Vålaugsvegen 10

Tomten

Byggeår

1962

Etasje

2

Arealer

Arealbeskrivelse

Bygningssakkyndiges kommentar til arealoppmåling

Hovedbygning 01.01.2024 tråde ny utgave av NS 3940 for areal- og volumberegninger av bygg og boliger i kraft. Se detaljert beskrivelse om endringen på nettsiden til Standard Norge. https://standard.no/nyheter/ny-utgave-av-standarden-for-areal- og volumberegningeravbygg/. BRA-i: 170 m2. 1.Etasje hoveddel: Entré, toalettrom, bad, gang, soverom 1, bod, spisestue, soverom 2 og stue med åpen kjøkkenløsning. 1.Etasje utleiedel: Entré, bod, soverom, gang, bad og stue med åpen kjøkkenløsning. BRA-e: 128 m2. 1.Etasje: Garasje. Kjelleretasje med utvendig adkomst: Gang, bod 1, bod 2 og bod 3. BRA-b: 0 m2. Sum BRA: 298 m2. 1.Etasje hoveddel: Entré, toalettrom, bad, gang, soverom 1, bod, spisestue, soverom 2 og stue med åpen kjøkkenløsning. 1.Etasje utleiedel: Entré, bod, soverom, gang, bad og stue med åpen kjøkkenløsning. 1.Etasje: Garasje. Kjelleretasje med utvendig adkomst: Gang, bod 1, bod 2 og bod 3. TBA: 108 m2. 1.Etasje: Terrasse 1, terrasse 2, terrasse 3 og terrasse 4. Målt takhøyde i 1.etasje i hoveddel fra 2.38 m - 2.42m. Målt takhøyde i 1.etasje i utleiedel fra 2.37 m. Målt takhøyde i kjelleretasje fra 2.09 m - 2.26 m. Innvendige arealer er oppmålt med laser (avstandsmåler). Ved arealmåling for salg eller avhending av bolig, skal bruksareal (BRA) benyttes. Hele boenheten skal måles og summeres i BRA. Ved arealmåling av BRA-i er det målt inn i smyg mot karm på dør og vinduer som går ned til gulvet, i.h.t. NS 3940. Mindre areal avvik kan forekomme. Rommene kan være måleverdige selv om bruken er i strid med byggteknisk forskrift. Arealet avrundes og oppgis i hele kvadratmeter (m2), og gjelder for tidspunktet da boligen ble målt. Det er bruken av rommene på befaringsdagen som vurderes om hva det betegnes som i rapporten. Arealopplysninger som er basert på fysisk oppmåling etter ferdigstillelse, vil kunne avvike fra arealopplysninger som er basert på byggetegninger. Dersom det ikke er framlagt byggetegninger for boligen, vil bygningssakkyndig ikke kunne måle opp arealer av hulrom i sjakter o.l. som er skjult, og som dermed ikke er tilgjengelig for oppmåling. Ved måling av bruksareal med to eller flere bruksenheter per plan blir det målet til innside av vegg mellom bruksenhetene. Arealer på terrasser, balkonger og verandaer er målt på innsiden av rekkverk/brystning, eller som fotavtrykket der det ikke finnes noen ytre begrensinger, som rekkverk o.l. Ved arealmåling er det NS 3940 som legges til grunn. Standarden har en annen definisjon av fellesareal enn eierseksjonsloven. Dette kan innebære at arealer som er måleverdig etter NS 3940, ikke nødvendigvis følger boenheten rettslig. Arealer som ligger utenfor selve boenheten, er kun inkludert som BRA-e basert på opplysninger fra eier om faktisk bruk. Det er ikke kontrollert om disse arealene rettslig tilhører boenheten eller om de er del av fellesareal. Slike arealer kan omdisponeres av borettslag/sameie, noe som kan påvirke boligens tilgjengelige bruksareal. Eventuelle arealavvik mellom ulike rapporter kan skyldes endringer i måleregler eller ulik standardpraktisering over tid, og er ikke nødvendigvis uttrykk for målefeil. Garasje Se oversikten over oppsummeringen av byggingen under arealopplysningene for hovedbygningen lenger opp i rapporten.

Antall soverom

3

Antall rom

6

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Hoveddel: Entré, toalettrom, bad, to soverom, bod, spisestue og stue med åpen kjøkkenløsning. Utleiedel: Entré, bod, soverom, bad og stue med åpen kjøkkenløsning. Kjelleretasje: tre boder. Fire terrasser på henholdsvis 6 m², 14 m², 11 m² og 77 m². Frittstående dobbelgarasje på 58 m².

Standard

Enebolig oppført over ett plan samt kjelleretasje, innredet med godkjent utleiedel og romslige uteplasser. Boligen har en innholdsrik planløsning som i hoveddelen rommer to soverom, spisestue og stue i åpen forbindelse med kjøkken, samt en separat utleiedel med stue, kjøkken, soverom og bad. Eiendommen byr på store terrasser, frittstående dobbelgarasje og gode lagringsmuligheter. Overflater: Gulv: Vinylbelegg, laminat og fliser i boligdelene. Parkett og betong i kjelleretasjen. Vegger: Malte plater og trepanel i boligdelene. Støpt betong, sementfiberplater og trepanel i kjelleretasjen. Himling: Malte plater og trepanel i boligdelene. Trepanel og betong i kjelleretasjen.

Innbo og løsøre

Følgende løsøre og tilbehør følger ikke med: - Lampe over spisebord - Lamper i 3 vinduer (2 på spisestue og 1 i stue), 3 lamper i tak i stue (over bord og i hjørnene bak sofa) - Hagebrønn ute - Garasjetelt For øvrig gjelder NEF sin standardliste "Oversikt over løsøre og tilbehør" med mindre annet fremkommer av salgsoppgaven. Listen er vedlagt. Gjenstander som er nevnt i standardlisten, men som ikke finnes på eiendommen, vil heller ikke følge med i salget. Alt utstyr og installasjoner som medfølger overtas slik de er, uten garanti, med mindre det foreligger en gjeldende garanti fra produsent eller leverandør. Kjøper aksepterer at det kan forekomme hull og merker etter montering av inventar og utstyr som ikke er en del av overdragelsen. Dersom vegglamper, krokhengte lamper, lysekroner, prismelamper eller lignende belysning som er tilkoblet sukkerbit eller stikkontakt ønskes inkludert i handelen, må dette spesifiseres som et forbehold i budet. Det samme gjelder for brunevarer.

Parkering

Parkering i dobbelgarasje med to elektriske leddporter. For øvrig er det gode parkeringsmuligheter på egen tomt.

Sammendrag av selgers egenerklæring

Selgers egenerklæringsskjema følger vedlagt salgsoppgaven. Interessenter oppfordres til å gjennomgå dette nøye. Kjenner du til om det er utført arbeid på bad/våtrom? Ja, kun av ufaglært/egeninnsats/dugnad. Ufaglært arbeid: Beskrivelse: Montering av ny baderomsinnredning, samt dusjdører Ble tettesjikt/membran/sluk oppgradert/fornyet? Nei. Er arbeidet byggemeldt? Nei. Kjenner du til feil eller om har vært utført arbeid/kontroll på vann/avløp? Ja, kun av ufaglært/egeninnsats/dugnad. Ufaglært arbeid: Beskrivelse: Montert nytt avløp i forbindelse med montering av nytt kjøkken Kjenner du til om det er/har vært sopp/råteskader/insekter/skadedyr på eiendommen som rotter, mus, maur eller lignende? Ja. Beskrivelse: Har vært spor etter mus på loft Kjenner du til om det er/har vært utført arbeid på el-anlegget eller andre installasjoner (f.eks. oljetank, sentralfyr, ventilasjon)? Ja, kun av ufaglært/egeninnsats/dugnad. Ufaglært arbeid: Beskrivelse: Diverse oppgraderinger som gulvvarme og lys generelt. Har selv fagbrev Foreligger det samsvarserklæring (i henhold til forskrift om elektriske lavspenningsanlegg)? Nei. Kjenner du til om det er utført kontroll av el-anlegget og/eller andre installasjoner (f.eks. oljetank, sentralfyr, ventilasjon)? Ja. Beskrivelse: Elvia hadde kontroll 12.05.26 Kjenner du til om det har vært utført arbeid på terrasse/garasje/tak/fasade? Ja, kun av ufaglært/egeninnsats/dugnad. Ufaglært arbeid: Beskrivelse: Tak over terrasse, utskifting av enkelte terrassebord, samt terrasse rundt innfelt spabad Selges eiendommen med utleiedel, leilighet, hybel eller tilsvarende? Ja. Beskrivelse: Godkjent utleie leilighet Er ovenfornevnte godkjent hos bygningsmyndighetene? Ja. Beskrivelse: H0102 Kjenner du til om det er innredet/bruksendret/bygget ut i kjeller eller loft eller andre deler av boligen? Ja. Beskrivelse: Delvis innredet 2 kjellerrom, Ikke vært i bruk i mitt eie annet enn lagring Er innredning/utbyggingen godkjent hos bygningsmyndighetene? Nei. Har du inngått avtale om Norgespris på strøm? Ja. Er det andre forhold av betydning ved eiendommen som kan være relevant for kjøper å vite om (f.eks. rasfare, tinglyste forhold eller private avtaler)? Ja. Beskrivelse: Minirenseanlegg på eiendommen deles med Vålaugsvegen 8 Samsvarserklæring: Det fremgår av selgers egenerklæringsskjema at det ikke er fremlagt samsvarserklæring for det elektriske anlegget.

Bygningssakkyndig

Byggemåte

I forbindelse med salget er det blitt utført en tilstandsrapport av en kvalifisert bygningssakkyndig. Rapporten gir en grundig vurdering av boligens tilstand og påpeker eventuelle avvik som ble oppdaget under befaringen. Tilstandsrapporten og selgers egenerklæring er vedlagt salgsoppgaven, og det er viktig at interessenter setter seg grundig inn i disse dokumentene før bud legges inn. Kjøper anses kjent med opplysninger som kommer tydelig frem i tilstandsrapporten, og det vil ikke være mulig å gjøre slike forhold gjeldende som en mangel. Spesielt forhold som er vurdert med TG2 og TG3 bør vurderes nøye, da de indikerer avvik fra normal slitasje og/eller høy alder, noe som kan innebære behov for utbedringer. Bygningsdeler som er merket med TGIU er ikke blitt vurdert av takstmannen. Beskrivelsen av boligen nedenfor er hentet direkte fra tilstandsrapporten: Bygning: Enebolig på ett plan og kjelleretasje, opprinnelig byggeår 1962. Tilbygg nr. 1 oppført i 1982 og tilbygg med utleiedel oppført i 2001. Trebindingsverkkonstruksjon med liggende malt/beiset trepanel fra 1962, 1982 og 2001, isolert etter eldre krav. Trebjelkelag og betong i etasjeskiller. Kjelleretasje med gang, kjellerbod 1, kjellerbod 2 og kjellerbod 3. Vegger i støpt betong, sementfiberplater og trepanel. Tak/himlinger i trepanel og betong. Gulv i parkett og betong. Krypkjeller med adkomst gjennom veggluke i grunnmur under utleiedel og en demonterbar veggplate under hoveddelen. Byggegrunn fra 1962. Temakart fra NGU viser at boligen ligger i et område under marin grense. Der det finnes marin leire, kan det også være kvikkleire. Støpt fundament til grunn under deler av boligen, grunnmur i støpt betong og LECA. Fundamenter, grunnmur, drenering og fuktsikring fra 1962, 1982 og 2001. Støttemurer i granitstein på fremsiden av boligen. Tak: Bygningen har saltakkonstruksjon tekket med glatt takstein fra 2001. Kaldt loft med adkomst via tak/himlingsluke i gang i utleiedel og i hoveddel, loftene har ikke gangbart gulv. Takrenner og nedløp i lakkert stål fra 2001. Pipe/Ildsted: Teglskorstein og elementskorstein fra 1962 og 2001, peisovn fra 2001 og en fra nyere dato. Vinduer: Vinduer med malte trerammer, har 2-lags isoleringsglass produsert fra 1981 og 1999. Dører: Balkong- og terrassedør med malte trerammer, har 2-lags isoleringsglass produsert fra 1981 og 1999. Ytterdører (en med katteluke) med glattmalt overflate produsert fra 2001. Innvendige fyllingsdører produsert fra 1981 og 2001. Balkong/terrasse: Terrasse på 6 m² ved inngangsparti til utleiedel, oppført i trekonstruksjon med terrassebord på bjelkelag. Terrasse på 14 m² med adkomst via stuen i utleiedel, oppført i trekonstruksjon med terrassebord på bjelkelag og trerekkverk med rekkverkshøyde på 92 cm. Entréterrasse på 11 m², oppført i trekonstruksjon med terrassebord på bjelkelag og trerekkverk med rekkverkshøyde på 92 cm. Terrasse på 77 m² med adkomst via stuen i hoveddel, oppført i trekonstruksjon med terrassebord på bjelkelag og trerekkverk med rekkverkshøyde på 92 cm. VVS-installasjoner: Innvendige vann og avløpsrør er fra 2001 og 2015. Avløpsrør i plast og vannrør i plast, metall og kobber. Sluk på begge badene. Stoppekran plassert i kjellerbod og under begge kjøkkenbenken. Utekran. Varmtvannsberedere innkapslede med isopor plassert i krypkjeller under utleiedelen. Høiax varmtvannsbereder fra 2015 på 200 L plassert i kjellerbod. Rør-i-rørsystem (plast) på kjøkken i hoveddel, rør-i-rørsystem (plast) og kobber på kjøkken i utleiedel. Ventilasjon: Boligen har naturlig avtrekk i gjennom vinduspalter og veggventiler, baderomsvifte på begge bad og kjøkkenventilator med avtrekk ut på begge kjøkken. Avtrekk på bad i hoveddel via elektrisk baderomsvifte fra 2015. Kjøkkenventilator med avtrekk ut på kjøkken i hoveddel (2015) og utleiedel (2001). Elektrisk baderomsvifte på bad i utleiedel fra ukjent år. Tekniske detaljer: Boligene blir oppvarmet av varmekabler på bad, varmekabler i deler av gang i hoveddel, varmepumpe og peisovn i stuen i utleiedel og peisovn i stuen i hoveddel, varmefolie i gulv på stue og kjøkken i hoveddel og panelovn i enkelte rom. Varmepumpe fra ukjent år. Røykvarsler og brannslukningsapparat. Garasje: Dobbel garasje oppført i 2001. Garasjen har saltakkonstruksjon tekket med glatt takstein, støpt fundament, grunnmur i LECA, trebindingsverkkonstruksjon med liggende malt/beiset trepanel og 2 stk elektriske leddporter og ytterdør. Garasjen er en sekundærbygning og er kun beskrevet i rapporten. Det er ikke satt tilstandsgrad, da dette ikke er et krav etter avhendingslova med tilhørende forskrift. Elektrisk anlegg: Sikringsskap nr 1 plassert på vegg i gang i utleiedel. Automatsikringer med jordfeilbryter og 10 fordelingskurser. Sikringsskap nr 2 plassert på vegg i gang i hoveddel. Automatsikringer med jordfeilbryter og 18 fordelingskurser. Fra og med 1. januar 1999 er elektroentreprenører forpliktet til å utarbeide samsvarserklæring til eier av elektrisk anlegg ved installasjon av nye anlegg eller endringer i eksisterende anlegg. Dokumentasjonen er en bekreftelse fra elektroentreprenøren at anlegget er i samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Kravet om samsvarserklæring av anlegg oppført etter 1. januar 1999 har ikke tilbakevirkende kraft. Det elektriske anlegget er kun visuelt vurdert. Det settes ikke tilstandsgrad for det elektriske anlegget da det kreves spesialkompetanse og godkjent autorisasjon. For en grundigere vurdering av anleggets tilstand anbefales det å benytte en registrert elektroinstallatør, som kan utføre nødvendige målinger og kontroller i henhold til gjeldende forskrifter. Dette sikrer at eventuelle skjulte feil eller mangler blir avdekket, og at anlegget oppfyller kravene til sikkerhet og funksjonalitet. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad hoveddel - Vanntett sjikt og tilslutning til sluk/gjennomføringer | Vanntett sjikt og tilslutning til sluk/gjennomføringer fra eldre dato men ukjent år. Membranen ligger skjult i konstruksjonen og kan ikke undersøkes uten å gjøre destruktive inngrep ved å demontere fliser. Viktig å merke seg at membran er en bygningsdel som har en naturlig slitasje over tid med en forventet levetid. Fuktsøk inne på flislagte våtrom blir ikke utført da det vil gi uklare indikasjoner på om fukten ligger mellom fliser og membran eller under membranen. Det ble ikke observert synlig mansjett i sluket. Støpemassen ligger direkte oppå sluket, og membrantilslutningen kunne ikke verifiseres ved visuell kontroll. Membranen vurderes å ha overskredet sin forventede tekniske levetid. Årsak: Støpemassen begrenser innsynet til overgangen mellom sluk og tettesjikt. Det er ikke avklart hvordan membranen er tilsluttet sluket. Manglende synlig mansjett er ikke alene bevis på at mansjett eller membran mangler. Membranen har vært utsatt for aldring og vurderes å ha overskredet forventet teknisk levetid. Risiko: Uavklart sluktilslutning og membranens alder gir økt usikkerhet om våtrommets vanntette funksjon. Dersom tilslutningen er mangelfull eller tettesjiktet har aldersrelaterte svekkelser, kan vann trenge inn i gulvkonstruksjonen. Alder og manglende synlighet alene bekrefter ikke lekkasje. Konsekvens: Ved svikt i membranen eller sluktilslutningen kan det oppstå lekkasje og fuktskader i underliggende og tilstøtende konstruksjoner, med lukt, muggvekst og nedbrytning av fuktømfintlige materialer. Dette kan medføre behov for omfattende utbedring. Pågående lekkasje eller skjulte følgeskader er ikke fastslått ut fra de beskrevne forholdene. Anbefalt tiltak: Sluk og membrantilslutning bør undersøkes snarlig av kvalifisert rørlegger eller våtromsfaglig person. Innhent tilgjengelig dokumentasjon om membranens alder og utførelse. Eventuell frilegging må utføres fagmessig uten unødig skade på tettesjiktet. På grunn av overskredet levetid bør rehabilitering med nytt tettesjikt påregnes, og slukets egnethet vurderes samtidig. Begrens direkte vannbelastning på gulvet inntil avklaring. Ved tegn til lekkasje bør vannbelastende bruk stanses og forholdet undersøkes uten opphold. Middels kostnad (100 000–300 000 kr) - Bad utleiedel - Overflater - vegger og himling | Vegger: Fliser og malt plate. Tak/himling: Malte plater. De malte platene på badet vurderes ikke å være egnet for den aktuelle våtromsbelastningen. Veggflisene og takplatene er fra 2001 og har alders- og bruksslitasje. Det er registrert bomlyd under flere veggfliser og nivåforskjeller mellom flisene. Årsak: De malte platene vurderes å ha utilstrekkelig fuktbestandighet eller tetthet for belastningen og plasseringen på badet. Platetype og malingssystem må avklares; malte plater er ikke i seg selv et avvik dersom de inngår i en dokumentert, egnet våtromsløsning. Slitasjen vurderes å skyldes normal aldring og bruk. Bomlyden kan skyldes hulrom, mangelfull limdekning eller svekket vedheft mellom sjiktene. Nivåforskjellene kan skyldes ujevnt underlag eller ulik limtykkelse ved flisleggingen. De konkrete årsakene er ikke avklart. Risiko: Uegnede plater og overflatebehandlinger kan gi risiko for fuktopptak ved skjøter, kanter og gjennomføringer. Dersom bomlyden skyldes svekket vedheft, kan fliser løsne og fliser eller fuger sprekke. Bomlyd alene bekrefter ikke at flisene sitter løst. Overflateavvikene fastslår heller ikke svikt i det skjulte tettesjiktet. Konsekvens: Forholdene gir redusert estetisk kvalitet og økt vedlikeholds- og utbedringsbehov. Ved faktisk vedheftsbrudd kan veggfliser løsne og falle ned. Fuktpåvirkning av uegnede plater kan medføre svelling, deformasjon, avflassing, misfarging og lukt. Dersom tettesjiktet samtidig har utettheter, kan vann trenge inn i konstruksjonen og medføre muggvekst, materialnedbrytning og behov for mer omfattende rehabilitering. Skjulte følgeskader er ikke fastslått ut fra de beskrevne overflateavvikene alene. Anbefalt tiltak: Det anbefales å få platetype, malingssystem og fliser med bomlyd og nivåforskjeller vurdert av kvalifisert våtromsfaglig person. Innhent tilgjengelig produkt- og utførelsesdokumentasjon. Kontrollen bør avklare om flisene har bevegelse, sprekker eller løs vedheft, samt om plater, skjøter og gjennomføringer tåler den aktuelle vann- og fuktbelastningen. Løse fliser bør sikres og utbedres snarlig uten å skade underliggende tettesjikt. Uegnede plater og overflatebehandlinger bør erstattes med en dokumentert våtromsløsning. Ved tegn til fukt bør årsak og skadeomfang kartlegges før konstruksjonene tildekkes. Behovet for lokal utbedring eller mer omfattende rehabilitering vurderes ut fra kontrollresultatene og overflatenes alder. Inntil avklaring bør direkte vannbelastning på de malte platene begrenses. Lav kostnad (0–100 000 kr) - Bad utleiedel - Overflater - gulv | Gulv: Vinylbelegg 2001. Ved en enkel kontroll av gulvets fallforhold ble det registrert utilstrekkelig fall mot sluk. Høydeforskjellen fra toppen av sluket til toppen av gulvbelegget opp på dørterskelen ble målt til 31 mm, men store deler av gulvet er tilnærmet i vater. Gulvbelegget er fra 2001, har alders- og bruksslitasje og vurderes å ha passert sin forventede tekniske levetid. Årsak: Det utilstrekkelige fallet vurderes å ha sammenheng med gulvets oppbygning og utførelse. Store deler av gulvflaten er tilnærmet i vater. Den målte høydeforskjellen ved terskelen dokumenterer ikke alene tilfredsstillende fall og avrenning fra hele gulvet. Gulvbeleggets slitasje vurderes å skyldes normal aldring, bruk og fuktbelastning over tid. Risiko: Tilnærmet flate gulvpartier kan føre til at bruksvann blir stående i stedet for å ledes til sluket. Dette gir langvarig vannbelastning på belegget, skjøtene og overgangene. Beleggets alder og slitasje gir økt risiko for svekkelser i skjøter, oppbrett og sluktilslutning. Alder alene bekrefter ikke at belegget er utett. Konsekvens: Vannansamlinger kan gi avleiringer, misfarging og økt vedlikeholdsbehov. Dersom gulvbelegget eller tilslutningene mister sin vanntette funksjon, kan vann trenge inn i underliggende og tilstøtende konstruksjoner og medføre fuktskader, lukt, muggvekst og nedbrytning av fuktømfintlige materialer. Forholdene kan gi behov for ombygging av gulvet og utskifting av belegget. Pågående lekkasje eller skjulte følgeskader er ikke fastslått ut fra de beskrevne forholdene alene. Anbefalt tiltak: Det anbefales å få gulvets fall og faktiske avrenning samt gulvbelegg, skjøter, oppbrett, terskel og sluktilslutning kontrollert av kvalifisert våtromsfaglig person. På grunn av utilstrekkelig fall og beleggets alder og vurderte overskredne levetid bør ombygging av gulvets fall og utskifting av gulvbelegget påregnes. Tiltakene må samordnes slik at det etableres tilfredsstillende avrenning og en dokumentert tett løsning mot sluk, vegger, gjennomføringer og dørterskel. Eventuelle fuktskader må kartlegges og utbedres før nytt belegg legges. Behovet for mer omfattende rehabilitering vurderes etter nærmere kontroll. Inntil utbedring bør vannansamlinger tørkes opp etter bruk, og belegget følges for sprekker, åpne skjøter, svelling, lukt eller lekkasje. Ved tegn til utetthet bør vannbelastningen begrenses og fagperson kontaktes snarlig. Lav kostnad (0–100 000 kr) - Bad utleiedel - Vanntett sjikt og tilslutning til sluk/gjennomføringer | Vanntett sjikt og tilslutning til sluk/gjennomføringer fra 2001. Vinylbelegg fungerer som tettesjikt på gulvet. Det gjøres oppmerksom på at vinyl er en bygningsdel som har en naturlig bruksslitasje over tid med en forventet levetid, da den ikke er tildekket med fliser. De malte veggplatene på badet er opplyst å ikke være godkjent for bruk i våtrom. Den eldre rørgjennomføringen er ikke tettet. Gulvbelegget har mangelfull limfesting rundt sluket og vurderes å ha nådd sin forventede tekniske levetid som tettesjikt/membran. Årsak: Det er benyttet malte veggplater som ikke er egnet eller dokumentert for den aktuelle våtromsbelastningen. Den eldre rørgjennomføringen mangler tetting mot omkringliggende konstruksjon. Mangelfull limfesting rundt sluket kan skyldes utilstrekkelig liming ved legging, svekket vedheft eller bevegelser over tid; den konkrete årsaken er ikke avklart. Gulvbelegget har vært utsatt for normal aldring og bruksslitasje. Risiko: Utett rørgjennomføring kan føre vann inn bak overflatene. Uegnede veggplater kan ta opp fukt og få svekkelser ved skjøter, kanter og gjennomføringer. Mangelfull limfesting rundt sluket kan gi bevegelse og belastning på beleggets sluktilslutning. Beleggets alder gir økt risiko for svekkelser i skjøter, oppbrett og tilslutninger. Mangelfull limfesting alene fastslår ikke at sluktilslutningen lekker, men tettheten må kontrolleres. Konsekvens: Ved vanninntrengning kan veggplater og underliggende eller tilstøtende materialer få svelling, deformasjon, misfarging, lukt, muggvekst og nedbrytning. Dersom gulvbelegget eller sluktilslutningen mister sin vanntette funksjon, kan det oppstå lekkasje og fuktskader i gulvkonstruksjonen. Forholdene kan medføre behov for åpning, utskifting av skadde materialer og rehabilitering av våtrommets tettesjikt. Pågående lekkasje og omfanget av eventuelle skjulte skader er ikke fastslått ut fra de beskrevne funnene alene. Anbefalt tiltak: Det anbefales snarlig kontroll av kvalifisert våtromsfaglig person og rørlegger. Uegnede veggplater bør skiftes, og rørgjennomføringen tettes eller fjernes med en dokumentert løsning. Utskifting av gulvbelegget bør påregnes, med tett sluktilslutning og oppbrett. Slukets egnethet og behov for utskifting må avklares. Eventuelle fuktskader kartlegges og utbedres før nytt tettesjikt etableres. Lokal liming eller overflatefuging alene bør ikke regnes som varig utbedring uten kontroll av tilslutningen. Begrens vannbelastningen inntil utbedring; ved tegn til lekkasje bør vannbelastende bruk stanses og fagperson kontaktes uten opphold. Middels kostnad (100 000–300 000 kr) - Bad utleiedel - Innfelte / gjennomgående installasjoner mot kald sone | Rørgjennomføringer i vegg og takventil oppført i 2001. Åpningen etter en eldre rørføring er ikke tettet igjen. Det er registrert noe kald trekk mellom baderomsviften og veggen. Årsak: Den eldre røråpningen mangler tetting. Trekken ved baderomsviften kan skyldes mangelfull lufttetting eller isolasjon rundt gjennomføringen. Tilslutningens oppbygning og forbindelse mot kald sone er ikke avklart. Risiko: Utette åpninger kan føre fuktig inneluft inn i konstruksjonen dersom de står i forbindelse med kald sone. Kalde overflater kan gi kondens ved høy luftfuktighet. I områder med direkte vannbelastning kan manglende tetting også gi vanninntrengning bak overflatene. Konsekvens: Trekken gir redusert komfort og kan bidra til varmetap. Ved vedvarende kondens eller vanninntrengning kan det oppstå misfarging, lukt, muggvekst og nedbrytning av fuktømfintlige materialer. Slike følgeskader er ikke fastslått ut fra de beskrevne forholdene alene. Anbefalt tiltak: Det anbefales å få røråpningen og tilslutningen mellom viften og veggen kontrollert av relevant fagperson. Røråpningen bør lukkes og tettes med en løsning tilpasset veggoppbygningen og eventuell vannbelastning. Lufttetting, damptetting og isolasjon rundt viftegjennomføringen kontrolleres og utbedres ved behov, uten å blokkere avtrekket eller redusere nødvendig luftutskifting. Ved tegn til kondens, lukt eller fukt bør berørte materialer undersøkes nærmere. Lav kostnad (0–100 000 kr) - Rom under terreng | På befaringstidspunktet ble det ikke boret hull for å måle fukt i yttervegg mot terreng, grunnet at det ble fuktsøkt direkte på betongvegger og betonggulv. Denne metoden gir en indikasjon på fuktnivået uten å skade konstruksjonen, og er spesielt hensiktsmessig ved betongkonstruksjoner hvor direkte måling på overflaten gir pålitelige resultater. Ved fuktsøk ble det registrert forhøyede utslag på betonggulv og yttervegger i kjelleretasjen. Det er tydelig synlig saltutslag på både vegger og gulv. Panelhimlingen i kjellerboden er delvis løs og henger noe ned. Deler av kjelleretasjen var overfylt med lagrede gjenstander på befaringstidspunktet, noe som begrenset tilkomsten og inspeksjonsmulighetene. Kontrollen omfattet derfor bare synlige og tilgjengelige områder. Årsak: Saltutslagene viser at det har foregått fukttransport i materialene. Mulige fuktkilder er kapillært oppsug fra grunnen, mangelfull drenering eller utvendig fuktsikring, overflatevann eller lekkasjer. Fuktsøket gir indikasjoner, men avklarer ikke faktisk fuktinnhold, kilde eller varighet. Den løse himlingen kan skyldes mangelfull eller svekket innfesting, materialbevegelser eller fuktpåvirkning. Årsakene og eventuell sammenheng mellom fukten og himlingen er ikke fastslått. Omfattende lagring hindret kontroll av tildekkede flater og konstruksjoner. Risiko: Ved fortsatt fuktbelastning kan overflater, treverk og lagrede gjenstander bli skadet. Begrenset tilkomst gir økt usikkerhet om omfanget; fukt, materialskader og andre avvik bak eller under lagrede gjenstander kan ha forblitt uoppdaget. Saltutslag er ikke i seg selv muggvekst. Den løse panelhimlingen gir risiko for nedfall. Konsekvens: Vedvarende fukt kan gi avskalling, misfarging, lukt og redusert brukskvalitet. Fuktømfintlige materialer kan utvikle muggvekst og råte. Nedfall fra himlingen kan skade personer og gjenstander. Den begrensede inspeksjonen gir et ufullstendig vurderingsgrunnlag, og ytterligere utbedringsbehov kan bli avdekket etter rydding. Omfanget av eventuelle skjulte skader er ikke fastslått. Anbefalt tiltak: Den løse himlingen bør sikres eller tas ned snarlig av kvalifisert fagperson. Unngå opphold og håndtering av lagrede gjenstander under de løse delene før sikring. Rydd deretter kjelleren og fristill gulv og vegger, slik at tidligere utilgjengelige områder kan undersøkes. Fuktforholdene bør kartlegges med egnede målinger og kontroll av drenering, utvendig fuktsikring, terrengfall, takvann og mulige lekkasjer. Innfesting og underlag kontrolleres før himlingen remonteres. Utbedringsmetode velges etter at fuktkilden er avklart. Unngå tildekking av fuktige flater før vurdering, og hold fuktømfintlige gjenstander borte fra gulv og yttervegger. Skadde materialer utbedres etter håndtering av fukttilførsel og nødvendig uttørking. Middels kostnad (100 000–300 000 kr) - Krypkjeller | Ved befaringen ble understøttelsen og grusmassene under grunnmuren/ringmuren i utleiedelen vurdert som utilstrekkelige, med risiko for forskyvning av muren. Det ble målt forhøyede fuktverdier i stubbeloftet under utleiedelen og observert fuktoppsug og saltutslag i LECA-grunnmuren. Det mangler plastfolie på grunnen. En igjenlimt veggplate begrenset tilkomsten til deler av krypkjelleren, slik at disse områdene ikke kunne inspiseres fullt ut. Årsak: Understøttelsen og massene under muren gir ikke tilstrekkelig støtte slik forholdene ble vurdert ved befaringen. Bakgrunnen for dette, herunder mulig mangelfull utførelse, setninger eller utvasking av masser, er ikke avklart. Fukten kan skyldes fordamping fra ubeskyttet grunn, kapillært oppsug, vanninntrengning eller lekkasjer. Saltutslagene viser fukttransport i murverket. Den igjenlimte platen hindret nærmere kontroll av utilgjengelige områder. Risiko: Mangelfull støtte gir risiko for setninger, forskyvning og redusert stabilitet i muren og konstruksjonene den bærer. Vedvarende fuktbelastning kan gi muggvekst og råte i stubbeloft og tilstøtende treverk. Begrenset tilkomst gir usikkerhet om skadeomfang og tilstanden i øvrige deler. Fuktnivå og saltutslag alene fastslår ikke råte eller bæresvikt. Konsekvens: Eventuell forskyvning av muren kan medføre sprekker, skjevheter, endret lastoverføring og i alvorlige tilfeller lokal konstruksjonssvikt med fare for personer. Langvarig fukt kan føre til lukt, materialnedbrytning og svekket bæreevne dersom råte utvikles i bærende treverk. Forholdene kan kreve stabilisering eller refundamentering, uttørking og utskifting av skadde materialer. Slike følgeskader og deres omfang er ikke fastslått gjennom den begrensede inspeksjonen. Anbefalt tiltak: Fundamentering og understøttelse bør undersøkes snarest av rådgivende ingeniør med konstruksjonskompetanse, med geoteknisk bistand ved behov. Sikker bruk av utleiedelen og behov for avsperring, belastningsbegrensning eller midlertidig sikring må avklares umiddelbart. Ikke grav, flytt masser eller etabler provisoriske støtter under muren uten prosjektert løsning. Etter sikkerhetsavklaring bør det etableres forsvarlig, varig inspeksjonstilkomst forbi den igjenlimte platen. Kartlegg fukt og eventuelle skader i stubbeloft, bjelker og opplegg, og kontroller drenering, takvann og mulige lekkasjer. Etabler egnet markdekking på grunnen som del av en samlet fuktsikringsløsning; plast alene løser ikke alle fuktkilder. Skadde materialer utbedres etter at årsaken er håndtert og nødvendig uttørking gjennomført. Tiltak og etterkontroll bør dokumenteres. Lav kostnad (0–100 000 kr) - Yttervegg | På befaringsdagen ble inspeksjonen gjennomført fra bakkeplan. Det ble ikke påvist vesentlige skjevheter på den synlige delen av konstruksjonen ved befaringen. Veggkonstruksjonen er lukket og ble derfor ikke inspisert. For å kunne gjennomføre en fullstendig vurdering av veggoppbygging, isolasjon og mengde i yttervegger og tak, kreves destruktive inngrep, noe som ikke ble utført på befaringsdagen. Det tas derfor forbehold om skjulte feil eller mangler som ikke kan avdekkes uten slike undersøkelser. Det mangler luftespalte under deler av ytterkledningen. Musebåndet under kledningen rundt utleiedelen er bøyd og gir åpninger som mus kan passere gjennom. Det er registrert råteskader i nedre del av ytterkledningen ved terrassen. Kledningen er delvis flekkmalt, med fuktinntrengning ved vindskiene og svertesopp på øvrige deler. Undersiden av vannbrettet står ubehandlet. Ved varmepumpens gjennomføring er vindsperren punktert. Omrammingene har utilstrekkelig avstand til vannbrettet. Årsak: Råteskadene viser at treverket har vært utsatt for fukt over tid. Mangelfull lufting kan begrense drenering og uttørking bak kledningen. Fuktinntrengningen ved vindskiene kan skyldes mangelfulle beslag, tilslutninger eller svekket overflatebehandling; den konkrete fuktkilden må avklares. Svertesoppen kan ha sammenheng med fuktbelastning og langsom uttørking. Det bøyde musebåndet har mistet sin tette funksjon mot skadedyr. Punkteringen er registrert ved varmepumpens gjennomføring, men skadeårsaken er ikke avklart. Ubehandlet underside og liten klaring mellom omramming og vannbrett gir behov for utbedring av overflatebeskyttelse og avslutningsdetaljer. Flekkmaling alene er hovedsakelig et estetisk forhold. Risiko: Mangelfull lufting og trange avslutninger kan holde på fukt og bidra til videre råte. Punktert vindsperre kan slippe luft og vann inn i veggkonstruksjonen og redusere beskyttelsen av isolasjonen. Ubehandlet treverk og liten klaring mot vannbrettet kan gi økt fuktopptak og redusert uttørking. Åpningene ved musebåndet gir risiko for at mus kommer inn bak kledningen og videre inn i tilgjengelige hulrom. Svertesopp på overflaten bekrefter ikke alene råte eller skjulte skader. Konsekvens: Kledningen har påviste materialskader og redusert beskyttende og estetisk funksjon. Fortsatt fuktbelastning kan medføre mer omfattende råte, malingsavflassing og skader på lekter og bakenforliggende materialer, med økte utbedringskostnader. Luftlekkasjer kan gi trekk og redusert isolasjonseffekt. Eventuell museaktivitet kan medføre lukt, tilsmussing og skader i hulrom og isolasjon. Omfanget av skjulte følgeskader og eventuell museaktivitet er ikke fastslått. Anbefalt tiltak: Kvalifisert bygningsfaglig person bør snarlig kartlegge råteskadene ved terrassen og fuktinntrengningen ved vindskiene. Skadde bord demonteres kontrollert for å undersøke lekter, vindsperre og tilstøtende konstruksjon. Fuktkilder og mangelfulle beslag eller tilslutninger utbedres, og råteskadede materialer skiftes. Etabler tilstrekkelig lufting og drenering under og bak berørte kledningspartier. Rett eller skift musebåndet slik at åpninger stenges mot mus uten å blokkere luftingen; kontroller samtidig tegn til aktivitet og andre adkomstpunkter. Vindsperren ved varmepumpens gjennomføring repareres med en dokumentert løsning tilpasset materialet og gjennomføringen. Tilpass omrammingene med tilstrekkelig klaring til vannbrettet for avrenning, uttørking og vedlikehold. Svertesopp rengjøres med egnet middel, og overflater, underside av vannbrett og tilgjengelig endeved behandles etter produktanvisningene når underlaget er tørt og skader er utbedret. Maling alene utbedrer ikke råte eller fuktinntrengning. Lav kostnad (0–100 000 kr) - Vinduer og ytterdører | Det ble utført en enkel funksjonstest av enkelte vinduer og dører. Enkelte innvendige dører subber i karm og har noe bruksslitasje. Vinduene har alders- og værslitasje, og det er registrert enkelte fuktmerker ved vinduene på begge badene. Noen vinduer er trege å åpne. Eldre vinduer har passert mer enn halvparten av sin forventede tekniske levetid. Det er også registrert noe svertesopp på vindussprossene og et knust vindu i kjellerboden. Årsak: Slitasjen vurderes å ha sammenheng med alder, normal bruk og værpåvirkning. Dører som subber og vinduer som er trege å åpne, kan ha behov for justering av hengsler, beslag eller karm. Fuktmerker på baderomsvinduene og svertesopp på sprossene kan ha sammenheng med kondens, høy fuktbelastning og begrenset uttørking, men eventuell vanninntrengning må også avklares. Årsaken til det knuste vinduet er ikke kjent. Risiko: Treg åpning og subbing kan utvikle seg og gi økt slitasje og redusert funksjon. Dersom vinduene inngår i en rømningsløsning, kan treg betjening vanskeliggjøre rømning. Ved fortsatt fuktbelastning kan svertesopp og materialskader utvikle seg. Det knuste vinduet kan medføre fare for kuttskader og, dersom det vender mot det fri, redusert værbeskyttelse og vanninntrengning. Den enkle funksjonstesten utelukker ikke avvik ved øvrige enheter eller skjulte svekkelser. Konsekvens: Forholdene gir redusert brukskvalitet og økt vedlikeholds- og utbedringsbehov. Ved vedvarende fuktpåvirkning kan karmer, rammer og tilstøtende materialer få misfarging, svelling, lukt og nedbrytning. Det kan bli behov for justering, reparasjon eller utskifting av enkelte komponenter eller vinduer. Fuktmerkene og svertesoppen alene fastslår ikke pågående lekkasje, råte eller skjulte følgeskader. Anbefalt tiltak: Det knuste vinduet bør sikres og glasset skiftes snarlig av glassmester eller annen kvalifisert fagperson. Dører som subber og vinduer med treg åpning bør kontrolleres og justeres; hengsler og beslag vedlikeholdes etter produsentens anvisninger. Fuktmerkene på begge baderomsvinduene bør undersøkes for å avklare kondens, vanninntrengning og eventuelle materialskader. Ventilasjon og uttørking på badene bør kontrolleres, og svertesoppen rengjøres med middel egnet for overflatene. Vinduenes treverk, overflatebehandling, pakninger og tilslutninger bør kontrolleres og vedlikeholdes. Fremtidig utskifting av eldre vinduer bør planlegges ut fra faktisk tilstand og funksjon; alder alene tilsier ikke full utskifting. Ved nye fuktmerker, lukt eller videre skadeutvikling bør kvalifisert fagperson kontaktes. Lav kostnad (0–100 000 kr) - Yttertak | Konstruksjonen vurderes å være stabil på befaringstidspunktet, det ble ikke avdekket vesentlige nedbøyninger. Siden taket (takkonstruksjon, taktekking og skorstein) kun er observert fra bakkenivå, er vurderingen begrenset av dette. Det er ikke sikkerhetsmessig forsvarlig å bevege seg ut på taket eller observere fra stige. Selv om det ikke er avdekket skader under befaringen, betyr ikke dette at det ikke foreligger skader som en besiktigelse på taket kan avdekke. Vær oppmerksom på denne risikoen. En undersøkelse av taket kan utføres av en fagperson under tilstrekkelige sikkerhetsforhold. Yttertaket mangler snøfangere på enkelte områder, og deler av takstigen er solbleket. Hjemmelshaver opplyser også om at det har blitt bytte taksten som har vært knust etter han vasket taksteinen. Det mangler utkast på enkelte nedløpt på befaringsdagen, hjemmelshaver opplyser om at disse utkastene er nå montert. Årsak: Snøfangere er ikke montert på alle deler av taket; bakgrunnen er ikke kjent. Solblekingen av takstigen vurderes å være overflateslitasje etter sol- og værpåvirkning, men sier ikke alene noe om bæreevne eller innfesting. Opplysningen om knuste taksteiner gjelder skader oppdaget etter takvask. Det er ikke avklart om skadene skyldtes ferdsel, rengjøringsmetoden eller tidligere svekkelser. Risiko: Dersom snø og is kan gli fra de usikrede takflatene, kan dette gi rasfare mot områdene nedenfor, særlig der personer ferdes eller oppholder seg. Takstigens sikkerhet må vurderes ut fra faktisk tilstand og innfesting, ikke fargeendringen alene. Eventuelle gjenværende skadde eller forskjøvne taksteiner kan gi redusert værbeskyttelse og risiko for vanninntrengning. Opplyst utskifting bekrefter ikke at hele takflaten er kontrollert. Konsekvens: Snø- og isras kan medføre personskade og skade på gjenstander eller bygningsdeler nedenfor taket. Eventuell svikt i takstigen eller innfestingen kan medføre fallfare ved bruk. Dersom taktekkingen har gjenværende skader, kan vann belaste undertaket og ved utettheter medføre fuktskader i takkonstruksjonen. Solbleking alene dokumenterer ikke funksjonssvikt, og skjulte skader eller lekkasje er ikke fastslått ut fra de beskrevne forholdene. Anbefalt tiltak: Det anbefales å få snøsikringen vurdert av kvalifisert takfaglig person ut fra takhelning, tekketype, snøbelastning og bruken av arealene nedenfor. Snøfangere bør suppleres der det foreligger rasfare, med dimensjonering og innfesting tilpasset den aktuelle takflaten og underkonstruksjonen. Hvilke krav som gjelder for eksisterende bygg og eventuelle tiltak må avklares konkret. Takstigen bør kontrolleres for innfesting, korrosjon, deformasjoner og skader; vedlikehold eller utskifting vurderes etter kontrollen. Innhent opplysninger og eventuell bildedokumentasjon om takvasken og utskiftingen av takstein. Takflaten bør kontrolleres for gjenværende sprekker, knuste eller forskjøvne steiner og skader ved tilslutninger. Påviste skader utbedres, og undertaket undersøkes ved tegn til lekkasje. Videre rengjøring bør følge produsentens vedlikeholdsanvisning. Arbeid og kontroll på taket bør utføres med forsvarlig tilkomst og sikring. Lav kostnad (0–100 000 kr) - Terrasser | Terrassebordene har mange tørkesprekker. På terrassen ved utleiedelen er enkelte bord sitter løst, og det er registrert råteskade i rekkverkets treverk. Overflatene på terrassebordene og rekkverket er stedvis grønne og slitte. På terrassen ved hoveddelen er ett terrassebord skadet. Det ble registrert ett råteskadet terrassebord på terrassen i utleieboligen under befaringen. Hjemmelshaver opplyser at dette bordet er nå erstattet med et nytt. Årsak: Tørkesprekkene og overflateslitasjen vurderes å ha sammenheng med aldring, værpåvirkning og gjentatt oppfukting og uttørking. Råteskadene viser nedbrytning av treverket og vurderes å ha sammenheng med langvarig fuktbelastning og begrenset uttørking. Grønne overflater kan skyldes algevekst. Løse terrassebord kan skyldes svekket eller mangelfull innfesting eller skade i underlaget. Den konkrete årsaken til det skadde bordet ved hoveddelen og omfanget av eventuelle skjulte skader er ikke avklart. Risiko: Råteskadet treverk i rekkverket ved utleiedelen kan ha redusert styrke og svekket innfesting, med risiko for svikt ved belastning. Råteskadede, løse eller skadde terrassebord kan gi risiko for snubling, splinter og lokalt brudd. Grønne overflater kan bli glatte ved fukt. Råte kan omfatte tilstøtende og skjulte deler; bæreevnen til rekkverk og underkonstruksjon er ikke avklart. Konsekvens: Forholdene gir redusert sikkerhet og brukskvalitet samt behov for utbedring. Dersom rekkverket svikter der det skal beskytte mot nivåforskjell, kan det medføre fall og personskade. Løse eller svekkede bord kan medføre fallskader og behov for utskifting. Dersom råten omfatter stolper, bjelker eller andre underliggende deler, kan utbedringen bli mer omfattende enn utskifting av de synlig skadde delene. Fullstendig skadeomfang er ikke fastslått. Anbefalt tiltak: Rekkverket ved utleiedelen bør undersøkes og sikres snarlig av kvalifisert tømrer eller annen bygningskyndig fagperson. Begrens tilgangen til berørte terrassepartier og unngå belastning på rekkverket inntil sikkerheten er avklart. Råteskadet råteskadede rekkverksdeler bør skiftes. Kontroller samtidig stolper, innfestinger, bjelkelag og treverk rundt skadene, og utbedre fuktforhold som hindrer uttørking. Løse terrassebord festes forsvarlig til friskt underlag, og det skadde bordet ved hoveddelen repareres eller skiftes etter vurdering. Bord med dype sprekker eller redusert styrke bør skiftes; mindre overflatesprekker vurderes som del av vedlikeholdet. Grønne og slitte overflater rengjøres skånsomt og overflatebehandles etter nødvendig tørking med produkter tilpasset tretypen og tidligere behandling. Overflatebehandling alene reparerer ikke råte. Etter utbedring bør innfesting og stabilitet kontrolleres. Lav kostnad (0–100 000 kr) - Fundamenter, grunnmur, drenering og fuktsikring | På befaringstidspunktet ble det registrert forhøyede fuktverdier i gulv og vegger i kjelleretasjen samt synlige saltutslag. Krypkjelleren viser tydelig fuktoppsug fra grunnen. Det ble ikke observert synlig fuktsikring mot grunnmurene; eventuell skjult fuktsikring er ikke verifisert. Grunnmuren har stedvis avflassing av mørtel, synlig fuktoppsug og setningssprekker. Understøttelsen og grusmassene under grunnmuren/ringmuren i utleiedelen ble vurdert som utilstrekkelige, med risiko for forskyvning av muren. Årsak: Fuktforholdene kan ha sammenheng med kapillært opptrekk fra grunnen, mangelfull eller svekket fuktsikring og utilstrekkelig bortledning av grunn- og overflatevann. Saltutslagene viser fukttransport gjennom murmaterialene, men fastslår ikke alene fuktkilden. Avflassingen av mørtel kan ha sammenheng med fuktbelastning, saltkrystallisering, frost eller svekket vedheft. Setningssprekkene og den utilstrekkelige understøttelsen gir grunn til å undersøke fundamentering, grunnforhold og mulige bevegelser. Risiko: Vedvarende oppfukting kan føre til ytterligere nedbrytning av overflater og fuktømfintlige materialer i kjeller og krypkjeller. Skjulte fukt- og råteskader kan ikke utelukkes. Utilstrekkelig understøttelse under grunnmuren/ringmuren i utleiedelen gir usikkerhet om bæreevne og stabilitet, med risiko for setninger, forskyvning og økende sprekkdannelse. Omfanget av svekkelsene og hvor raskt forholdet kan utvikle seg, er ikke fastslått. Konsekvens: Fuktbelastningen kan medføre lukt, muggvekst, råte i treverk, avflassing og redusert brukskvalitet, med behov for uttørking, materialutskifting og forbedret fuktsikring. Dersom muren forskyves eller understøttelsen svikter, kan det oppstå skader på mur, gulv, vegger og øvrige understøttede konstruksjoner. Dette kan innebære fare for personsikkerheten og behov for omfattende fundamenterings- og stabiliseringstiltak. Fullstendig skadeomfang og konstruksjonssikkerhet er ikke avklart ved befaringen. Anbefalt tiltak: Understøttelsen og grunnmuren/ringmuren i utleiedelen bør vurderes snarlig av konstruksjonskyndig fagperson, med geoteknisk bistand ved behov. Behov for midlertidig sikring og begrensning av bruken av berørte arealer må avklares. Unngå tilleggsbelastning og inngrep i eller ved fundamentene inntil stabiliteten er vurdert. Ikke grav ut, fjern eller etterfyll masser under muren uten en faglig prosjektert løsning. Ved økende sprekker, forskyvning eller andre tegn til bevegelse bør berørte områder sperres av og sikkerheten vurderes umiddelbart. Kartlegg samtidig fuktkilder og skadeomfang i kjeller og krypkjeller, herunder drenering, terrengfall, takvann, grunnfukt, eventuell skjult fuktsikring og tilstanden til treverk. Planlegg fuktsikring og drenering slik at fundamentenes stabilitet ivaretas. I krypkjelleren bør egnet tildekking av grunnen og tiltak for kontrollert luftfuktighet og uttørking vurderes. Skadde materialer utbedres etter at årsaken er stanset og nødvendig tørking er gjennomført. Reparasjon av mørtel og sprekker må tilpasses avklart årsak; overflatebehandling alene løser ikke fukt- eller setningsproblemer. Høy kostnad (over 300 000 kr) - Innvendige overflater - vegger, gulv og tak/himlinger | Vegger, gulv og tak/himlinger vurderes å være forenlig boligens alder, men det mangler gulvbord i boden, noe som gjør at gulvet står åpent ned mot kjelleretasjen. Det er noe knirk i gulvet i utleieboligen, vinylbelegget viser slitasje og har pløser. Det er synlige kvister i trepanelhimlingene, og flere fliser i gangen i hoveddelen har bom. Årsak: Årsaken til at gulvbord mangler i boden, er ikke avklart. Knirk i utleieboligens gulv kan skyldes bevegelser mellom gulvmaterialer, underlag og innfestinger. Slitasjen på vinylbelegget vurderes å ha sammenheng med alder og bruk. Blærene kan være knyttet til mangelfull vedheft eller forhold i underlaget, herunder fukt, men årsaken er ikke fastslått. Synlige kvister vurderes i utgangspunktet som et estetisk forhold ved trepanelet. Bomlyden under flisene kan skyldes hulrom eller varierende vedheft mellom materialsjiktene; lyden alene dokumenterer ikke at flisene er løse. Risiko: Åpningen i bodgulvet kan medføre fare for å trå feil eller falle ned mot kjelleretasjen. Blærer i vinylbelegget kan gi snublefare og gjøre belegget mer utsatt for videre skade. Dersom det er fukt i underlaget, må dette avklares før overflaten utbedres. Fliser med utilstrekkelig vedheft kan løsne eller sprekke ved belastning. Knirk alene gir ikke grunnlag for å konkludere med svikt i bærekonstruksjonen. Synlige kvister er ikke i seg selv tegn på konstruksjonsskade. Konsekvens: Bodgulvet er ikke komplett, og åpningen kan føre til personskade dersom den ikke sikres. Slitt og ujevnt vinylbelegg gir redusert brukskvalitet og kan kreve lokal reparasjon eller utskifting. Knirk kan være sjenerende ved bruk av utleieboligen. Dersom flisene har reelt vedheftsbrudd, kan det utvikles bevegelse, sprekker i fliser eller fuger og behov for utbedring. Bomlyd alene gir ikke grunnlag for å anbefale utskifting av hele flisgulvet. Kvistene påvirker først og fremst himlingenes visuelle uttrykk. Anbefalt tiltak: Åpningen i bodgulvet bør sikres straks, og området bør ikke belastes eller brukes til ferdsel før det er forsvarlig sikret. Tømrer bør kontrollere kantene, underlaget og innfestingsmulighetene og etablere et komplett gulv med tilstrekkelig understøtting. I utleieboligen bør gulvlegger eller tømrer lokalisere årsaken til knirken og vurdere behovet for lokale tiltak. Vinylbeleggets blærer og underlag bør undersøkes, med fuktmåling ved mistanke om fukt, før reparasjon eller utskifting. Flislegger bør kartlegge bomlydens omfang og kontrollere om flisene beveger seg eller har skadde fuger. Løse eller skadde fliser utbedres, mens fastsittende fliser uten øvrige skadeindikasjoner kan følges opp. Trepanelhimlingene kan overflatebehandles dersom et jevnere uttrykk ønskes. Lav kostnad (0–100 000 kr) TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Bad hoveddel - Overflater - vegger og himling | Vegger: Fliser. Tak/himling: Lakkert trepanel. Flisene på veggene har alder- og bruksslitasje, med hull etter tidligere veggfeste, noe gulnede fuger, samt grove silikonfuger i innerhjørner og gjennomføringer som er tettet med ny silikon. Årsak: Slitasjen og gulningen kan ha sammenheng med aldring, bruk, rengjøring og avleiringer over tid. Hullene stammer fra tidligere innfesting. De grove silikonfugene har ujevn overflateutførelse, mens den nye silikonen viser at gjennomføringene er ettertettet. Årsaken til ettertettingen og utførelsen av det underliggende tettesjiktet er ikke avklart. Risiko: Dersom festehullene går gjennom tettesjiktet og ikke er forsvarlig tettet, kan vann trenge inn i veggkonstruksjonen ved vannbelastning. Grove silikonfuger kan være vanskeligere å holde rene, men utseendet alene bekrefter ikke utetthet. Ny silikon rundt gjennomføringene bekrefter heller ikke at tilslutningene til det skjulte tettesjiktet er korrekt utført. Konsekvens: Forholdene gir redusert estetisk kvalitet og behov for vedlikehold eller lokal utbedring. Dersom hull eller gjennomføringer er utette mot konstruksjonen, kan vanninntrengning medføre misfarging, lukt, muggvekst og nedbrytning av fuktømfintlige materialer. Dette kan gi behov for mer omfattende utbedring. Membransvikt eller skjulte følgeskader er ikke fastslått ut fra de beskrevne overflateforholdene. Anbefalt tiltak: Festehull og ettertettede gjennomføringer bør kontrolleres av kvalifisert våtromsfaglig person. Utettheter må utbedres med en dokumentert løsning; overflatesilikon alene reparerer ikke skadet membran. Mangelfulle silikonfuger bør fornyes uten å skade tettesjiktet, og gulnede fuger rengjøres skånsomt. Begrens vannbelastning på uavklarte festehull. Ved lukt eller fuktmerker bør forholdet undersøkes nærmere. - Bad hoveddel - Overflater - gulv | Gulv: Fliser med varmekabler fra ukjent år. Ved en enkel kontroll av gulvets fallforhold ble det registrert utilstrekkelig fall mot sluk. Høydeforskjellen fra toppen av sluket til toppen av membranen ved dørterskelen ble målt til 11 mm, og deler av gulvet er tilnærmet i vater. Gulvflisene har noe alders- og bruksslitasje, og det er registrert bomlyd under enkelte fliser. Årsak: Mangelfullt fall vurderes å ha sammenheng med gulvets oppbygning og utførelse. Bomlyden kan skyldes hulrom, mangelfull limdekning eller svekket vedheft mellom sjiktene; den konkrete årsaken er ikke avklart. Slitasjen vurderes å skyldes normal aldring og bruk. Risiko: Tilnærmet flate gulvpartier kan gi vannansamlinger og langvarig vannbelastning på overganger og tettesjikt. Høydeforskjellen på 11 mm gir begrenset sikkerhetsmargin mot vannavrenning ut av badet. Dersom bomlyden skyldes svekket vedheft, kan fliser løsne og fliser eller fuger sprekke. Bomlyd alene bekrefter ikke løse fliser eller membransvikt. Konsekvens: Vannansamlinger kan gi avleiringer, misfarging og økt vedlikeholdsbehov. Ved utettheter eller vannavrenning til tilstøtende rom kan det oppstå fuktskader på gulv, vegger og omkringliggende konstruksjoner. Eventuelt vedheftsbrudd kan medføre behov for lokal flisutbedring. Membransvikt eller skjulte følgeskader er ikke fastslått ut fra de beskrevne forholdene. Anbefalt tiltak: Kvalifisert våtromsfaglig person bør kontrollere fall, avrenning, membranoppbrett ved terskelen og fliser med bomlyd. Gulvet bør utbedres slik at vann ledes til sluket og sikring mot vannavrenning ut av badet ivaretas. Eventuelle løse fliser utbedres uten å skade tettesjiktet. Ombygging eller rehabilitering vurderes dersom lokal utbedring ikke gir tilfredsstillende avrenning og tett utførelse. Inntil utbedring bør vannansamlinger tørkes opp. Ved sprekker, lukt eller fuktmerker bør forholdet undersøkes nærmere. - Bad hoveddel - Innfelte / gjennomgående installasjoner mot kald sone | Rørgjennomføringer i vegg og veggventil oppført i 2015 og noe fra eldre dato. Rørgjennomføringer er tettet igjen meg silikon. Årsak: Det er påført silikon rundt rørgjennomføringene. Bakgrunnen for tettingen og utførelsen bak overflaten er ikke avklart. Synlig silikon gir ikke alene grunnlag for å bekrefte tetthet mot våtrommets tettesjikt. Risiko: Dersom tilslutningene er mangelfulle, kan vann trenge bak overflatene ved vannbelastning. Ved gjennomføringer mot kald sone kan utettheter også føre fuktig inneluft inn i konstruksjonen. Silikontettingen alene bekrefter ikke at slike utettheter foreligger. Konsekvens: Ved vanninntrengning eller kondens kan det oppstå misfarging, lukt, muggvekst og nedbrytning av fuktømfintlige materialer. Dette kan gi behov for åpning og utbedring av konstruksjonen. Skjulte følgeskader er ikke fastslått ut fra den synlige silikontettingen. Anbefalt tiltak: Rørgjennomføringene bør kontrolleres av kvalifisert våtromsfaglig person. Avklar tilslutning til tettesjiktet og eventuell luft- og damptetting mot kald sone. Påviste mangler utbedres med en dokumentert løsning tilpasset konstruksjonen; overflatesilikon alene må ikke regnes som reparasjon av skadet tettesjikt. Ved lukt, misfarging eller fukt bør forholdet undersøkes nærmere. - Bad hoveddel - Dokumentasjon for våtrom | Krav til dokumentasjon for oppføring av bad/våtrom som FDV-dokumentasjon, kontroll- og sjekklister, uavhengig kontroll (ved søknadspliktig tiltak) og bildedokumentasjon. Det foreligger ingen dokumentasjon på oppføringen av badet. Badet er opplyst å være fra eldre dato. Årsak: Det er ikke fremlagt produkt-, utførelses- eller kontrolldokumentasjon for badet. Oppbygning, produktvalg, tettesjikt og tilslutninger mot sluk og gjennomføringer kan derfor ikke etterprøves fullt ut. Årsaken til dokumentasjonsmangelen er ikke kjent. Risiko: Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om utførelsen og tilstanden til skjulte våtromsløsninger. Badets alder gir i tillegg behov for oppfølging av mulige aldersrelaterte svekkelser. Dokumentasjonsmangelen alene bekrefter ikke manglende membran, feil utførelse eller lekkasje. Konsekvens: Dokumentasjonsmangelen reduserer muligheten for å etterprøve badets tekniske utførelse. Dersom tettesjiktet eller tilslutningene har feil eller svekkelser, kan vann trenge inn i konstruksjonen og medføre fuktskader og behov for rehabilitering. Slike feil eller følgeskader er ikke fastslått ut fra dokumentasjonsmangelen alene. Anbefalt tiltak: Forsøk å innhente tilgjengelige bilder, produktopplysninger, FDV og utførelses- og kontrolldokumentasjon fra eier, tidligere eier eller utførende foretak. Dersom dokumentasjon ikke kan fremskaffes, bør mangelen opplyses i rapporten. Badet bør følges jevnlig for tegn til fukt, lekkasje, lukt eller andre avvik og undersøkes nærmere av kvalifisert våtromsfaglig person ved slike tegn. Fremtidig rehabilitering bør planlegges ut fra alder og faktisk tilstand. - Bad utleiedel - Ventilasjon | Avtrekk på badet via elektriske baderomsviften fra ukjent år. Den elektriske baderomsviften er kun visuelt inspisert. Det er ikke utført måling av luftmengde eller nærmere funksjonskontroll. Viften vurderes visuelt å være forenlig med alder og bruk, men er av eldre modell og har behov for rengjøring. Årsak: Rengjøringsbehovet vurderes å skyldes oppsamling av støv og smuss over tid. Viften er av eldre modell, men nøyaktig alder og tidligere vedlikehold er ikke avklart. Risiko: Tilsmussing kan redusere avtrekkskapasiteten og borttransporten av fuktig luft. Den begrensede kontrollen gir usikkerhet om faktisk luftmengde og viftens fulle funksjon. Eldre modell alene bekrefter ikke funksjonssvikt eller overskredet teknisk levetid. Konsekvens: Dersom avtrekket er utilstrekkelig over tid, kan det oppstå kondens, lukt, misfarging og muggvekst samt økt fuktbelastning på overflater og innredning. Dette kan gi redusert inneklima og økt vedlikeholdsbehov. Slike følgeskader er ikke fastslått gjennom den visuelle kontrollen. Anbefalt tiltak: Viften og tilgjengelige kanalpartier bør rengjøres i henhold til produsentens anvisninger. Kvalifisert fagperson bør kontrollere funksjon, luftmengde og tilluft til badet. Utskifting vurderes dersom tilfredsstillende avtrekk ikke kan gjenopprettes, eller kontrollen avdekker slitasje eller tekniske feil. Ved vedvarende kondens, lukt eller muggvekst bør forholdet undersøkes nærmere. - Bad utleiedel - Sanitærutstyr og innredning | Sanitærutstyr og innredning montert/oppført i 2001. Badet inneholder servant med 1-greps blandebatteri og servantskap med profilter malte fronter og skuffer, vegghengt speil, dusjkabinett med vegghengt dusj har 1-greps blandebatteri, WC på sokkel, vegghengt panelovn og opplegg for vaskemaskin. Sanitærutstyr og innredning på badet vurderes å være i normal stand, sett i forhold til alder og bruk, men er i fra 2001 og passert mer enn 25 år. Vurderingen er utelukkende basert på visuell kontroll av synlige og tilgjengelige deler. Det er ikke foretatt demontering, inngrep eller fullstendig funksjonskontroll, og skjulte feil, mangler eller svekkelser kan derfor ikke utelukkes. Årsak: Utstyret og innredningen er av eldre dato og har vært utsatt for normal aldring og bruk over tid. Den synlige tilstanden vurderes i hovedsak å være forenlig med alder og bruk. Risiko: Alder gir økt risiko for slitasje, svekkede pakninger og tilkoblinger samt redusert funksjon. Skjulte svekkelser eller begynnende lekkasjer kan ikke utelukkes ved visuell kontroll alene. Alder alene bekrefter ikke funksjonssvikt. Konsekvens: Videre slitasje kan gi behov for reparasjon eller utskifting av enkelte deler. Dersom lekkasje oppstår, kan innredning og tilstøtende materialer få svelling, misfarging og fuktskader. Slike skader er ikke fastslått ut fra alderen alene. Anbefalt tiltak: Det anbefales normalt vedlikehold og jevnlig kontroll av utstyr, innredning og synlige tilkoblinger. Slitte eller skadde deler utbedres ved behov, og fremtidig utskifting bør planlegges ut fra alder og tilstand. Ved lekkasje, svelling eller redusert funksjon bør kvalifisert rørlegger eller annen relevant fagperson kontaktes. Alder alene tilsier ikke full utskifting. - Bad utleiedel - Dokumentasjon for våtrom | Krav til dokumentasjon for oppføring av bad/våtrom som FDV-dokumentasjon, kontroll- og sjekklister, uavhengig kontroll (ved søknadspliktig tiltak) og bildedokumentasjon. Det foreligger ingen dokumentasjon på oppføringen av badet. Badet er opplyst å være fra 2001. Årsak: Det er ikke fremlagt produkt-, utførelses- eller kontrolldokumentasjon for badet. Oppbygning, produktvalg, tettesjikt og tilslutninger mot sluk og gjennomføringer kan derfor ikke etterprøves fullt ut. Årsaken til dokumentasjonsmangelen er ikke kjent. Risiko: Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om utførelsen og tilstanden til skjulte våtromsløsninger. Badets alder gir i tillegg behov for oppfølging av mulige aldersrelaterte svekkelser. Dokumentasjonsmangelen alene bekrefter ikke manglende membran, feil utførelse eller lekkasje. Konsekvens: Dokumentasjonsmangelen reduserer muligheten for å etterprøve badets tekniske utførelse. Dersom tettesjiktet eller tilslutningene har feil eller svekkelser, kan vann trenge inn i konstruksjonen og medføre fuktskader og behov for rehabilitering. Slike feil eller følgeskader er ikke fastslått ut fra dokumentasjonsmangelen alene. Anbefalt tiltak: Forsøk å innhente tilgjengelige bilder, produktopplysninger, FDV og utførelses- og kontrolldokumentasjon fra eier, tidligere eier eller utførende foretak. Dersom dokumentasjon ikke kan fremskaffes, bør mangelen opplyses i rapporten. Badet bør følges jevnlig for tegn til fukt, lekkasje, lukt eller andre avvik og undersøkes nærmere av kvalifisert våtromsfaglig person ved slike tegn. Fremtidig rehabilitering bør planlegges ut fra alder og faktisk tilstand. - Kjøkken hoveddel | Sokkel på kjøkkeninnredningen ble ikke demontert for å inspisere under på befaringtidspunktet. Årsak: Demontering av sokkelen er ikke vanlig praksis, da demontering av fastmonterte deler kan medføre til skader. Risiko: Det kan være risiko for eventuelle feil og mangler som ikke ble avdekket på befaringstidspunktet. Konsekvens: Forholdet kan medføre til behov for utbedring dersom det viser seg å foreligge skjulte skader. Anbefalt tiltak: Det anbefales å vurdere å utføre nærmere undersøkelser ved åpning eller demontering av sokkelen, gjort av fagperson, for å avklare årsak og eventuelt behov for utbedring hvis det oppdages avvik som ikke ble avdekket under befaringstidspunktet. Vegger, gulv, tak/himling og kjøkkeninnredning vurderes å være forenlig med alder og bruk. Det er imidlertid noen merker på sokkelen etter demontering, manglende fotlist bak akvariet, synlige kvister i paneltaket, samt at komfyrvakt og Waterguard med sensor under kjøkkenbenken ikke er montert. Årsak: Merkene på sokkelen er knyttet til tidligere demontering. Fotlisten bak akvariet mangler; årsaken er ikke avklart. Synlige kvister er en naturlig del av trepanelet og er i utgangspunktet et estetisk forhold. Bakgrunnen for at komfyrvakt og automatisk lekkasjestopper ikke er montert, er ikke kjent. Risiko: De beskrevne overflateforholdene er i hovedsak kosmetiske og bekrefter ikke skjulte skader. Manglende fotlist kan gjøre rengjøring av overgangen vanskeligere. Uten komfyrvakt mangler automatisk utkobling ved farlig overoppheting. Uten automatisk lekkasjestopper kan en vannlekkasje under kjøkkenbenken fortsette til den oppdages og stanses manuelt. Konsekvens: Merkene, den manglende fotlisten og de synlige kvistene gir redusert estetisk kvalitet og eventuelt behov for lokal utbedring. Ved overoppheting av komfyren kan det oppstå branntilløp eller brann. En uoppdaget vannlekkasje kan medføre svelling og fuktskader på innredning, gulv og tilstøtende konstruksjoner, med behov for kostbare reparasjoner. Slike hendelser eller følgeskader er ikke påvist gjennom de beskrevne observasjonene. Anbefalt tiltak: Sokkelen bør utbedres lokalt, og manglende fotlist monteres. Synlige kvister kan overflatebehandles ved ønske om et jevnere uttrykk. Det anbefales å ettermontere komfyrvakt og Waterguard eller tilsvarende automatisk lekkasjestopper med sensor under kjøkkenbenken. Fast elektrisk tilkobling utføres av registrert elektrovirksomhet, og rørarbeid av kvalifisert rørlegger. Plassering og funksjon bør kontrolleres etter montering. Eventuelle krav til utstyret må avklares ut fra installasjonenes alder og senere endringer; manglende utstyr alene fastslår ikke regelbrudd. - Kjøkken utleiedel | På befaringstidspunktet ble det utført fuktsøk på tilfeldig utvalgte steder på vegger og gulv. Det ble registrert normale verdier, og det ble ikke avdekket indikasjoner på unormale fuktforhold i de kontrollerte områdene. Hvitevarer er ikke funksjonstestet under befaringen. Hjemmelshaver opplyser at det ikke er kjent med avvik ved hvitevarene. Sokkel på kjøkkeninnredningen ble ikke demontert for å inspisere under på befaringtidspunktet. Årsak: Demontering av sokkelen er ikke vanlig praksis, da demontering av fastmonterte deler kan medføre til skader. Risiko: Det kan være risiko for eventuelle feil og mangler som ikke ble avdekket på befaringstidspunktet. Konsekvens: Forholdet kan medføre til behov for utbedring dersom det viser seg å foreligge skjulte skader. Anbefalt tiltak: Det anbefales å vurdere å utføre nærmere undersøkelser ved åpning eller demontering av sokkelen, gjort av fagperson, for å avklare årsak og eventuelt behov for utbedring hvis det oppdages avvik som ikke ble avdekket under befaringstidspunktet. Vegger, gulv, tak/himling og kjøkkeninnredning har noe alders- og bruksslitasje. Ett vannrør under vasken er frakoblet og ikke blendet. Det ble registrert en del museekskrementer på gulvet under kjøleskapet og noe knirk i kjøkkengulvet. Ved befaringen var kjøkkenets avløpsrør i krypkjelleren ikke tilkoblet avløpsanlegget, slik at gråvann rant direkte ned i grunnen. Hjemmelshaver opplyser at røret nå er montert og korrekt tilkoblet. Denne opplysningen er ikke bekreftet ved etterkontroll av bygningssakkyndige. Årsak: Slitasjen vurderes å skyldes normal aldring og bruk. Det frakoblede vannrøret mangler avsluttende blending; det må avklares hvor røret er frakoblet og om det kan trykksettes. Museekskrementene viser tidligere eller mulig pågående museaktivitet, men tidspunkt og omfang er ikke avklart. Knirken kan skyldes materialbevegelser eller friksjon mellom gulv og underlag. Gråvannsutslippet skyldtes den manglende avløpstilkoblingen. Risiko: Dersom det åpne vannrøret kan få vanntilførsel, er det risiko for vannutstrømning. Museaktivitet kan gi hygieniske problemer og gnageskader. Knirk alene bekrefter ikke konstruksjonsskade eller fuktskade. Gråvann i grunnen under bygningen gir risiko for fuktbelastning, lukt og skadeutvikling i krypkjelleren. Opplyst tilkobling stanser ikke nødvendigvis virkningene av tidligere utslipp, og utførelsen må kontrolleres. Konsekvens: Forholdene gir behov for vedlikehold, sikring av rør og rengjøring. Eventuell vannlekkasje kan skade innredning og tilstøtende materialer. Mus kan forurense berørte områder og skade materialer eller installasjoner. Vedvarende fukt fra gråvannsutslippet kan medføre lukt, muggvekst og råte i fuktømfintlige konstruksjoner, med behov for sanering og reparasjoner. Omfanget av eventuelle skjulte skader er ikke fastslått. Knirken kan redusere brukskomforten og kreve lokal utbedring. Anbefalt tiltak: Kvalifisert rørlegger bør snarlig sikre eller fjerne det ubrukte vannrøret og kontrollere avløpstilkobling, skjøter, fall og oppheng i krypkjelleren. Innhent dokumentasjon på den opplyste utbedringen, og kontroller tetthet og avrenning ved funksjonstest. Unngå bruk av kjøkkenavløpet dersom fortsatt utslipp til grunnen ikke kan utelukkes. Krypkjelleren bør undersøkes for fukt, lukt og følgeskader; behov for rengjøring, uttørking og utbedring vurderes etter kontroll. Museekskrementer fjernes med fuktig rengjøring og hansker, ikke ved tørrfeiing eller støvsuging. Kartlegg inngangsveier og eventuell fortsatt aktivitet, og kontakt skadedyrfirma ved behov. Knirk undersøkes nærmere ved økende omfang, svikt eller andre tegn til skade. Øvrige overflater vedlikeholdes etter behov. - Loft | Ved befaringen ble loftet kun inspisert fra stige opp gjennom takluken, da loftet ikke har gangbart gulv. Det ble registrert avleiringer omtalt som saltutslag i undertaket og enkelte fuktskjolder i undertaket og på skorsteinene. På loftet over utleiedelen ble det registrert fuktskadede sutaksplater. Hjemmelshaver opplyser at disse nå er skiftet ut med nye plater. Utskiftingen er ikke bekreftet ved etterkontroll av bygningssakkyndige. Årsak: Fuktskjoldene og de skadde platene viser tidligere eller mulig pågående fuktpåvirkning. Mulige årsaker er lekkasjer fra taktekking eller beslag og tilslutninger ved skorsteinene, eller kondens knyttet til luftlekkasjer og utilstrekkelig uttørking på loftet. Risiko: Dersom fuktkilden ikke er stanset, kan også nye plater bli skadet. Fukt kan påvirke tilstøtende treverk, isolasjon og himlinger. Begrenset inspeksjon gir usikkerhet om tilstanden i utilgjengelige områder. Opplysningen om utskifting bekrefter ikke alene at fuktårsaken er utbedret eller at øvrige materialer er uskadde. Konsekvens: Ved fortsatt fuktbelastning kan det oppstå videre materialnedbrytning, muggvekst, råte og redusert funksjon i undertaket. Dette kan gi følgeskader på konstruksjoner og rom under loftet, samt behov for mer omfattende utbedring. Fuktskjolder kan bestå etter uttørking og bekrefter ikke alene aktiv lekkasje. Skadeomfanget utover de registrerte fuktskadede platene er ikke fastslått. Anbefalt tiltak: Kvalifisert tak- og bygningsfaglig person bør snarlig kontrollere de utbedrede områdene, taktekking, undertak og skorsteinsbeslag, samt lufting og lufttetthet mot rommene under. Etabler sikker inspeksjonsadkomst uten å tråkke på himling eller ubeskyttet isolasjon. Kontroller fukt og tilstanden i tilstøtende materialer, og utbedre påviste lekkasjer eller kondensårsaker. Skadde materialer skiftes og nødvendig uttørking sikres. Følg områdene opp ved nedbør og kuldeperioder; ved aktiv lekkasje bør tiltak utføres uten opphold. - Innvendige vann- og avløpsrør | Ved befaringen var kjøkkenets avløpsrør i krypkjelleren ikke tilkoblet avløpsanlegget, slik at gråvann rant direkte ned i grunnen. Hjemmelshaver opplyser at røret nå er montert og korrekt tilkoblet. Opplysningen er ikke bekreftet ved etterkontroll av bygningssakkyndig. Ett vannrør under kjøkkenvasken i utleiedelen er frakoblet og ikke blendet. Avløpsrøret i krypkjelleren har utilstrekkelig fall. Vannrøret i kjellerboden er ikke festet til veggen og står eksponert. Rørarbeidene i boligen er opplyst å være utført som egeninnsats. Årsak: Gråvannsutslippet skyldtes manglende avløpstilkobling. Utilstrekkelig fall og manglende innfesting er knyttet til rørenes montering og oppheng. Det frakoblede vannrøret mangler avsluttende blending; det må avklares om røret kan trykksettes. Omfanget av egeninnsatsen og tilgjengelig utførelses- og kontrolldokumentasjon er ikke avklart. Egeninnsats alene er ikke bevis på feil i øvrige eller skjulte rørinstallasjoner. Risiko: Utilstrekkelig avløpsfall kan gi dårlig avrenning, avleiringer og tilstopping. Det eksponerte, ufestede vannrøret er utsatt for støt og bevegelser som kan belaste røret og koblingene. Dersom det ublendede røret får vanntilførsel, kan vann strømme ut. Gråvannsutslippet gir risiko for fuktpåvirkning og lukt i krypkjelleren. Eierens opplysning om tilkobling avklarer ikke alene fallforhold, tetthet eller virkninger av tidligere utslipp. Konsekvens: Avvikene kan medføre treg avrenning, lukt, tilbakeslag og lekkasje, med vann- og fuktskader på innredning, gulv og tilstøtende konstruksjoner. Tidligere gråvannsutslipp kan ha gitt fuktbelastning og behov for rengjøring, uttørking eller materialutskifting i krypkjelleren. Vedvarende fukt kan gi muggvekst og råte i fuktømfintlige materialer. Omfanget av eventuelle følgeskader er ikke fastslått. Anbefalt tiltak: Kvalifisert rørlegger bør snarlig kontrollere den opplyste avløpstilkoblingen og utbedre fall, skjøter og oppheng. Det ubrukte vannrøret må sikres med egnet blending eller fjernes fagmessig, og røret i kjellerboden festes og beskyttes mot mekanisk skade. Innhent dokumentasjon på utførte arbeider og egeninnsats, og kontroller tetthet og avrenning etter utbedring. Krypkjelleren bør undersøkes for fukt, lukt og følgeskader etter utslippet. Eventuell rengjøring, uttørking og utskifting utføres etter kartlegging. Dersom fortsatt utslipp til grunnen ikke kan utelukkes, bør kjøkkenavløpet ikke brukes før forholdet er kontrollert. - Varmtvannsbereder | Varmtvannsberederen i kjellerboden er kun visuelt inspisert. Rommet har ikke sluk, og berederen mangler automatisk lekkasjestopper. Berederen er ikke fast tilkoblet via koblingsboks med egen servicebryter. For øvrig vurderes synlige og tilgjengelige deler å være forenlige med alder og bruk. Berederen i utleiedelen ble ikke inspisert på befaringsdagen, da den var innkapslet med isopor og ikke tilgjengelig for kontroll. Årsak: Berederen i kjellerboden er installert uten de beskrevne sikkerhetstiltakene. Installasjonstidspunkt, effekt og dokumentasjon på elektrisk tilkobling og lekkasjesikring må avklares før det fastslås hvilke krav som gjelder. Innkapslingen med isopor hindret inspeksjon av berederen i utleiedelen; formålet med og egnetheten til innkapslingen er ikke avklart. Risiko: Uten sluk og automatisk lekkasjestopper kan lekkasjevann spre seg til gulv og tilstøtende konstruksjoner før lekkasjen oppdages og vanntilførselen stenges. Elektrisk tilkobling uten fast forbindelse kan gi risiko for varmgang, særlig ved høy og langvarig belastning. For berederen i utleiedelen er tilstand, tilkoblinger, sikkerhetsutstyr og eventuell lekkasje uavklart. Innkapslingen kan skjule avvik og vanskeliggjøre tilsyn og vedlikehold. Konsekvens: En eventuell lekkasje kan medføre vann- og fuktskader på gulv, innredning og tilstøtende konstruksjoner, med behov for uttørking og utskifting av skadde materialer. Varmgang i elektrisk tilkobling kan skade tilkoblingsutstyret og i verste fall føre til brann. Manglende inspeksjon av berederen i utleiedelen gir usikkerhet om funksjon og utbedringsbehov. Pågående lekkasje, varmgang eller skjulte skader er ikke fastslått gjennom den beskrevne kontrollen. Anbefalt tiltak: Kvalifisert rørlegger bør kontrollere berederen i kjellerboden og etablere egnet automatisk lekkasjestopper med sensor ved berederen. Sikkerhetsventilen og bortledning av eventuelt utslippsvann bør kontrolleres samtidig. Registrert elektrovirksomhet bør kontrollere den elektriske tilkoblingen og etablere egnet fast tilkobling og sikker frakoblingsmulighet for service. Effekt, installasjonstidspunkt og gjeldende krav må avklares; manglende egen servicebryter alene fastslår ikke regelbrudd. Tilkomst til berederen i utleiedelen bør etableres i samråd med fagperson, uten å skade bereder, rør eller elektriske deler. Kontroller deretter bereder, tilkoblinger, sikkerhetsutstyr, lekkasjesikring og innkapslingens egnethet opp mot produsentens anvisninger. Påviste avvik utbedres og arbeidene dokumenteres. - Ventilasjon | Kjøkkenventilatoren og baderomsviften i utleiedelen har passert sin forventede tekniske levetid og har behov for rengjøring. Det mangler tilstrekkelig luftespalte under dørene til begge baderommene. Årsak: Utstyret er eldre og har vært utsatt for normal aldring og bruk. Rengjøringsbehovet vurderes å skyldes oppsamling av støv, smuss og fett over tid. Luftpassasjene under baderomsdørene er utilstrekkelige. Eventuelle andre tilluftsløsninger og faktisk avtrekkskapasitet må avklares. Risiko: Alder og tilsmussing kan gi redusert kapasitet og økt risiko for driftsstans. Mangelfull tilluft til begge bad kan begrense avtrekkets effekt når dørene er lukket, med risiko for høy luftfuktighet, kondens og lukt. Fettavleiringer i kjøkkenventilatoren kan øke brannfaren. Overskredet forventet levetid alene bekrefter ikke funksjonssvikt. Konsekvens: Utilstrekkelig luftutskifting kan gi vedvarende matos og lukt, kondens, misfarging, muggvekst og økt vedlikeholdsbehov. Ved langvarig fuktbelastning kan innredning, overflater og fuktømfintlige materialer skades. Driftsstans kan medføre behov for utskifting på kort varsel. Slike følgeskader eller funksjonsavvik er ikke fastslått ut fra de beskrevne forholdene alene. Anbefalt tiltak: Kjøkkenventilatorens fettfilter, baderomsviften i utleiedelen og tilgjengelige kanalpartier bør rengjøres etter produsentenes anvisninger. Kvalifisert ventilasjonsfaglig person bør kontrollere funksjon, avtrekkskapasitet og tilluft til begge bad. Etabler dimensjonerte luftespalter under baderomsdørene eller annen egnet overstrømningsløsning, uten å svekke tersklenes sikring mot vannavrenning eller eventuelle brann- og lydkrav. På grunn av overskredet forventet levetid bør utskifting av kjøkkenventilatoren og baderomsviften i utleiedelen planlegges. Luftmengder og funksjon bør kontrolleres etter tiltak. Ved vedvarende kondens, lukt eller mugg bør fuktkilder og berørte materialer undersøkes nærmere. - Terreng | Ved visuell inspeksjon vurderes terrenget rundt boligen som relativt flatt, med stedvis svakt fall eller motfall inn mot grunnmuren. Årsak: Terrengets utforming gir begrenset bortledning av overflatevann fra grunnmuren. Forholdet kan skyldes opprinnelig terrengopparbeiding eller senere lokale setninger. Årsaken er ikke avklart, og fallet er vurdert visuelt uten oppgitte kontrollmålinger. Risiko: Regn- og smeltevann kan samle seg ved eller renne mot grunnmuren og øke belastningen på drenering og utvendig fuktsikring. Terrengforholdene alene bekrefter ikke dreneringssvikt eller vanninntrengning. Konsekvens: Dersom vann trenger inn, kan det oppstå fuktmerker, avskalling, lukt og skader på kjellerkonstruksjoner og fuktømfintlige materialer. Dette kan gi behov for terrengtiltak og utbedring av fuktsikring. Slike følgeskader er ikke fastslått ut fra terrenginspeksjonen alene. Anbefalt tiltak: Det anbefales å kontrollere terrengfallet og vannets avrenning, gjerne under nedbør eller snøsmelting. Juster lokale partier slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Der fall ikke kan etableres, bør egnet avskjærende renne eller annen trygg vannavledning vurderes av fagperson. Bevar nødvendig avstand mellom terreng og kledning, og unngå undergraving av fundamenter eller å lede vann mot naboeiendom. Takvann bør ledes bort, og renner og nedløp holdes åpne. Ved tegn til fukt i kjelleren bør drenering og utvendig fuktsikring undersøkes nærmere. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad hoveddel - Kontroll i tilliggende konstruksjoner | Hullboring i tilstøtende konstruksjoner til baderommet. Det ble ikke utført hulltaking fra tilstøtende rom mot badet for fuktmåling i bunnsvill på befaringstidspunktet, da rørgjennomføringen går gjennom flislagt toalettrom og yttervegg. Det ble utført fuktsøk på tilgjengelige tilstøtende overflater uten registrerte unormale fuktverdier. Årsak: Rørføringen og de tilstøtende flislagte flatene og ytterveggen begrenset tilkomsten for hulltaking i det aktuelle området. Bunnsvillen ble derfor ikke kontrollert med direkte fuktmåling. Kontrollen var begrenset til fuktsøk på tilgjengelige tilstøtende overflater. Risiko: Fuktsøk uten unormale utslag reduserer mistanken om fuktpåvirkning i de kontrollerte områdene, men utelukker ikke lokale eller skjulte fuktforhold i bunnsvill og lukkede konstruksjoner. Manglende hulltaking er ikke i seg selv tegn på lekkasje eller fuktskade. Konsekvens: Manglende direkte fuktmåling gir et begrenset vurderingsgrunnlag for skjulte konstruksjoner. Dersom skjult fuktpåvirkning foreligger, kan den over tid medføre lukt, muggvekst, råte og behov for utbedring. Slike skader er ikke påvist gjennom det beskrevne fuktsøket. Anbefaling: Følg tilstøtende overflater for lukt, misfarging, svelling eller andre tegn til fukt. Avklar om kontroll kan utføres fra et annet egnet sted eller fra undersiden. Før eventuell hulltaking må rørføringer og konstruksjonsoppbygning kartlegges, slik at installasjoner og tettesjikt ikke skades. Ved tegn til fukt bør kvalifisert fagperson foreta nærmere undersøkelser. - Varmesentraler | Varmepumpen er ikke funksjonstestet eller tilstandsvurdert med tilstandsgrad, da dette ikke inngår i undersøkelsesomfanget etter forskrift til avhendingslova. Vurderingen er begrenset til en enkel visuell observasjon av synlige og tilgjengelige deler. Årsak: Funksjonstesting, kapasitetsmåling og teknisk kontroll av varmepumpe krever særskilt fagkompetanse og spesialutstyr og omfattes ikke av den bygningssakkyndiges ordinære undersøkelse. Anleggets alder, servicehistorikk og tekniske tilstand er ikke nærmere dokumentert. Risiko: Den begrensede kontrollen innebærer at redusert varmeeffekt, kuldemedielekkasje, tilsmussede filtre, slitasje på kompressor eller vifte, elektriske feil og andre skjulte funksjonsavvik ikke kan utelukkes. Konsekvens: Eventuelle feil eller manglende vedlikehold kan medføre redusert varmeeffekt, økt energiforbruk, unormal støy, driftsstans eller behov for reparasjon eller utskifting. Feil ved kondensavløp kan også medføre vann- og fuktskader på tilstøtende overflater og konstruksjoner. Anbefaling: Det anbefales å innhente opplysninger om anleggets alder samt dokumentasjon på tidligere service og vedlikehold. Varmepumpen bør funksjonskontrolleres og vedlikeholdes av kvalifisert fagperson. Kontrollen bør omfatte varmeeffekt, filtre, innedel, utedel, elektriske tilkoblinger og kondensavløp. Ved unormal støy, lukt, isdannelse, lekkasje eller redusert effekt bør anlegget undersøkes uten opphold. - Støttemur / forstøtningsmur | Støttemur/forstøtningsmur er ikke undersøkt eller tilstandsvurdert, og det er derfor ikke fastsatt tilstandsgrad. Konstruksjonen faller utenfor rapportens avtalte mandat og de bygningsdelene som omfattes av tilstandsvurderingen etter forskrift til avhendingslova. Årsak: Støttemuren faller utenfor rapportens avtalte undersøkelsesomfang og er derfor ikke undersøkt, tilstandsvurdert eller gitt tilstandsgrad. Risiko: Eventuelle svakheter ved fundamentering, stabilitet, drenering eller selve murkonstruksjonen kan ha forblitt uoppdaget. Manglende vurdering er ikke i seg selv tegn på skade. Konsekvens: Rapporten gir ikke grunnlag for å konkludere om murens tilstand, sikkerhet eller utbedringsbehov. Eventuelle feil eller skader kan medføre behov for tiltak som ikke er kartlagt. Anbefaling: Det anbefales en separat vurdering av støttemuren utført av kvalifisert fagperson. Ved synlige sprekker, utbuling, helning eller tegn til bevegelse bør vurderingen gjennomføres snarlig. Helse, miljø og sikkerhet - Elektrisk anlegg | Framlagt dokumentasjon: Hjemmelshaver har fremlagt avsluttet tilsynssak datert 03.09.2026. Det bemerkes likevel at det ikke er fremlagt samsvarserklæringer for elektriske arbeider utført i boligen. Hjemmelshaver opplyser at han har fagbrev i faget. Avvik: Det ble registrert eksponerte skjøtebokser på loftet uten deksler, og de elektriske tilkoblingene fra utendørs varmepumpe er synlige. Varmtvannsberederen er ikke tilkoblet en fast koblingsboks med egen servicebryter. Årsak: Skjøteboksene på loftet mangler deksler; årsaken til dette er ikke avklart. Det må undersøkes om tilkoblingene ved varmepumpens utedel har egnet kapsling, kabelinnføring og beskyttelse. Synlige kabler eller tilkoblinger alene er ikke tilstrekkelig til å fastslå feil utførelse. Berederens tilkoblingsmåte, effekt, installasjonstidspunkt og løsning for sikker frakobling må avklares. Samsvarserklæringer for utførte arbeider er ikke fremlagt. Opplysning om fagbrev alene dokumenterer ikke at vilkårene for arbeid på eget anlegg er oppfylt; relevant fagbrev, praksis og arbeidets omfang må kunne dokumenteres. Risiko: Manglende deksler kan gi tilgang til spenningsførende deler og risiko for elektrisk støt eller skade på tilkoblingene. Ved mangelfull kapsling av utendørs tilkoblinger kan fukt og ytre påvirkning føre til elektriske feil. Dersom berederen er tilkoblet med støpsel og stikkontakt, kan langvarig belastning gi varmgang i tilkoblingen. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om utførelse og sluttkontroll. En avsluttet tilsynssak avklarer ikke alene tilstanden til alle installasjoner på befaringstidspunktet og erstatter ikke dokumentasjon på utførte arbeider. Konsekvens: Elektriske feil kan medføre personskade, kortslutning, brann, skade på utstyr og driftsstans. De registrerte forholdene gir behov for elektrofaglig kontroll og utbedring, men skadeomfang og eventuelle skjulte feil er ikke fastslått. Dokumentasjonsmanglene reduserer etterprøvbarheten av arbeidene og kan medføre behov for ytterligere kontroll og dokumentasjonsavklaring ved salg. Anbefalt tiltak: Registrert elektrovirksomhet bør snarlig kontrollere de åpne skjøteboksene og straks vurdere behov for frakobling av berørte kurser inntil forsvarlig kapsling er etablert. Ikke berør åpne bokser eller tilkoblinger, og begrens tilgangen til områdene. Varmepumpens utendørs tilkoblinger bør kontrolleres for egnet kapsling, tetthet, innfesting og beskyttelse. Berederens effekt, tilkobling og frakoblingsmulighet må vurderes opp mot installasjonstidspunkt og produsentens anvisninger. DSB anbefaler fast tilkobling av alle beredere; i nye anlegg skal beredere med effekt over 1500 W ha fast tilkobling. Behovet for egen servicebryter må avklares for den konkrete løsningen. Innhent tilsynsrapport, eventuell rettemelding og avslutningsbrev for saken datert 03.09.2026, og avklar hva tilsynet omfattet. Innhent manglende samsvarserklæringer og sluttdokumentasjon fra utførende. For arbeid hjemmelshaver eventuelt har utført i egen bolig, bør relevant fagbrev, minst tre års relevant praksis etter fagprøven og dokumentasjon på arbeidene fremlegges. Også slikt arbeid skal dokumenteres. Kontroll og nye utbedringer må dokumenteres, men en ny kontrollrapport erstatter ikke samsvarserklæringer for tidligere arbeider. - Branntekniske forhold | På befaringstidspunktet ble det registrert at brannskillet på loftet består av ett lag gips og mangler branntetting. Skillets samlede oppbygning og brannmotstand må avklares ved nærmere kontroll. Årsak: Brannskillet er utført med ett lag gips, og nødvendig tetting er ikke etablert. Forholdet kan skyldes ufullstendig opprinnelig utførelse eller senere inngrep, men årsaken er ikke avklart. Antall gipslag alene er ikke tilstrekkelig til å fastslå konstruksjonens brannmotstand. Platetype, tykkelse, stenderverk, isolasjon, eventuell kledning på motsatt side, innfesting og tilslutninger må vurderes samlet opp mot kravene for det aktuelle skillet. Risiko: Manglende branntetting kan gi spredningsveier for røyk, varme og flammer gjennom brannskillet ved en brann. Det er usikkert om konstruksjonen opprettholder nødvendig brannmotstand og begrenser spredning til tilstøtende deler av bygningen. Skillets kontinuitet og tilslutninger mot tak og øvrige konstruksjoner må undersøkes. Konsekvens: Ved brann kan mangelfullt skille medføre raskere røyk- og brannspredning, redusert tid til rømning og redning samt økt fare for personskade og omfattende materielle skader. Forholdet kan kreve branntetting og oppgradering eller ombygging av skillet. Nødvendig brannmotstand og utbedringsomfang er ikke fastslått ved den beskrevne befaringen. Anbefalt tiltak: Det anbefales snarlig kontroll av kvalifisert brannrådgiver for å avklare skillets funksjon, nødvendige brannmotstand og hvilke krav som gjelder ut fra bygningens godkjente bruk og etablerings- eller endringstidspunkt. Innhent tilgjengelige branntegninger, byggesaksdokumentasjon og dokumentasjon på konstruksjonsoppbygningen. Kontrollen bør omfatte hele skillet, skjøter, randtilslutninger, eventuelle gjennomføringer og mulige spredningsveier via tak og hulrom. Manglende branntetting bør utbedres uten ugrunnet opphold av fagperson med en dokumentert løsning tilpasset konstruksjonen og brannkravet. Behovet for flere gipslag eller annen ombygging må bestemmes ut fra den samlede løsningen, ikke plateantallet alene. Utførelsen bør kontrolleres og dokumenteres med produktopplysninger og bilder før tildekking. Eventuelle midlertidige sikkerhetstiltak eller begrensninger i bruk bør avklares med brannrådgiver inntil forholdet er utbedret. - Forhold som åpenbart kan medføre fare for helse, miljø og sikkerhet | Rekkverkshøyden på terrassene er utilstrekkelig, det mangler håndrekker og rekkverk på utvendige trapper, og støttemurer er uten nødvendig rekkverk. Avvik: Terrassene har rekkverk med utilstrekkelig høyde, mens utvendige trapper mangler håndløpere og rekkverk. Ved støttemurene er nødvendig fallsikring ikke etablert. Forholdene kan skyldes opprinnelig utførelse eller senere endringer, men årsaken og etableringstidspunktet er ikke avklart. Risiko: For lave terrasserekkverk og usikrede kanter ved trapper og støttemurer gir økt risiko for fall til lavere nivå. Manglende håndløpere reduserer muligheten for støtte og for å gjenvinne balansen i trappene. Risikoen er særlig relevant for barn og personer med nedsatt balanse eller bevegelighet, og ved glatt føre eller dårlig belysning. Fallhøyde, ferdselsmønster og tilkomst til kantene har betydning for risikoens omfang. Konsekvens: Forholdene reduserer personsikkerheten ved bruk av terrassene, de utvendige trappene og arealene ved støttemurene. Fall kan medføre alvorlig personskade. Det er behov for sikring og bygningsmessige tiltak før de berørte områdene kan benyttes med tilfredsstillende sikkerhet. Kostnader og utbedringsomfang må avklares etter oppmåling og vurdering av innfestingsmulighetene. Anbefalt tiltak: Det anbefales snarlig vurdering av kvalifisert bygningsfaglig person. Mål rekkverkshøyder og nivåforskjeller, og kartlegg alle utsatte kanter. Terrasserekkverkene bør forhøyes eller skiftes til en løsning med forsvarlig høyde, utforming, åpninger og innfesting. På utvendige trapper bør det etableres håndløpere som gir godt grep og støtte langs trappeløpet, samt rekkverk ved åpne sider der det er fallfare. Støttemurene bør sikres med rekkverk eller annen dokumentert forsvarlig løsning tilpasset fallhøyde og bruk. Underlaget og innfestingene må kontrolleres og dimensjoneres for belastningen; rekkverk bør ikke festes til murverk uten at egnetheten er avklart. De konkrete kravene må vurderes for hvert område. Inntil permanent utbedring bør utsatte kanter og usikrede områder avsperres eller sikres forsvarlig, og ferdsel begrenses der sikkerheten ikke er ivaretatt. - Radon | Radonsperre og radon er ikke vurdert eller satt tilstandsgrad fordi dette ikke er et krav i Avhendingsloven. Det vil si at loven som regulerer salg av bolig ikke pålegger bygningsakkyndig å vurdere eller dokumentere radonsperre i rapporten. For å få en mer detaljert vurdering av radonsperre, må det gjennomføres ytterligere undersøkelser. Dette kan for eksempel innebære spesifikke målinger eller kontroll av bygningsdeler. Det er vanlig praksis at slike tilstandsrapporter ikke inkluderer vurdering av radonsperre, nettopp for å holde rapporten innenfor lovens rammer og krav. Det gjøres likevel oppmerksom på at eiendommen ligger i et område som er klassifisert som rødt (høy) for radon. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | På befaringstidspunktet ble det registrert noe museeksrimenter på loftet og på kjøkkenet i utleiedelen. Aktivitetens omfang, varighet og eventuelle skader i skjulte konstruksjoner er ikke avklart. Avvik: Mus kan ha fått tilgang gjennom åpninger ved takfot, ventiler eller rør- og kabelgjennomføringer. Tilgang på mat og skjulesteder kan bidra til at mus oppholder seg i bygningen. Konkrete inngangspunkter og vandringsveier mellom loftet og kjøkkenet i utleiedelen er ikke påvist og må kartlegges. Risiko: Museaktivitet kan medføre forurensning av mat, kjøkkeninnredning og overflater med urin og avføring. Mus kan også gnage på isolasjon, bygningsmaterialer og elektriske ledninger. Eventuelle kabelskader kan øke risikoen for elektriske feil og brann. Skjulte oppholdssteder og skader kan ikke utelukkes, men er ikke fastslått ut fra den registrerte aktiviteten alene. Konsekvens: Forholdet kan gi hygieniske ulemper, lukt og redusert brukskvalitet, særlig på kjøkkenet i utleiedelen. Ved fortsatt aktivitet kan det oppstå material- og installasjonsskader samt behov for bekjempelse, rengjøring og utskifting av forurensede eller skadde materialer. Utbedringsomfanget må avklares ved nærmere undersøkelse. Anbefalt tiltak: Det anbefales snarlig kartlegging av loftet og kjøkkenet i utleiedelen, fortrinnsvis med bistand fra skadedyrfirma. Undersøk inngangspunkter, vandringsveier, skjulesteder og eventuelle skader, og gjennomfør bekjempelse samordnet med fysisk sikring av bygningen. Åpninger bør sikres med egnede gnagerbestandige materialer uten å blokkere nødvendig ventilasjon. Fjern tilgjengelige matkilder, oppbevar mat i tette beholdere og rengjør berørte kjøkkenflater. Giftfrie tiltak og egnede feller bør prioriteres, med sikker plassering utilgjengelig for barn og kjæledyr. Dersom det foreligger ekskrementer, bør disse fjernes med fuktig rengjøring og hansker, uten tørrfeiing eller vanlig støvsuging. Forurenset eller skadet isolasjon og innredning vurderes for rengjøring eller utskifting etter kartlegging. Ved gnagemerker på elektriske kabler må registrert elektrovirksomhet kontrollere og utbedre forholdet. Tiltakene bør følges opp med etterkontroll for å bekrefte at aktiviteten har opphørt.

Kommunale avgifter

Formuesverdi

Beliggenhet

Boligen ligger i landlige omgivelser langs Vålaugsvegen i Nannestad kommune. Nærområdet preges av spredt eneboligbebyggelse, åpne jorder og skogkledde åser, med elva Leira i landskapet mot sør. Her bor du tilbaketrukket med naturen tett på, samtidig som det er en kort kjøretur inn til Maura. Dagligvarehandelen gjøres en kort kjøretur unna i Maura sentrum, hvor du finner både Rema 1000 og Coop Extra Bjerke. For barnefamilier ligger Maura barnehage og Breenenga Fus barnehage en kort kjøretur unna. Maura skole for 1. til 7. trinn nås likeledes med en kort kjøretur, mens Nannestad ungdomsskole og Nannestad videregående skole ligger lenger sør i kommunen. I kommunesenteret finnes også et bredere utvalg av servicetilbud, i tillegg til Nannestad Kulturarena samt Nannestadhallen og Nannestad svømmehall. Området og Romeriksåsene byr på rike rekreasjonsmuligheter året rundt. En kort kjøretur unna ligger Åslia skisenter, og videre oppover mot Nordåsen finner du et omfattende nettverk av preparerte skiløyper om vinteren, inkludert Hornsjørunden. I sommer- og høstsesongen er det fine muligheter for fotturer og sykling langs skogsbilveier og merkede stier. Marifjell naturreservat og toppen Marifjell på 717 meter over havet er et populært turmål i kommunen. Bårhaugkampen er også et attraktivt turmål. På varme sommerdager er dessuten badeplassen Gåfossen i elva Leira et yndet samlingspunkt, med svaberg og naturlige kulper. Bussholdeplassen Vollaugkrysset ligger en kort gåtur fra boligen og betjenes av busslinje 413. For den som reiser lenger, tar det rundt et kvarter med bil til Dal stasjon med togforbindelser, og under tjue minutter med bil til Oslo Lufthavn Gardermoen.

Adkomst

På høyre side i annonsen finner du et kartutsnitt. Ved å klikke på kartet kan du enkelt planlegge din rute fra valgt startpunkt og helt frem til boligen. Det vil være skiltet ved fellesvisninger for enkel orientering.

Energiklasse

G

Info strømforbruk

Selger opplyser at det årlige strømforbruket er ca. 24 142 kWh. Det er viktig å merke seg at energiforbruket kan variere fra husstand til husstand. Nåværende eier har tegnet avtale om Norgespris på strøm, og avtalen har bindingstid til 31.12.2026. Avtalen følger boligen, og må derfor overtas av kjøper. Norgespris er en ny, statlig ordning, som gir en forutsigbar og fast strømpris på 50 øre per kWh med mva (40 øre uten mva) gjennom året. Norgespris har et forbrukstak på 5 000 kWh per måned for husholdninger og 1 000 kWh for hytter. Når det er tegnet avtale om Norgespris bortfaller eventuell strømstøtte. Som boligeier må du fortsatt ha en strømavtale med en strømleverandør. Du kan lese mer om Norgespris blant annet her: https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/strom/sporsmal-og-svar-om-norgespris

Info energiklasse

Alle eiendommer som selges eller leies ut skal ha en energiattest. Unntak gjelder blant annet for frittstående bygninger med et bruksareal mindre enn 50 m². Det er eier som har plikt til å fremlegge energiattest og er ansvarlig for at opplysningene er korrekte. Dersom eier ikke har lagt frem energiattest, og eier etter skriftlig anmodning fra kjøper ikke har fremlagt energiattest før avtale om salg er inngått, kan kjøper få laget en energiattest ved hjelp av ekspert for selgers regning, innen ett år etter at avtale om salg er inngått. Dette følger av forskrift om energimerking av bygninger og tekniske anlegg § 5 (3). Energiattesten er basert på nåværende eiers/husstandens forbruk og utgifter de siste årene. Forbruket kan variere avhengig av faktorer som antall familiemedlemmer, ønsket innetemperatur, egne avtaler om energiforsyning med mer. Megler påtar seg ikke ansvar for informasjonen som fremgår av energiattesten.

Oppvarming

Boligen har følgende oppvarmingskilder: Elektrisitet, vedfyring og varmepumpe. Gulvvarme på bad og i deler av gang i hoveddel, samt i gulv på stue og kjøkken i hoveddel. Luft-til-luft-varmepumpe i stue i utleiedel. Peisovn i stue i både hoveddel og utleiedel. For øvrig panelovner i enkelte rom. Hvis et rom på visningen mangler fast installert oppvarmingskilde, vil ikke dette bli inkludert i handelen.

Ferdigattest / brukstillatelse

Det er ikke fremlagt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for boligens opprinnelige oppføring i den mottatte dokumentasjonen. Dette innebærer at det ikke finnes dokumentasjon på at boligen lovlig kan tas i bruk. Eiendommen er oppført før 1998 og og i hht. plan- og bygningsloven § 21-10, utstedes ikke ferdigattest for bygg/endringer som ble omsøkt før 01.01.1998. Det vil dermed ikke være mulig å be om ferdigattest for slike tiltak. Dette betyr ikke at tiltak blir lovlige, men at saken ikke lenger kan avsluttes med ferdigattest. Kjøper påtar seg risikoen for fortsatt bruk av boligen, samt eventuelle pålegg fra offentlige myndigheter. Det foreligger ferdigattest datert 12.12.2001 for oppføring av tilbygg egen boenhet. For den frittstående doble garasjen (oppført i 2001) foreligger det godkjente byggetegninger datert 15.05.2001. Garasjen var oppgitt som under oppføring i anmodning om ferdigattest datert 04.12.2001, men det er ikke fremlagt ferdigattest for garasjen i mottatt dokumentasjon. For tilbygg nr. 1 (oppført i 1982) foreligger det fasadetegninger godkjent av Nannestad Bygningsråd, men det er ikke fremlagt ferdigattest i mottatt dokumentasjon. Jf. pbl. § 21-10 (5) utstedes det ikke ferdigattest for tiltak søkt om før 01.01.1998. Det er ikke fremlagt byggetegninger fra boligens opprinnelige oppføring. De fremlagte byggetegningene datert 15.05.2001 gjelder tilbygg og garasje, samt fasadetegninger for tilbygg fra 1982. Det er oppført fire terrasser med et samlet oppmålt areal på 108 m², samt et takoverbygg over deler av terrassen ved hoveddelen. Det foreligger ikke dokumentasjon på byggemelding eller godkjenning for terrassene eller overbygget i de mottatte dokumentene. Slike tiltak kan være søknadspliktige dersom gjeldende unntaksvilkår i byggesaksforskriften (SAK10 § 4-1) overskrides. Kjøper overtar eiendommen slik den fremstår på visning med risiko og ansvaret for eventuelle pålegg fra kommunen og kostnader forbundet med dette.

Vei, vann og avløp

Vålaugsvegen er offentlig vei. Eiendommen har har adkomst via privat avkjørsel. Naboeiendommen har veirett over deler av tomten, dette er ikke tinglyst. Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning via private stikkledninger, der eier selv har vedlikeholdsansvaret for ledningsnettet frem til det offentlige tilknytningspunktet. Eiendommen er ikke tilknyttet det offentlige avløpsnettet. Avløp håndteres via et privat minirenseanlegg som deles med naboeiendommen Vålaugsvegen 8. Eier opplyser at minirenseanlegget er på eiendommen (Vålaugsvegen 10) og at det er bruksrett for naboeiendommmen å benytte seg av dette. Anlegget er underlagt kommunal tømmeordning, og eier har drifts-, vedlikeholds- og kostnadsansvar for sin andel av anlegget og tilhørende stikkledninger.

Regulerings- og arealplaner

Eiendommen er ikke omfattet av en reguleringsplan og er uregulert. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel 2018-2035 (plan-ID KP2018-2035), ikrafttrådt 14.05.2019. I kommuneplanen er 1 862 m² avsatt til spredt boligbebyggelse, nåværende (felt SB3). Eiendommen berøres av pågående planarbeid for ny kommuneplan, Kommuneplanens arealdel 2023-2040 (plan-ID KP2023-2040), som foreligger som planforslag. På eiendommen er det registrert et kulturminne (lokalitetsnummer 42000, enkeltminne-ID 42000-1, «Vålaug lille»). Dette er registrert som en arkeologisk lokalitet (fangstlokalitet) med uavklart vernetype. Sikringssone for kulturminner berører ikke eiendommen. Eiendommen ligger innenfor nedbørsfeltet til vernet vassdrag (Leira), som er underlagt rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Eiendommen ligger i et aktsomhetsområde for kvikkleireskred (faresone Vålaugmoen). Ifølge områdeanalysen er risikoen for skred vurdert som lav, med alvorlig konsekvens ved et eventuelt skred. Eiendommen ligger i et radonutsatt område. I områdeanalysen er aktsomhetsgraden for radon oppgitt som usikker aktsomhet (Ambita) og høy aktsomhet (Norkart).

Tinglyste heftelser og rettigheter

På eiendommen er det tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver: 3238/116/31: 18.04.1967 - Dokumentnr: 906559 - Elektriske kraftlinjer 06.07.1953 - Dokumentnr: 2179 - Registrering av grunn Denne matrikkelenhet utskilt fra: KNR: 3238 GNR: 116 BNR: 8 27.06.1985 - Dokumentnr: 5671 - Registrering av grunn Utskilt fra denne matrikkelenhet: KNR: 3238 GNR: 116 BNR: 46 01.01.2020 - Dokumentnr: 561465 - Omnummerering ved kommuneendring Tidligere: KNR: 0238 GNR: 116 BNR: 31 01.01.2024 - Dokumentnr: 270347 - Omnummerering ved kommuneendring Tidligere: KNR: 3036 GNR: 116 BNR: 31

Legalpant

Kommunen har legalpant som sikkerhet for betaling av kommunale avgifter og eventuell eiendomsskatt. Legalpant er et pant som ikke vises i grunnboksutskriften, og har prioritet foran for eksempel tinglyste banklån på eiendommen.

Boligselgerforsikring

Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad kr. 20 000 000,-. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgaven og interessenter oppfordres til å gjennomgå denne før bud inngis.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Vedlagt i salgsoppgaven følger informasjon om Boligkjøperforsikring fra Söderberg & Partners. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Les mer om Boligkjøperforsikring i vedlagte materiell eller på https://www.soderbergpartners.no/eiendom/boligkjoper/

Diverse

Både kjøper og selger er forpliktet til å signere den standard kjøpekontrakten som er utarbeidet av Emera i forbindelse med eiendomshandler. Kjøpekontrakten kan gjennomgås hos eiendomsmegleren før budet legges inn. Ta kontakt med eiendomsmegler dersom det er spørsmål. Selger leverer eiendommen i ryddig og rengjort tilstand.

Sentrale lover

Regelverk og generelle opplysninger Boligen selges med det inventar og utstyr som i henhold til gjeldende lover, forskrifter eller offentlige pålegg skal følge med eiendommen, jf. avhendingsloven § 3-4. Fastmonterte eller spesialtilpassede installasjoner og innredning som anses som varig tilknyttet boligen, følger normalt med i handelen, med mindre det foreligger en særskilt avtale mellom partene om noe annet, jf. avhendingsloven § 3-5.   En standard tilbehørsliste utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) følger salgsoppgaven, og gjelder som utgangspunkt for hva som inkluderes i salget – med mindre avvik er tydelig avtalt mellom kjøper og selger.   Om informasjonsgrunnlaget Opplysninger om boligens størrelse og utforming, både innvendig og utvendig, bygger på informasjon hentet fra vedlagte tilstands- og boligsalgsrapport. Innholdet i salgsoppgaven er basert på selgers informasjon, fagkyndig vurdering, samt opplysninger fra offentlige registre som kommunen og Kartverket. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses for å være kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene,  slike forhold kan ikke senere gjøres gjeldende som en mangel ved boligen. Dette gjelder uavhengig av om dokumentene er lest.    Det kan være forskjell mellom boligens faktiske bruk av rom og det som er godkjent av myndighetene. Alle interessenter anbefales derfor å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagperson, før bud gis. Dersom kjøper velger å kjøpe uten å ha sett eiendommen, kan det ikke etter overtakelse reklameres på forhold som burde ha vært oppdaget ved en ordinær gjennomgang.   Dersom det oppstår behov for ytterligere avklaringer, oppfordres interessenter til å kontakte eiendomsmegler eller egne rådgivere før de gir bud.   Slitasje og bruk Det må også forventes at eiendommer som har vært i bruk, vil kunne ha tegn til slitasje og eventuelle skader. Slik normal bruksslitasje og behov for vedlikehold må kjøper påregne, og dette vil normalt ikke gi grunnlag for reklamasjon eller prisavslag.   Avtalerettslig Partenes rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, og all tilgjengelig dokumentasjon som forelå for kjøper før handelen ble inngått. I tillegg gjelder avhendingsloven. Det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke, og dette er nærmere forklart nedenfor.   Budgivning og selgers vurdering På grunn av ulike ansvarsforhold kan selger velge å prioritere bud fra ikke-forbrukere, selv om budet er lavere enn et forbrukerbud. Når kjøper ikke er forbruker, kan selges ansvar begrenses ettersom boligen selges «som den er», noe som kan være av verdi for selger. Det understrekes at selger står fritt til å velge hvilket bud som aksepteres, og er ikke forpliktet til å velge det høyeste.   Alle budgivere må ved inngivelse av bud opplyse om de opptrer som forbruker eller som næringsdrivende/person som handler hovedsakelig som ledd i næringsvirksomhet. Det vil opplyses hvis konkurrerende bud kommer fra en ikke-forbruker.   Forbrukerkjøp – definisjon og vilkår:   Et forbrukerkjøp foreligger når en fysisk person kjøper eiendom uten at formålet hovedsakelig er knyttet til næringsvirksomhet. En eiendom anses å ha en mangel dersom den ikke oppfyller kravene som følger av avtalen, eller ved brudd på bestemmelser i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Det samme gjelder hvis eiendommen ikke samsvarer med det som med rimelighet kunne forventes ut fra blant annet alder, type og synlig tilstand – eller hvis det er tilbakeholdt, eller gitt feilaktige opplysninger, og dette har påvirket avtalen.   Dersom det er avvik mellom oppgitt og faktisk innvendig areal på minst 2 % og samtidig minst 1 kvadratmeter, kan dette utløse rett til kompensasjon etter § 3-3 i avhendingsloven.   Ved beregning av krav om prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke kostnader med inntil kr 10 000 (som en egenandel).   Ikke-forbruker – definisjon og vilkår:  Dersom kjøper er en juridisk enhet, eller en fysisk person som handler i næringssammenheng, regnes kjøpet ikke som et forbrukerkjøp.   Ved slike kjøp selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er begrenset til det som følger direkte av avtalen, jf. avhendingsloven § 3-9. I disse tilfellene fravikes § 3-3 andre ledd, og eventuelle arealavvik vurderes etter § 3-8.   Kjøperens plikt til å foreta grundige undersøkelser gjelder også fullt ut for kjøpere som ikke omfattes av forbrukerdefinisjonen.

Betalingsbetingelser

Hele oppgjøret må betales samlet fra en norsk bankkonto. Overføringer fra utlandet aksepteres kun unntaksvis, og kun dersom dette er forhåndsavtalt med megler i forbindelse med aksept av budet. 

Viktig informasjon om budgivning

Bud kan legges inn på nettannonsen på "gi bud" knappen eller via hjemmesiden. Ved elektronisk budgivning kan bud legges inn trygt og enkelt med bank-ID. Eiendomsmegler kan også kontaktes for tilsendelse av budkjema, og budskjema finnes også i salgsoppgaven.  Alle bud skal inngi skriftlig til eiendomsmegler. Kravet til skriftlighet gjelder også ved forhøyelse av bud, motbud og selgers aksept eller avslag. Før et bud kan formidles til selger må megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver bruker e-signatur som f eks. bankID. Etter det første budet er inngitt, kan budgiver inngi bud pr e-post eller pr SMS til megler.   Hvis budgiver skal by på eiendommen i henhold til en kjøpsfullmakt må megler kontaktes og fullmakten oversendes før budgivning.  Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis. Bud som har forbehold om konfidensialitet ("hemmelige bud") vil ikke bli formidlet til selger. Alle interessenter oppfordres til å inngi bud via eiendomsmegler.  Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der selger er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Senere bud må ha en akseptfrist som er lang nok til at budet og eventuelle forbehold kan videreformidles til alle involverte parter slik at disse får tid til å områ seg, jf. forskrift om eiendomsmegling § 6-3. Akseptfrist bør derfor være på minimum 30 minutter, og budforhøyelser bør skje senest 10 minutter før fristens utløp. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte, vil megler fraråde budet.  Eiendomsmegler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt, og vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor selgeren.  Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form. Kopi av budjournal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Hvis budgiver ønsker å være anonym, kan bud fremmes via en fullmektig. For mer informasjon om budgivningsprosessen, se «Forbrukerinformasjon om budgivning», som er vedlagt salgsoppgaven, eller ta kontakt med megler.

Vederlag megler

Fast provisjon: kr 35 000,00 Administrasjonsgebyr kr 3 200,00 Eiendomsregisteret og e-signeringer kr 3 200,00 Markedspakke inkl. stor annonse på FINN.no, fotograf, Emera digital mm. kr 25 900,00 Oppgjørshonorar inkl. factoring kr 9 900,00 Tilretteleggingshonorar kr 14 900,00 Utlegg: Selger dekker utlegg i henhold til oppdragsavtalen. Disse er estimert til ca. kr 6 312,00, og omfatter vanligvis innhenting av informasjon fra kommunen, eventuell forretningsfører, samt kopi av tinglyste dokumenter.   Total kostnad ved salg til prisantydning: kr 98 412,00 Dette inkluderer både vederlag og stipulerte utlegg.   Ved avbrutt oppdrag: Dersom oppdraget sies opp eller utløper uten at salget gjennomføres, har megler krav på rimelig vederlag for medgått tid og for utført arbeid. Dette omfatter blant annet vederlag knyttet til tilrettelegging, markedsføring og eventuelle avholdte visninger, samt påløpte utlegg. Timepris ved slik beregning er kr 3500.

Hvitvasking

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking, og er blant annet forpliktet til å gjennomføre kundetiltak av både selger og kjøper. Hvis kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak og dette fører til at avtalen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket, er dette et mislighold fra kjøpers side. Et vesentlig mislighold kan gi selger rett til å heve avtalen og til å gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning. Dersom selger ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kundetiltak underveis i oppdraget, må eiendomsmegler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i et slikt tilfelle ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha et krav mot selger etter avhendingsloven. Hvis kundetiltak ikke lar seg gjennomføre, vil Emera eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.

Personopplysningsloven

Personopplysninger blir behandlet i samsvar med personopplysningsloven. Se www.emera.no for vår personvernerklæring.

Oppdragsnummer

08260054

Vedlegg til salgsoppgave

- Tilstandsrapport datert 10.11.2026 - Selgers egenerklæring - Energiattest datert 27.10.2026 - Reguleringskart - Grunnkart - Byggetegninger - Nabolagsprofil

Status salgsoppgave

Megler

Meglerforetaket

Meglerhuset Øvre Romerike AS Org.nr: 937883684

Samarbeidspartnere og tilknyttede foretak

Emera Norge AS og eiendomsmeglingsforetakene som er tilknyttet Emera har samarbeid med forskjellige foretak som tilbyr forbrukerne produkter eller tjenester i forbindelse med et salgsoppdrag. Våre samarbeidspartene er:

Søderberg & Partners AS - formidler av boligselger- og boligkjøperforsikring. Overo AS - leverandør av digitale oppgjørsskjemaer og overtakelsesprotokoller som også inneholder tilbud til forbruker om tilpassede strøm-, internett- og alarmtjenester.

Kolibri Forsikring AS - tilbyr bolig-/innbo og andre tingskadeforsikringer.

Hvilke produkter/tjenester kjøper og selger får i forbindelse med oppdraget, kan variere ut fra hvor i landet eiendommen ligger.

Energiattest

Energiattest

Energiattest

Egenerklæring boligselgerforsikring

Tilstandsrapport

Salgsoppgave