avtrekk til det fri, tilpasset boligens øvrige ventilasjon. Viftens plassering bør vurderes og endres ved behov. Sikre tilstrekkelig tilluft via dimensjonerte luftespalter under baderomsdørene eller annen egnet overstrømningsløsning, uten å svekke tersklenes sikring mot vannavrenning. Etter tiltak bør funksjon og luftmengde kontrolleres. Inntil utbedring bør badet luftes godt etter bruk og våte overflater tørkes. Ved kondens, vedvarende lukt eller muggvekst bør berørte områder undersøkes nærmere. - Bad kjelleretasje - Innfelte / gjennomgående installasjoner mot kald sone | Rørgjennomføringer i vegg og veggventil oppført i ca 2011. Det trekker kaldt fra veggventilen som har en kuldebro. Trekken kan skyldes innstrømming av kald uteluft gjennom ventilen. Mangelfull isolasjon eller lufttetting rundt gjennomføringen kan også bidra til kalde overflater. Kalde overflater kan gi kondens ved høy luftfuktighet. Dersom gjennomføringen er utett mot konstruksjonen, kan fuktig inneluft trenge inn og gi skjult fuktpåvirkning. Trekken gir redusert komfort. En eventuell kuldebro eller luftlekkasje kan bidra til varmetap. Ved vedvarende kondens kan misfarging, lukt, muggvekst og materialskader oppstå. Slike følgeskader er ikke fastslått ut fra trekken alene. Relevant fagperson bør kontrollere ventilens funksjon samt isolasjon, luft- og damptetting rundt gjennomføringen. Påviste svakheter bør utbedres, og egnet trekkreduserende løsning vurderes uten å redusere nødvendig luftutskifting. Ventilen bør ikke tettes igjen uten at ventilasjonsbehovet ivaretas. Ved kondens, lukt, misfarging eller fukt bør berørte materialer undersøkes nærmere. - Bad kjelleretasje - Dokumentasjon for våtrom | Krav til dokumentasjon for oppføring av bad/våtrom som FDV-dokumentasjon, kontroll- og sjekklister, Sintef teknisk godkjenning for prefabrikerte baderomsmoduler, uavhengig kontroll (ved søknadspliktig tiltak) og bildedokumentasjon. Badet er opplyst å være oppført som egeninnsats rundt 2011. Det foreligger ingen dokumentasjon eller FDV-dokumentasjon for oppføringen. Opplysninger om oppføringstidspunkt og egeninnsats er ikke underbygget med utførelsesdokumentasjon. Produktvalg, oppbygning, membranarbeider, sluktilslutning og kontroll av arbeidene kan derfor ikke etterprøves fullt ut. Egeninnsats er ikke i seg selv bevis på feil utførelse. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om skjulte løsninger, tettesjikt og tilslutninger samt riktig vedlikehold. Eventuelle utførelsesfeil eller svekkelser kan ikke avklares gjennom dokumentasjon. Fravær av dokumentasjon alene bekrefter ikke lekkasje eller skade. Badets tekniske utførelse og vedlikeholdsbehov har et begrenset dokumentasjonsgrunnlag. Dersom tettesjikt eller rørtilslutninger svikter, kan det oppstå lekkasje og fuktskader i underliggende eller tilstøtende konstruksjoner, med behov for utbedring eller rehabilitering. Slike skader er ikke fastslått ut fra dokumentasjonsmangelen alene. Undersøk om kvitteringer, produktopplysninger, bilder eller annen dokumentasjon kan fremskaffes fra hjemmelshaver, tidligere eier eller eventuelle fagforetak som har deltatt. Innhent tilgjengelige vedlikeholdsanvisninger for identifiserte produkter. Badets utførelse og registrerte avvik bør vurderes av kvalifisert våtromsfaglig person, med kontroll av sluk, gjennomføringer og tilgjengelige tilslutninger. Behov for videre undersøkelser eller rehabilitering må vurderes ut fra faktisk tilstand, ikke egeninnsats alene. Ved tegn til lekkasje, lukt, misfarging eller fukt bør forholdet undersøkes snarlig. - Kjøkken 2. etasje | På befaringstidspunktet ble det utført fuktsøk på tilfeldig utvalgte steder på vegger og gulv. Det ble registrert normale verdier, og det ble ikke avdekket indikasjoner på unormale fuktforhold i de kontrollerte områdene. Hvitevarer er ikke funksjonstestet under befaringen. Hjemmelshaver opplyser at det ikke er kjent med avvik ved hvitevarene. Sokkel på kjøkkeninnredningen ble ikke demontert for å inspisere under på befaringstidspunktet. Årsak: Demontering av sokkelen er ikke vanlig praksis, da demontering av fastmonterte deler kan medføre til skader. Risiko: Det kan være risiko for eventuelle feil og mangler som ikke ble avdekket på befaringstidspunktet. Konsekvens: Forholdet kan medføre til behov for utbedring dersom det viser seg å foreligge skjulte skader. Anbefalt tiltak: Det anbefales å vurdere å utføre nærmere undersøkelser ved åpning eller demontering av sokkelen, gjort av fagperson, for å avklare årsak og eventuelt behov for utbedring hvis det oppdages avvik som ikke ble avdekket under befaringstidspunktet. Det mangler komfyrvakt og Waterguard med sensor under kjøkkenbenken. Benkeplaten viser noe bruksslitasje og mindre fuktmerker, men vurderes å være forenlig med kjøkkenets alder og normale bruk. Komfyrvakt og automatisk lekkasjestopper med sensor under kjøkkenbenken er ikke installert. Benkeplatens bruksslitasje og mindre fuktmerker vurderes å ha sammenheng med normal bruk og fuktbelastning over tid. Fuktmerkene alene gir ikke grunnlag for å fastslå pågående lekkasje. Uten komfyrvakt mangler automatisk utkobling ved farlig overoppheting eller tørrkoking. Uten automatisk lekkasjestopper kan en vannlekkasje under kjøkkenbenken fortsette til den oppdages og vannet stenges manuelt. Fortsatt fuktbelastning på slitte partier, kanter og skjøter i benkeplaten kan gi videre skadeutvikling. Overoppheting eller tørrkoking kan føre til branntilløp og brann. En uoppdaget vannlekkasje kan medføre vann- og fuktskader på innredning, gulv og tilstøtende konstruksjoner. Benkeplaten kan få økt misfarging, svelling eller redusert brukskvalitet ved fortsatt fuktpåvirkning. Pågående lekkasje eller skjulte følgeskader er ikke fastslått ut fra de beskrevne fuktmerkene. Det anbefales å ettermontere komfyrvakt tilpasset komfyren eller koketoppen. Fast tilkobling skal utføres av registrert elektrovirksomhet. Kvalifisert rørlegger bør montere Waterguard eller tilsvarende automatisk lekkasjestopper med sensor under kjøkkenbenken og ved øvrige relevante lekkasjepunkter. Funksjon og sensorplassering bør kontrolleres og dokumenteres. Om manglende sikring også utgjør et kravavvik, må avklares ut fra installasjonstidspunkt, senere endringer og regelverket som gjelder for tiltaket. Benkeplaten bør vedlikeholdes etter materialets anvisninger, vannsøl tørkes opp og skjøter og kanter kontrolleres. Ved nye fuktmerker, svelling eller lekkasje bør fuktkilden undersøkes. Bruksslitasjen og de mindre fuktmerkene alene tilsier ikke full utskifting av benkeplaten. - Kjøkken 1. etasje | På befaringstidspunktet ble det utført fuktsøk på tilfeldig utvalgte steder på vegger og gulv. Det ble registrert normale verdier, og det ble ikke avdekket indikasjoner på unormale fuktforhold i de kontrollerte områdene. Hvitevarer er ikke funksjonstestet under befaringen. Hjemmelshaver opplyser at det ikke er kjent med avvik ved hvitevarene. Sokkel på kjøkkeninnredningen ble ikke demontert for å inspisere under på befaringstidspunktet. Årsak: Demontering av sokkelen er ikke vanlig praksis, da demontering av fastmonterte deler kan medføre til skader. Risiko: Det kan være risiko for eventuelle feil og mangler som ikke ble avdekket på befaringstidspunktet. Konsekvens: Forholdet kan medføre til behov for utbedring dersom det viser seg å foreligge skjulte skader. Anbefalt tiltak: Det anbefales å vurdere å utføre nærmere undersøkelser ved åpning eller demontering av sokkelen, gjort av fagperson, for å avklare årsak og eventuelt behov for utbedring hvis det oppdages avvik som ikke ble avdekket under befaringstidspunktet. Kjøkkeninnredningen har alders- og bruksslitasje med slitasjemerker og mindre merker i overflatene. Det ble registrert lekkasje fra vannrør under kjøkkenbenken. Det er opplyst at lekkasjen skal utbedres før salg. Utbedring er ikke dokumentert på befaringstidspunktet. Overflateslitasjen vurderes å skyldes normal aldring, bruk, rengjøring og mekanisk belastning over tid. Det ble påvist lekkasje fra vannrør under kjøkkenbenken. Lekkasjen kan skyldes utett kobling, svekket pakning eller skade på røret, men den konkrete årsaken er ikke avklart. Pågående lekkasje gir risiko for fortsatt oppfukting av skap, gulv og tilstøtende konstruksjoner. Vann kan trenge inn i skjulte områder før skaden blir synlig. Slitte overflater kan være mer utsatt for fuktopptak og videre skadeutvikling. Opplysningen om planlagt utbedring reduserer ikke risikoen før lekkasjen faktisk er stanset og utførelsen kontrollert. Kjøkkeninnredningen har redusert estetisk kvalitet og kan ha behov for lokal utbedring. Lekkasjen kan medføre svelling, deformasjon, misfarging, lukt, muggvekst og nedbrytning av fuktømfintlige materialer. Det kan bli behov for uttørking, åpning av konstruksjoner og utskifting av skadde deler. Omfanget av eventuelle følgeskader er ikke fastslått. Lekkasjen bør stanses og utbedres snarlig av kvalifisert rørlegger, ikke utsettes til salgstidspunktet. Vanntilførselen til det berørte røret bør stenges inntil reparasjon dersom lekkasjen fortsatt pågår. Rør, koblinger og pakninger bør kontrolleres, og tetthet og funksjon kontrolleres etter reparasjon. Skapbunn, gulv og tilstøtende materialer bør undersøkes for fukt og skader, med egnede fuktmålinger og nærmere undersøkelser ved behov. Berørte materialer må tørkes og eventuelle skadde deler utbedres eller skiftes før tildekking. Det anbefales å innhente dokumentasjon på reparasjon, etterkontroll og eventuell skadeutbedring før salg, og oppdatere rapporten når arbeidet er dokumentert. Overflateslitasjen følges opp med normalt vedlikehold og lokal utbedring ved behov; mindre merker alene tilsier ikke full utskifting av kjøkkeninnredningen. - Loft | Ved befaringen ble inspeksjonen kun utført fra stige opp gjennom takluken, da loftet ikke har gangbart gulv. Det ble registrert manglende lufting, isolasjon svært nær undertaket, avleiringer omtalt som saltutslag på undertaket og spor etter mus på isolasjonen. Vurderingen er begrenset til områdene som var synlige fra inspeksjonspunktet. Inspeksjonsbegrensningen skyldes manglende gangbart gulv. Isolasjonens plassering kan begrense nødvendig luftpassasje ved undertaket og raftet. Takets oppbygning og forutsatte lufteløsning er ikke avklart. Avleiringene på undertaket kan være knyttet til tidligere eller pågående fuktpåvirkning, men materialtype, avleiringenes art og fuktkilde må undersøkes før årsaken fastslås. Musesporene viser tidligere eller mulig pågående aktivitet; inngangspunkter og omfang er ikke avklart. Mangelfull lufting og begrenset luftpassasje kan redusere uttørkingen og øke risikoen for kondens og fuktbelastning, særlig ved luftlekkasjer fra oppvarmede rom. Mus kan skade eller forurense isolasjon og andre materialer. Den begrensede inspeksjonen innebærer at skader og avvik utenfor synsfeltet ikke kan utelukkes. Avleiringene alene bekrefter ikke aktiv lekkasje, og musespor alene bekrefter ikke aktiv bestand. Ved vedvarende fukt kan undertak og trekonstruksjoner få misfarging, muggvekst, råte og redusert levetid, med behov for utbedring. Fuktig, skadet eller forurenset isolasjon kan gi redusert isolasjonsevne og lukt og kreve lokal utskifting. Omfanget av eventuelle fukt-, råte- eller gnagerskader er ikke fastslått gjennom inspeksjonen fra takluken. Det anbefales snarlig nærmere kontroll av kvalifisert bygningsfaglig person etter etablering av sikker inspeksjonsadkomst, uten å tråkke på himling eller ubeskyttet isolasjon. Kontrollen bør omfatte takets oppbygning, undertakets materialtype, lufting ved raft, møne eller gavler, isolasjonens plassering samt luft- og damptetting ved loftsluke og gjennomføringer. Nødvendig luftpassasje bør etableres eller gjenopprettes med løsninger tilpasset taktypen, for eksempel vindavledere og justering av isolasjonen. Lufting av selve loftsrommet må vurderes opp mot om taket er prosjektert med luftet eller uluftet loft. Avleiringene bør undersøkes og fukt måles med egnet metode; taktekking, beslag og gjennomføringer kontrolleres ved mistanke om lekkasje. Fuktkilden må håndteres og berørte materialer tørkes, rengjøres eller skiftes etter påvist behov. Skadedyrfaglig person bør kartlegge museaktivitet og inngangspunkter, sikre åpninger uten å blokkere nødvendig lufting og vurdere forsvarlig rengjøring og utskifting av skadet eller forurenset isolasjon. Loftet bør følges opp etter tiltak, særlig i kalde perioder og etter nedbør. - Ildsteder og skorsteiner | Skorsteinen og peisovnen vurderes å være uten synlige skader eller vesentlige avvik på befaringstidspunktet. Vurderingen er begrenset til en visuell inspeksjon av synlige og tilgjengelige deler. Det er ikke utført røyktrykkprøving, kamerakontroll eller andre funksjonsundersøkelser av skorstein og ildsted. Undertegnede bygningssakkyndige har ikke særskilt fagkompetanse til å vurdere om skorstein og ildsted er i forskriftsmessig stand. Eventuelle skjulte feil eller mangler kan derfor ikke utelukkes. For en nærmere vurdering av tilstand, brannsikkerhet og gjeldende krav anbefales det å kontakte lokalt brann- og feiervesen. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på feiing eller tilsyn av skorsteinen. Dokumentasjon på tidligere feiing og tilsyn er ikke fremlagt. Tidspunkt for siste feiing og tilsyn, eventuelle merknader og oppfølging av disse er derfor ikke avklart. Manglende dokumentasjon er ikke i seg selv bevis på at feiing eller tilsyn ikke er gjennomført. Den visuelle kontrollen gir ikke grunnlag for å bekrefte skorsteinens innvendige tilstand eller behovet for feiing. Eventuelle avleiringer, utettheter eller tidligere tilsynsmerknader kan forbli uavklart. Manglende dokumentasjon alene gir ikke grunnlag for å fastslå økt brannfare eller teknisk svikt. Dokumentasjonsmangelen gir et begrenset grunnlag for å vurdere tidligere vedlikehold og kontroll av fyringsanlegget. Dersom nærmere kontroll avdekker avvik, kan det bli behov for feiing, reparasjon eller begrensning av bruken inntil forholdene er utbedret. Det er ikke påvist slike tekniske avvik ved den beskrevne visuelle kontrollen. Det anbefales å innhente opplysninger om siste feiing og tilsyn samt eventuelle rapporter og merknader fra hjemmelshaver eller lokalt brann- og feiervesen. Avklar om tidligere avvik er lukket, og om det er behov for ny feiing eller kontroll. Feiing og tilsyn følges opp etter vurdert behov, ikke et antatt fast intervall. Dokumentasjonen bør oppbevares sammen med boligens øvrige dokumentasjon. Ved røykutslag, unormal trekk eller andre tegn til funksjonsavvik bør fyringen stanses og anlegget undersøkes av relevant fagperson før videre bruk. Manglende dokumentasjon alene tilsier ikke utskifting av skorstein eller peisovn. - Andre forhold innvendig | Vegger og tak/himlinger vurderes å være forenlige med alder og bruk, med merker etter veggfester og bilder. Gulvene har knirk, noe nivåforskjell, slitemerker og enkelte fuktsvellinger i skjøtene. Laminat mangler på deler av soverommet i 1. etasje. Merkene og slitasjen knyttes til normal bruk. Knirk og nivåforskjeller kan skyldes bevegelser, ujevnt undergulv eller mangelfull bevegelsesfrihet i gulvet. Fuktsvellingene tyder på tidligere eller pågående fuktpåvirkning. Fuktkilden og årsaken til den manglende laminaten er ikke avklart. Fortsatt fuktbelastning kan gi økt svelling og skade i skjøter og underlag. Ujevnheter og ufullstendig gulvdekke kan gi snublefare og økt slitasje. Knirk alene bekrefter ikke konstruktiv svikt, og fuktsvelling alene dokumenterer ikke aktiv lekkasje. Overflatene har redusert estetisk og bruksmessig kvalitet. Skadde skjøter og manglende laminat gir behov for lokal utbedring eller utskifting. Ved vedvarende fukt kan underliggende materialer skades. Omfanget av eventuelle skjulte skader er ikke fastslått. Merker etter fester kan sparkles og overflatebehandles ved behov. Få gulvets nivåforskjeller, knirk, underlag og bevegelsesfuger kontrollert før utbedring. Avklar fuktkilden, med fuktmåling ved behov, og stans eventuell fukttilførsel før skadde gulvbord skiftes og laminaten ferdigstilles på soverommet. Underlaget må være tørt, stabilt og tilstrekkelig plant etter gulvprodusentens anvisning. Unngå å skru et flytende laminatgulv fast. Bruk skånsomt renhold og tørk opp vannsøl. Ved økende skjevheter, merkbar svikt eller nye fukttegn bør fagperson undersøke forholdet snarlig. - Terreng | Ved visuell inspeksjon vurderes terrenget rundt boligen som relativt flatt. Det er stedvis registrert svakt fall eller motfall inn mot grunnmuren. Vurderingen er basert på synlige og tilgjengelige terrengforhold på befaringstidspunktet. Det er ikke foretatt nivåmåling, kontrollgraving eller funksjonsprøving av dreneringen. Terrengets utforming gir begrenset bortledning av overflatevann fra grunnmuren. Forholdet kan skyldes opprinnelig terrengopparbeiding eller senere lokale setninger. Årsaken er ikke avklart, og fallet er vurdert visuelt uten oppgitte kontrollmålinger. Regn- og smeltevann kan samle seg ved eller renne mot grunnmuren og øke belastningen på drenering og utvendig fuktsikring. Terrengforholdene alene bekrefter ikke dreneringssvikt eller vanninntrengning. Dersom vann trenger inn, kan det oppstå fuktmerker, avskalling, lukt og skader på kjellerkonstruksjoner og fuktømfintlige materialer. Dette kan gi behov for terrengtiltak og utbedring av fuktsikring. Slike følgeskader er ikke fastslått ut fra terrenginspeksjonen alene. Det anbefales å kontrollere terrengfallet og vannets avrenning, gjerne under nedbør eller snøsmelting. Juster lokale partier slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Der fall ikke kan etableres, bør egnet avskjærende renne eller annen trygg vannavledning vurderes av fagperson. Bevar nødvendig avstand mellom terreng og kledning, og unngå undergraving av fundamenter eller å lede vann mot naboeiendom. Takvann bør ledes bort, og renner og nedløp holdes åpne. Ved tegn til fukt i kjelleren bør drenering og utvendig fuktsikring undersøkes nærmere. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Støttemur / forstøtningsmur | Støttemur/forstøtningsmur er ikke undersøkt eller tilstandsvurdert, og det er derfor ikke fastsatt tilstandsgrad. Konstruksjonen faller utenfor rapportens avtalte mandat og de bygningsdelene som omfattes av tilstandsvurderingen etter forskrift til avhendingslova. Det gjøres likevel oppmerksom på at alle støttemurer rundt boligen har betydelige fuktskader, værslitte overflater og avflassing av overflaten. Støttemuren faller utenfor rapportens avtalte undersøkelsesomfang og er derfor ikke undersøkt, tilstandsvurdert eller gitt tilstandsgrad. Eventuelle svakheter ved fundamentering, stabilitet, drenering eller selve murkonstruksjonen kan ha forblitt uoppdaget. Manglende vurdering er ikke i seg selv tegn på skade. Rapporten gir ikke grunnlag for å konkludere om murens tilstand, sikkerhet eller utbedringsbehov. Eventuelle feil eller skader kan medføre behov for tiltak som ikke er kartlagt. Det anbefales en separat vurdering av støttemuren utført av kvalifisert fagperson. Ved synlige sprekker, utbuling, helning eller tegn til bevegelse bør vurderingen gjennomføres snarlig. Helse, miljø og sikkerhet - Elektrisk anlegg: Sikringsskap plassert på vegg i gang. Automatsikringer med jordfeilbryter og 11 fordelingskurser. Fra og med 1. januar 1999 er elektroentreprenører forpliktet til å utarbeide samsvarserklæring til eier av elektrisk anlegg ved installasjon av nye anlegg eller endringer i eksisterende anlegg. Dokumentasjonen er en bekreftelse fra elektroentreprenøren at anlegget er i samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Kravet om samsvarserklæring av anlegg oppført etter 1. januar 1999 har ikke tilbakevirkende kraft. Det elektriske anlegget er kun visuelt vurdert. Det settes ikke tilstandsgrad for det elektriske anlegget da det kreves spesialkompetanse og godkjent autorisasjon. For en grundigere vurdering av anleggets tilstand anbefales det å benytte en registrert elektroinstallatør, som kan utføre nødvendige målinger og kontroller i henhold til gjeldende forskrifter. Dette sikrer at eventuelle skjulte feil eller mangler blir avdekket, og at anlegget oppfyller kravene til sikkerhet og funksjonalitet. Det gjøres oppmerksom på at det ikke er fremlagt dokumentasjon på utført el-tilsyn av boliginstallasjonen og det er ikke fremlagt samsvarserklæring fra da boliginstallasjonen ble oppført. Mye av det elektriske anlegget i boligen vurderes å være ufagmessig utført, med kabler som ligger eksponert, ikke er festet, og som er trukket gjennom gamle vindusåpninger med mer. Det foreligger heller ikke dokumentasjon på utført el-tilsyn av boliginstallasjonen, og det er ikke fremlagt samsvarserklæring fra da boliginstallasjonen ble oppført. Årsak: Avvikene kan skyldes mangelfull montering eller senere endringer. Utførende og tidspunkt er ukjent. Manglende dokumentasjon betyr ikke at tilsyn aldri er utført; kravet til samsvarserklæring avhenger av når arbeidene ble utført. Risiko: Ufestede kabler kan skades og gi jordfeil, kortslutning, varmgang eller elektrisk støt. Synlige kabler alene er ikke et avvik; type, beskyttelse og montering må kontrolleres. Skjulte feil kan ikke utelukkes. Konsekvens: Elektrisk svikt kan føre til personskade, brann, utstyrsskade og driftsstans. Utbedringsomfanget er uavklart. Dokumentasjonsmanglene reduserer etterprøvbarheten ved salg og skadesaker. Anbefalt tiltak: Det anbefales å utføre en utvidet kontroll av hele elanlegget ved registrert elektrovirksomhet, som straks bør vurdere behov for frakobling av berørte kurser. Ikke håndter kablene som egeninnsats. Feil må utbedres fagmessig med sluttkontroll og samsvarserklæring for utførte tiltak. Innhent tidligere tilsyns- og utførelsesdokumentasjon; ny kontroll erstatter ikke tidligere samsvarserklæring. Ved varmgang, svidd lukt eller skadet isolasjon må berørt installasjon ikke brukes før sikkerheten er avklart. - Branntekniske forhold: Alle boliger skal ha brannalarmanlegg eller røykvarslere. Minimumskravet er at man har minst én røykvarsler i hver etasje i boligen. For å øke sikkerheten ytterligere bør røykvarslerne plasseres i nærheten av soverom og oppholdsrom, og det anbefales å teste dem jevnlig for å sikre at de fungerer optimalt. Alle boliger skal ha slokkeutstyr som husbrannslange, eller brannslukningsapparat. Brannslukningsapparatet må være på minst 6 kg (effektivitetsklasse på minst 21 A for skumapparat). Ved bruk av brannslange skal brannslangen være tilkoblet fast vannforsyning, det anbefales kuleventil (type kran). Det er viktig å kontrollere slokkeutstyret årlig, slik at man er trygg på at det er klart til bruk hvis uhellet skulle være ute. Det ble ikke registrert synlige avvik ved de branntekniske forholdene i boligen på befaringstidspunktet. Det gjøres likevel oppmerksom på at vurderingen er begrenset til synlige og tilgjengelige forhold, og at det ikke er foretatt full brannteknisk prosjektering, kontroll av branncelleinndeling eller funksjonstesting utover det som er beskrevet i rapporten. En fullverdig kontroll av branncellebegrensende konstruksjoner ble ikke foretatt på befaringtidspunktet. Årsak: Kontrollen forutsetter destruktive inngrep i konstruksjonen. Risiko: Det kan være risiko for at brannceller ikke er i.h.t byggtekniske krav (ikke tett) som ikke ble avdekket på befaringstidspunktet. Konsekvens: Forholdet kan medføre behov for utbedring eller liggende tiltak. Anbefalt tiltak: Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser ved åpning eller måling, utført av fagperson, for å avklare årsak og eventuelt behov for utbedring. - Lyd- og støyforhold: Lyd- og støyforhold er ikke vurdert eller satt tilstandsgrad fordi dette ikke er et krav i Avhendingsloven. Det vil si at loven som regulerer salg av bolig ikke pålegger takstmann å vurdere eller dokumentere lyd- og støyforhold i rapporten. For å få en mer detaljert vurdering, må det gjennomføres ytterligere undersøkelser. Dette kan for eksempel innebære spesifikke målinger eller kontroll av bygningsdeler. Det er vanlig praksis at slike tilstandsrapporter ikke inkluderer vurdering av lyd- og støyforhold, nettopp for å holde rapporten innenfor lovens rammer og krav. Det gjøres likevel oppmerksom på at eiendommen ligger i et område merket gul støysone. - Innvendige trapper: Innvendige malte tretrapper fra 1921. Det mangler håndrekke på begge sider i innvendig trapp opp til 2.etasje og trappen er veldig bratt. Trappen er utført uten håndløpere og med bratt stigning. Oppføringstidspunkt og trinnmål er ikke avklart, og årsaken til utformingen er ukjent. Risiko: Manglende støtte kombinert med bratt stigning øker faren for å miste balansen og falle, særlig ved nedstigning og bæring av gjenstander. Konsekvens: Fall i trappen kan medføre alvorlig personskade. Forholdene gir redusert brukssikkerhet og kan gjøre adkomsten til 2. etasje vanskelig for personer med nedsatt bevegelighet. Anbefalt tiltak: Monter snarlig solide håndløpere med godt grep på begge sider. La kvalifisert fagperson måle trinn og stigning og vurdere om trappen bør bygges om eller skiftes for tryggere bruk. Håndløpere alene utbedrer ikke brattheten. - HMS – forhold som åpenbart kan medføre fare for helse, miljø og sikkerhet: Det mangler godkjente rømmingsvinduer i kjelleretasjen på innredet rom og det mangler håndrekke i trapp ned til kjeller etasjen og fra terrassen. Det innredede kjellerrommet mangler vinduer tilrettelagt for sikker rømning, og trappene er utført uten håndløpere. Oppføringstidspunkt, rommets godkjente bruk og eventuell alternativ rømningsløsning er ikke avklart. Risiko: Manglende rømningsmulighet kan vanskeliggjøre eller hindre evakuering dersom ordinær utgang blokkeres av brann eller røyk. Manglende håndløpere øker faren for å miste balansen og falle i trappene. Konsekvens: Forholdene gir redusert personsikkerhet og kan medføre alvorlig personskade ved brann eller fall. Rommets egnethet og godkjenning for opphold kan ikke bekreftes ut fra de beskrevne forholdene alene. Anbefalt tiltak: Få rømningsforholdene vurdert snarlig av kvalifisert fagperson. Kontroller vinduenes frie åpning, åpningsfunksjon, høyde over gulv og adkomst til sikkert sted, inkludert eventuell lysgrav. Etabler egnet rømningsvindu eller annen dokumentert rømningsløsning. Avklar rommets godkjente bruk og eventuell søknadsplikt med kommunen før endring av vindusåpninger. Rommet bør ikke brukes til overnatting før sikker rømning er avklart. Monter snarlig solide håndløpere med godt grep i begge trappene, fortrinnsvis på begge sider, og sørg for god belysning og sklisikre trinn. - Radon: Radonsperre og radon er ikke vurdert eller satt tilstandsgrad fordi dette ikke er et krav i Avhendingsloven. Det vil si at loven som regulerer salg av bolig ikke pålegger bygningsakkyndig å vurdere eller dokumentere radonsperre i rapporten. For å få en mer detaljert vurdering av radonsperre, må det gjennomføres ytterligere undersøkelser. Dette kan for eksempel innebære spesifikke målinger eller kontroll av bygningsdeler. Det er vanlig praksis at slike tilstandsrapporter ikke inkluderer vurdering av radonsperre, nettopp for å holde rapporten innenfor lovens rammer og krav. - Skadedyr og fuktkrevende insekter: På befaringsdagen ble det registrert museekskrementer på isolasjonen på loftet. Funnene viser at mus har hatt tilgang til loftet, trolig gjennom åpninger i bygningens ytre konstruksjoner. Inngangspunkter og om det fortsatt er aktivitet, er ikke avklart. Risiko: Ved fortsatt aktivitet kan mus forurense og skade isolasjon og gnage på kabler. Opprydding kan virvle opp forurenset støv. Ekskrementene alene bekrefter ikke aktivt angrep eller skader på installasjoner. Konsekvens: Forurensning kan gi lukt og behov for rengjøring eller lokal utskifting av isolasjon. Dersom isolasjonen er opprevet eller forskjøvet, kan isolasjonsevnen reduseres. Eventuelle kabelskader kan medføre elektrisk svikt og brannfare. Skadeomfanget er ikke fastslått. Anbefalt tiltak: Undersøk loftet for ferske spor, reir, inngangspunkter og skader, med bistand fra skadedyrfaglig person ved behov. Sikre åpninger mot mus uten å blokkere nødvendig loftsventilasjon, og vurder giftfri bekjempelse ved påvist aktivitet. Fjern ekskrementer forsvarlig uten tørrfeiing eller vanlig støvsuging, og bruk egnet verneutstyr. Forurenset eller skadet isolasjon bør skiftes der rengjøring ikke er tilstrekkelig. Ved gnagemerker på kabler må registrert elektrovirksomhet kontrollere installasjonen. Følg opp for nye spor etter tiltak.

Kommunale avgifter

Formuesverdi

Beliggenhet

Eiendommen ligger i et etablert og hyggelig boligområde på Ask i Gjerdrum kommune, omgitt av åpent kulturlandskap og med kort gangavstand inn til Ask sentrum. Nærområdet har et godt utbygd nettverk av trygge gang- og sykkelveier som gjør det enkelt å ta seg frem til både skoler, fritidsaktiviteter og daglige ærender. I Ask sentrum finner du et variert utvalg av butikker og servicetilbud, inkludert dagligvareforretningene Rema 1000 og Coop Extra, apotek, kaféer og spisesteder, samt kulturhus og bibliotek. For barnefamilier er beliggenheten særlig praktisk med både Gjerdrum barneskole, Gjerdrum ungdomsskole og flere barnehager innenfor en kort spasertur. Like ved skolene ligger også Gjerdrum Idrettspark og Gjerdrumshallen, som tilbyr fotballbaner, aktivitetshall og et bredt aktivitetstilbud for store og små. Området utmerker seg med flotte tur- og rekreasjonsmuligheter året rundt i Romeriksåsen. Her venter et omfattende stinettverk med blåmerkede turstier, skogsveier og preparerte skiløyper vinterstid. Populære destinasjoner som Lysdammen og Buvatnet byr på fine badeplasser og tilrettelagte rasteplasser om sommeren, mens Kniplia skisenter ligger en kort kjøretur unna. For den golfinteresserte har Gjerdrum Golfklubb en 9-hulls bane naturskjønt til i nærmiljøet. Kollektivforbindelsene er gode med bussholdeplass en kort spasertur unna, samt rutebusser fra Ask terminal mot Lillestrøm, Skedsmokorset og Oslo. Med bil er det en kort kjøretur på under ti minutter til Kløfta stasjon med togforbindelser, cirka tjue minutter til Oslo lufthavn Gardermoen, og rundt en halvtime inn til Oslo sentrum.

Adkomst

På høyre side i annonsen finner du et kartutsnitt. Ved å klikke på kartet kan du enkelt planlegge din rute fra valgt startpunkt og helt frem til boligen. Det vil være skiltet ved fellesvisninger for enkel orientering.

Info energiklasse

Alle eiendommer som selges eller leies ut skal ha en energiattest. Unntak gjelder blant annet for frittstående bygninger med et bruksareal mindre enn 50 m². Det er eier som har plikt til å fremlegge energiattest og er ansvarlig for at opplysningene er korrekte. Dersom eier ikke har lagt frem energiattest, og eier etter skriftlig anmodning fra kjøper ikke har fremlagt energiattest før avtale om salg er inngått, kan kjøper få laget en energiattest ved hjelp av ekspert for selgers regning, innen ett år etter at avtale om salg er inngått. Dette følger av forskrift om energimerking av bygninger og tekniske anlegg § 5 (3).

Oppvarming

Boligen har følgende oppvarmingskilder: Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Varmekabler på alle bad, luft-til-luft-varmepumpe i stue i 1. etasje, peisovn i stue i 1. etasje og på loftstue i 2. etasje, samt panelovner i enkelte rom. Hvis et rom på visningen mangler fast installert oppvarmingskilde, vil ikke dette bli inkludert i handelen.

Ferdigattest / brukstillatelse

Det foreligger ferdigattest for eiendommen, datert 05.11.1993. Ferdigattesten gjelder på tilbygg, bolig. Ferdigattest utstedes av bygningsmyndighetene basert på dokumentasjon mottatt fra kontrollansvarlig når et søknadspliktig tiltak er utført i samsvar med tillatelsen og øvrige krav etter plan- og bygningslovgivningen. Det er viktig å merke seg at selv om ferdigattest foreligger, gir det ingen garanti for at det senere er utført arbeid på bygget som ikke er byggemeldt eller godkjent. Det foreligger i tillegg følgende dokumentasjon i saken: - Garasje: Byggetillatelse datert 10.12.1987 og ferdigattest datert 22.11.1988 for nybygg garasje. Garasjen har et oppmålt bruksareal på 76 m² BRA-e (registrert med 86 m² i matrikkelen), med oppført byggeår 1988 (angitt som 1986 i tilstandsrapportens sammendrag). - Anneks/uthus: Frittstående sekundærbygning oppmålt til 29 m² BRA-e, oppført i ukjent år. Det foreligger ikke dokumentasjon på at annekset er byggemeldt. - Terrasser og overbygg: Tilknyttet boligen er det registrert overbygget terrasse på 31 m², terrasseplatting på 35 m² og entréveranda på 5 m². Takoverbygget over terrassen fremgår ikke av godkjente fasadetegninger, og det foreligger ikke dokumentasjon på godkjenning av overbygget. Det foreligger godkjente byggetegninger for på-tilbygg datert 30.05.1990 (planer) og 05.06.1990 (fasader), samt tegninger for garasje datert 27.07.1988. Det er ikke fremlagt tegninger fra boligens opprinnelige oppføring i 1921. Det er avvik mellom godkjente byggetegninger og dagens planløsning og bruk: - 1. etasje: Tidligere godkjent kjølerom (2,3 m²) og bod (3,4 m²) er slått sammen og innredet som soverom (benevnt som innredet rom). Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel er normalt søknadspliktig. - Kjelleretasje: Kjelleren var på godkjente tegninger angitt som uinnredet kjeller. Etasjen er i dag innredet med kjellerstue, tre rom benyttet som soverom (benevnt som innredede rom), kjøkken, bad, toalettrom og gang. Innredning av uinnredet kjeller til beboelsesrom og våtrom er en bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel som er normalt søknadspliktig. Innvendig trapp mellom kjeller og 1. etasje er blokkert, og kjelleren har utvendig adkomst. - 2. etasje: Et opprinnelig godkjent soverom er tatt i bruk som kjøkken i tilknytning til hybel. Bruksendring mellom rom godkjent for varig opphold er normalt ikke søknadspliktig, men etablering av ekstra kjøkken og oppdeling i separate boenheter kan være søknadspliktig. - Rom for varig opphold: Ett rom i 1. etasje og tre rom i kjelleretasjen som benyttes som soverom tilfredsstiller ifølge tilstandsrapporten ikke tekniske forskriftskrav til rom for varig opphold på grunn av mangelfull ventilasjon, utilstrekkelig dagslys, mangelfulle rømningsforhold og/eller lav takhøyde. Kjøper overtar eiendommen slik den fremstår på visning med risiko og ansvaret for eventuelle pålegg fra kommunen og kostnader forbundet med dette.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann- og avløpsnett. Private stikkledninger vedlikeholdes for eiers egen regning. Adkomst til eiendommen skjer via offentlig vei (Myragutua, fylkesvei 1540).

Regulerings- og arealplaner

Eiendommen er i all hovedsak uregulert, men berøres langs tomtegrensen mot Myragutua av en reguleringsplan for samferdselsanlegg. Eiendommen omfattes også av eldre reguleringsplan for GS-veg langs fv. 427.01, Kulsrudgutua - Ask (plan-ID 200401), ikrafttrådt 04.02.2004. Et delareal på 2 m² er regulert til annen veigrunn. Eiendommen omfattes av Kommuneplan 2012 - 2024 (plan-ID KP 2012 - 2024), ikrafttrådt 09.05.2012. I kommuneplanen er 885 m² avsatt til boligbebyggelse, nåværende. Det pågår planarbeid for ny kommuneplan: Kommuneplanforslag 2026-2038 (plan-ID 202601), med status som planforslag. Eiendommen ligger innenfor et aktsomhetsområde for kvikkleire, hvor risiko for skred på eiendommen er vurdert som lav. Eiendommen er registrert med usikker aktsomhet for radon. Eiendommen berøres av gul støysone for veitrafikkstøy langs fylkesvei 1540 (Myragutua). Reguleringsplaner under arbeid i nærheten (500 meter): - Detaljregulering for Fjellgrinda (plan-ID 201801) – planforslag - Detljregulering for KV 1 (plan-ID 202302) – planlegging igangsatt - Detaljregulering for Kulturkvartalet (plan-ID 202501) – planlegging igangsatt - Områderegulering for Ask sentrum (plan-ID 202406) – planforslag

Tinglyste heftelser og rettigheter

På eiendommen er det tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver: 3230/41/23: 25.08.1934 - Dokumentnr: 900108 - Erklæring/avtale Bestemmelse om kloakkledning Vegvesenets betingelser vedtatt 14.09.1988 - Dokumentnr: 108088 - Bestemmelse om vannledn. Gjelder denne registerenheten med flere Avtale datert 30.08.1988 vedrørende vann- og kloakkledninger mellom eier av gnr. 41 bnr. 23 og eier av gnr. 41 bnr. 103. Eier av bnr. 23 bekoster graving og legging av 32 mm plast vannledning og 110 mm plast kloakkledning frem til tomtegrensen for bnr. 103. Eier av bnr. 103 gis rett til fritt å tilkoble seg ledningene. Eier av bnr. 23 er eier av ledningene, og fremtidig vedlikehold og reparasjoner deles likt (50/50) mellom bnr. 23 og bnr. 103. Påkoblingsavgifter til vannverk og kommune betales av eier av bnr. 103 ved byggetillatelse. 14.09.1988 - Dokumentnr: 108089 - Bestemmelse om vannledn. Gjelder denne registerenheten med flere Avtale datert 30.08.1988 mellom eier av gnr. 41 bnr. 12 og eiere av gnr. 41 bnr. 23 og gnr. 41 bnr. 103. Eier av bnr. 12 gir vederlagsfri tillatelse til å grave og legge 32 mm plast vannledning og 110 mm plast kloakkledning over sin eiendom frem til tomtegrensen mot bnr. 23. Arbeidene og fremtidig vedlikehold bekostes av ledningseierne. Eventuelle skader på avling ved vedlikehold og reparasjoner erstattes etter takst. 13.03.1990 - Dokumentnr: 102266 - Erklæring/avtale Grensejustering hvor en 5 m bred stripe overføres fra 41/12 til d.e. Målebrev nr. 819 avholdt 21.06.1989 og 25.07.1989 i henhold til delingsloven. Forretningen av 21.06.1989 gjelder grensejustering hvor en 5 meter bred stripe overføres fra gnr. 41 bnr. 12 til gnr. 41 bnr. 23 langs eiendommens nordvestlige grense. Forretningen av 25.07.1989 gjelder kartforretning mot fylkesveg, hvor partene ikke kom til enighet og grenseforløpet mot fylkesveg er oppgitt som uklart. 27.03.1992 - Dokumentnr: 4508 - Rettsbok Bestemmelse om vannrett. Gnr 41/104 i Gjerdrum har rett til å være tilkn. felles kloakkledn. samt ledn. for overvann med tilgang til rep. av de samme. Rettsbok med dom avsagt 18.03.1992 i Nedre Romerike herredsrett. Gnr. 41 bnr. 104 har rett til å være tilknyttet felles kloakkledning på gnr. 41 bnr. 23, samt rett til overvannsledning over bnr. 23. Nødvendige reparasjoner og vedlikehold av felles kloakkledning fra tilknytningspunktet for bnr. 104 til kommunal ledning bæres med 1/3 av eier av bnr. 104. Eier av bnr. 104 har rett til å reparere og vedlikeholde egne stikkledninger for kloakk og overvann på bnr. 23 etter varsel, med plikt til å erstatte skader påført bnr. 23. Tilsvarende gjelder ved arbeider eller omlegginger på bnr. 23, hvor omkostningene dekkes av den part i hvis interesse arbeidet skjer. 30.11.1993 - Dokumentnr: 15516 - Erklæring/avtale Rettighetshaver: Knr: 3230 Gnr: 41 Bnr: 104 Bestemmelse om kloakkledning Bestemmelse om reparasjon og vedlikehold med videre nærmere beskrevet Erklæring om ledninger for avløp (kloakk og overvann) datert 07.09.1993 inngått mellom eier av gnr. 41 bnr. 23 og eier av gnr. 41 bnr. 104. Gnr. 41 bnr. 104 har rett til å være tilknyttet felles kloakkledning på bnr. 23, samt rett til ledning for overvann over bnr. 23. Nødvendige reparasjoner og vedlikehold av felles kloakkledning fra tilknytningspunktet for bnr. 104 til kommunal ledning bæres med 1/3 av eier av bnr. 104. Eier av bnr. 104 har rett til å reparere og vedlikeholde egne stikkledninger på bnr. 23 etter varsel, med erstatningsplikt for eventuelle skader påført bnr. 23. Tilsvarende gjelder ved omlegging eller andre arbeider, som bekostes av den part i hvis interesse arbeidet utføres. 21.05.1924 - Dokumentnr: 800033 - Registrering av grunn Denne matrikkelenhet utskilt fra: Knr: 3230 Gnr: 41 Bnr: 12 20.12.1985 - Dokumentnr: 110726 - Registrering av grunn Utskilt fra denne matrikkelenhet: Knr: 3230 Gnr: 41 Bnr: 103 20.12.1985 - Dokumentnr: 110727 - Registrering av grunn Utskilt fra denne matrikkelenhet: Knr: 3230 Gnr: 41 Bnr: 104 01.01.2020 - Dokumentnr: 1047703 - Omnummerering ved kommuneendring Tidligere: Knr: 0234 Gnr: 41 Bnr: 23 01.01.2024 - Dokumentnr: 188689 - Omnummerering ved kommuneendring Tidligere: Knr: 3032 Gnr: 41 Bnr: 23 Eiendommens rettigheter: 30.11.1993 - Dokumentnr: 15516 - Erklæring/avtale Rettighet hefter i: Knr: 3230 Gnr: 41 Bnr: 104 Rett til reparasjon og vedlikehold av egne stikkledninger. Bestemmelse om erstatning for skade med videre.

Legalpant

Kommunen har legalpant som sikkerhet for betaling av kommunale avgifter og eventuell eiendomsskatt. Legalpant er et pant som ikke vises i grunnboksutskriften, og har prioritet foran for eksempel tinglyste banklån på eiendommen.

Boligselgerforsikring

Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad kr. 20 000 000,-. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgaven og interessenter oppfordres til å gjennomgå denne før bud inngis.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Vedlagt i salgsoppgaven følger informasjon om Boligkjøperforsikring fra Söderberg & Partners. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Les mer om Boligkjøperforsikring i vedlagte materiell eller på https://www.soderbergpartners.no/eiendom/boligkjoper/

Diverse

Både kjøper og selger er forpliktet til å signere den standard kjøpekontrakten som er utarbeidet av Emera i forbindelse med eiendomshandler. Kjøpekontrakten kan gjennomgås hos eiendomsmegleren før budet legges inn. Ta kontakt med eiendomsmegler dersom det er spørsmål.   Selger leverer eiendommen i ryddig og rengjort tilstand.

Sentrale lover

Regelverk og generelle opplysninger Boligen selges med det inventar og utstyr som i henhold til gjeldende lover, forskrifter eller offentlige pålegg skal følge med eiendommen, jf. avhendingsloven § 3-4. Fastmonterte eller spesialtilpassede installasjoner og innredning som anses som varig tilknyttet boligen, følger normalt med i handelen, med mindre det foreligger en særskilt avtale mellom partene om noe annet, jf. avhendingsloven § 3-5.   En standard tilbehørsliste utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) følger salgsoppgaven, og gjelder som utgangspunkt for hva som inkluderes i salget – med mindre avvik er tydelig avtalt mellom kjøper og selger.   Om informasjonsgrunnlaget Opplysninger om boligens størrelse og utforming, både innvendig og utvendig, bygger på informasjon hentet fra vedlagte tilstands- og boligsalgsrapport. Innholdet i salgsoppgaven er basert på selgers informasjon, fagkyndig vurdering, samt opplysninger fra offentlige registre som kommunen og Kartverket. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses for å være kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene,  slike forhold kan ikke senere gjøres gjeldende som en mangel ved boligen. Dette gjelder uavhengig av om dokumentene er lest.    Det kan være forskjell mellom boligens faktiske bruk av rom og det som er godkjent av myndighetene. Alle interessenter anbefales derfor å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagperson, før bud gis. Dersom kjøper velger å kjøpe uten å ha sett eiendommen, kan det ikke etter overtakelse reklameres på forhold som burde ha vært oppdaget ved en ordinær gjennomgang.   Dersom det oppstår behov for ytterligere avklaringer, oppfordres interessenter til å kontakte eiendomsmegler eller egne rådgivere før de gir bud.   Slitasje og bruk Det må også forventes at eiendommer som har vært i bruk, vil kunne ha tegn til slitasje og eventuelle skader. Slik normal bruksslitasje og behov for vedlikehold må kjøper påregne, og dette vil normalt ikke gi grunnlag for reklamasjon eller prisavslag.   Avtalerettslig Partenes rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, og all tilgjengelig dokumentasjon som forelå for kjøper før handelen ble inngått. I tillegg gjelder avhendingsloven. Det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke, og dette er nærmere forklart nedenfor.   Budgivning og selgers vurdering På grunn av ulike ansvarsforhold kan selger velge å prioritere bud fra ikke-forbrukere, selv om budet er lavere enn et forbrukerbud. Når kjøper ikke er forbruker, kan selges ansvar begrenses ettersom boligen selges «som den er», noe som kan være av verdi for selger. Det understrekes at selger står fritt til å velge hvilket bud som aksepteres, og er ikke forpliktet til å velge det høyeste.   Alle budgivere må ved inngivelse av bud opplyse om de opptrer som forbruker eller som næringsdrivende/person som handler hovedsakelig som ledd i næringsvirksomhet. Det vil opplyses hvis konkurrerende bud kommer fra en ikke-forbruker.   Forbrukerkjøp – definisjon og vilkår:   Et forbrukerkjøp foreligger når en fysisk person kjøper eiendom uten at formålet hovedsakelig er knyttet til næringsvirksomhet. En eiendom anses å ha en mangel dersom den ikke oppfyller kravene som følger av avtalen, eller ved brudd på bestemmelser i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Det samme gjelder hvis eiendommen ikke samsvarer med det som med rimelighet kunne forventes ut fra blant annet alder, type og synlig tilstand – eller hvis det er tilbakeholdt, eller gitt feilaktige opplysninger, og dette har påvirket avtalen.   Dersom det er avvik mellom oppgitt og faktisk innvendig areal på minst 2 % og samtidig minst 1 kvadratmeter, kan dette utløse rett til kompensasjon etter § 3-3 i avhendingsloven.   Ved beregning av krav om prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke kostnader med inntil kr 10 000 (som en egenandel).   Ikke-forbruker – definisjon og vilkår:  Dersom kjøper er en juridisk enhet, eller en fysisk person som handler i næringssammenheng, regnes kjøpet ikke som et forbrukerkjøp.   Ved slike kjøp selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er begrenset til det som følger direkte av avtalen, jf. avhendingsloven § 3-9. I disse tilfellene fravikes § 3-3 andre ledd, og eventuelle arealavvik vurderes etter § 3-8.   Kjøperens plikt til å foreta grundige undersøkelser gjelder også fullt ut for kjøpere som ikke omfattes av forbrukerdefinisjonen.

Betalingsbetingelser

Hele oppgjøret må betales samlet fra en norsk bankkonto. Overføringer fra utlandet aksepteres kun unntaksvis, og kun dersom dette er forhåndsavtalt med megler i forbindelse med aksept av budet. 

Viktig informasjon om budgivning

Bud kan legges inn på nettannonsen på "gi bud" knappen eller via hjemmesiden. Ved elektronisk budgivning kan bud legges inn trygt og enkelt med bank-ID. Eiendomsmegler kan også kontaktes for tilsendelse av budkjema, og budskjema finnes også i salgsoppgaven.  Alle bud skal inngi skriftlig til eiendomsmegler. Kravet til skriftlighet gjelder også ved forhøyelse av bud, motbud og selgers aksept eller avslag. Før et bud kan formidles til selger må megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver bruker e-signatur som f eks. bankID. Etter det første budet er inngitt, kan budgiver inngi bud pr e-post eller pr SMS til megler.   Hvis budgiver skal by på eiendommen i henhold til en kjøpsfullmakt må megler kontaktes og fullmakten oversendes før budgivning.  Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis. Bud som har forbehold om konfidensialitet ("hemmelige bud") vil ikke bli formidlet til selger. Alle interessenter oppfordres til å inngi bud via eiendomsmegler.  Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der selger er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Senere bud må ha en akseptfrist som er lang nok til at budet og eventuelle forbehold kan videreformidles til alle involverte parter slik at disse får tid til å områ seg, jf. forskrift om eiendomsmegling § 6-3. Akseptfrist bør derfor være på minimum 30 minutter, og budforhøyelser bør skje senest 10 minutter før fristens utløp. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte, vil megler fraråde budet.  Eiendomsmegler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt, og vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor selgeren.  Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form. Kopi av budjournal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Hvis budgiver ønsker å være anonym, kan bud fremmes via en fullmektig. For mer informasjon om budgivningsprosessen, se «Forbrukerinformasjon om budgivning», som er vedlagt salgsoppgaven, eller ta kontakt med megler.

Vederlag megler

Provisjon ved salg til prisantydning: kr 59 000,00 Eiendomsregisteret og e-signeringer kr 3 200,00 Markedspakke inkl. fotopakke, stor annonse på FINN.no, Emera digital mm. kr 25 900,00 Oppgjørshonorar inkl. factoring kr 9 900,00 Tilretteleggingshonorar kr 14 900,00 Visnings-/overtagelseshonorar (fastpris uavhengig av antall) kr 3 000,00 Utlegg: Selger dekker utlegg i henhold til oppdragsavtalen. Disse er estimert til ca. kr 5 805,00, og omfatter vanligvis innhenting av informasjon fra kommunen, eventuell forretningsfører, samt kopi av tinglyste dokumenter.   Total kostnad ved salg til prisantydning: kr 121 705,00 Dette inkluderer både vederlag og stipulerte utlegg.   Ved avbrutt oppdrag: Dersom oppdraget sies opp eller utløper uten at salget gjennomføres, har megler krav på rimelig vederlag for medgått tid og for utført arbeid. Dette omfatter blant annet vederlag knyttet til tilrettelegging, markedsføring og eventuelle avholdte visninger, samt påløpte utlegg. Timepris ved slik beregning er kr 3500.

Hvitvasking

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking, og er blant annet forpliktet til å gjennomføre kundetiltak av både selger og kjøper. Hvis kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak og dette fører til at avtalen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket, er dette et mislighold fra kjøpers side. Et vesentlig mislighold kan gi selger rett til å heve avtalen og til å gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning. Dersom selger ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kundetiltak underveis i oppdraget, må eiendomsmegler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i et slikt tilfelle ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha et krav mot selger etter avhendingsloven. Hvis kundetiltak ikke lar seg gjennomføre, vil Emera eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.

Personopplysningsloven

Personopplysninger blir behandlet i samsvar med personopplysningsloven. Se www.emera.no for vår personvernerklæring.

Oppdragsnummer

08260058

Vedlegg til salgsoppgave

- Tilstandsrapport datert 06.11.2026 - Selgers egenerklæring - Reguleringskart - Grunnkart - Byggetegninger - Nabolagsprofil

Status salgsoppgave

Megler

Meglerforetaket

Meglerhuset Øvre Romerike AS Org.nr: 937883684

Samarbeidspartnere og tilknyttede foretak

Emera Norge AS og eiendomsmeglingsforetakene som er tilknyttet Emera har samarbeid med forskjellige foretak som tilbyr forbrukerne produkter eller tjenester i forbindelse med et salgsoppdrag. Våre samarbeidspartene er:

Søderberg & Partners AS - formidler av boligselger- og boligkjøperforsikring. Overo AS - leverandør av digitale oppgjørsskjemaer og overtakelsesprotokoller som også inneholder tilbud til forbruker om tilpassede strøm-, internett- og alarmtjenester.

Kolibri Forsikring AS - tilbyr bolig-/innbo og andre tingskadeforsikringer.

Hvilke produkter/tjenester kjøper og selger får i forbindelse med oppdraget, kan variere ut fra hvor i landet eiendommen ligger.

Egenerklæring boligselgerforsikring

Tilstandsrapport

Salgsoppgave