Øyjordveien 120

Tomten

Byggeår

1955

Etasje

3

Arealer

Arealbeskrivelse

Ikke målbare arealer

I kjelleren i Enebolig er det registrert 37 m² areal som ikke er måleverdig (ALH) da takhøyden er under 1,9 meter. Dette omfatter rommene: gang, kjellerstue, vaskerom og bod. I boligens øvrige deler (1. etasje og loft) bemerkes det redusert takhøyde (ca. 2,36 m i stue og ca. 2,25 m på loft). I Utebod 2 er det registrert 4 m² ikke målbart areal (ALH) til bod, begrunnet med takhøyde lavere enn 1,9 meter.

Bygningssakkyndiges kommentar til arealoppmåling

Enebolig Areal i kjeller er ikke målbart areal da takhøyden er under 1,9 meter. Det er videre registrert redusert takhøyde i deler av øvrig bolig sammenlignet med dagens anbefalte nivåer, med målt takhøyde på ca. 2,36 meter i stue og ca. 2,25 meter på loft. Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger, men det er avvik fra disse Det foreligger godkjente tegninger fra 1985, men tilgjengelig tegningsgrunnlag er ikke fullstendig. Plantegninger for loft/2. etasje og kjeller er ikke fremlagt. Karnapp på fasade fremkommer heller ikke av tilgjengelige tegninger. Registrert BRA i matrikkel (142 m²) samsvarer i hovedsak med oppmålt areal, men lovligheten av loftsetasje og kjeller kan ikke fullt ut verifiseres mot tilgjengelige byggetegninger. Utebod 2 Ikke målbart areal, Takhøyde er laver en 1,9meter. Det foreligger ikke tegninger. Lysthus Det foreligger ikke tegninger.

Antall soverom

3

Antall rom

4

Innhold

Eneboligen strekker seg over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: Gang, bad, kjøkken og stue. 2. etasje: Gang og tre soverom. Kjeller: Gang, kjellerstue, vaskerom og bod. Boligen har veranda på 25 m² med utgang fra 1. etasje, og en balkong på 10 m² med utgang fra 2. etasje. Eiendommen inneholder i tillegg tre sekundærbygninger: en utebod på ca. 14 m², en utebod med et gulvareal på 4 m², og et lysthus på ca. 8 m².

Standard

En romslig enebolig fra 1955 med tre etasjer, stor tomt og beliggenhet rett ved sjøen. Huset har bevart mye av sin opprinnelige karakter med buede åpninger, trepanel og gjennomgående hvite overflater, og rommene er fordelt over 1. etasje, 2. etasje og kjeller. Oppvarmingen skjer via to varmepumper (luft til luft) fra henholdsvis 2006 og 2011, samt to vedovner. Boligen har overflater og tekniske installasjoner av eldre dato, og kjøper må påregne oppgradering av bad, vaskerom og øvrige overflater. Det elektriske anlegget er i hovedsak fra byggeår og bør gjennomgås. Eiendommen selges fra dødsbo, og selger har ikke bebodd boligen i nyere tid. Entré: Inngang via en liten veranda med overbygd tak og trerekkverk. Innenfor møter du en bred gang med hvitmalt trepanel i brystningsthøyde og en karakteristisk buet åpning som leder videre inn i huset. Gangen gir plass til å henge fra seg yttertøy og har direkte forbindelse til stuen og trappen opp til 2. etasje. En annen trapp fører ned til kjelleren. Det er naturlig lys fra et vindu i gangen. Stue: Stuen er husets største rom og strekker seg over et godt areal med plass til flere sittegrupper. Rommet har hvitmalt trepanel i brystningsthøyde, malte plater i himlingen og synlige bjelker. En vedovn med mursteinspipe og sotluke/feieluke gir varme og karakter. En varmepumpe er montert på veggen. Buede åpninger forbinder stuen med spisestuen og kjøkkenet, og fra stuen er det utgang til veranda. Gulvet har vinylbelegg. Stuen har vinduer mot hagen og terrassen. Spisestue: Spisestuen er en naturlig forlengelse av stuen og har plass til et rundt bord med flere stoler. Et karnapp med store vinduer gir god lysinnslipp og utsikt mot sjøen og fjellene på den andre siden av fjorden. Rommet har vinylbelegg på gulvet og hvitmalt trepanel i brystningsthøyde. Herfra er det adkomst til terrassen via balkongdør. Kjøkken: Kjøkkenet har eldre innredning med profilerte fronter og benkeplate av laminat. Det er komfyrvakt. Kjøkkenventilator med avtrekk ut via pipe. Kjøkkenet har store vinduer som slipper inn godt lys, og vinduet over benken gir utsikt mot fjorden og fjellene på motsatt side. Det er plass til et lite bord med krakker ved vinduet. Innredningen er hvitmalt og har skap både over og under benk, samt hjørnehylle med glassdører. Kjøleskap og komfyr følger med. Terrasse 1. etasje: Veranda på totalt 25 m² har trerekkverk i malt utførelse. Det er plass til sittegruppe og spisebord. Veradna er delvis overbygd med markise. Adkomst via balkongdør som tar i karmen ved åpning og lukking. Bad 1. etasje: Badet ligger i 1. etasje og har innredning med nedfelt servant, dusjkabinett og gulvmontert toalett. Vegger har panel og eldre baderomsplater. Himlingen har himlingsplater. Gulvet har belegg. Badet har et oppgraderingsbehov. 2. etasje: Trappen fra 1. etasje er malt i hvitt med løpere på trinnene og leder opp til en gang i 2. etasje. Etasjen har skrå tak med panel i himlingen, noe som gir rommene en lun karakter. Fra gangen er det adkomst til tre soverom og balkong. Gangen har belegg på gulvet. Soverom 2. etasje: De tre soverommene i 2. etasje er alle under skråtak med panel i himlingen. To av rommene har plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider. Det tredje rommet er noe mindre og passer til enkelseng eller som kontor. Rommene har belegg på gulvet. Ett av soverommene har innebygd garderobeskap. Soverommene har vinduer mot hagen og omgivelsene. Balkong 2. etasje: Fra gangen i 2. etasje er det adkomst til en balkong på 10 m² med trerekkverk i malt utførelse. Balkongen har utsikt mot fjorden og fjellene. Balkongdøren har registrerte råteskader i nedre del og må påregnes utskiftet. Kjeller: Kjelleren nås via en innvendig trapp fra 1. etasje. Hele kjelleren har takhøyde under 1,9 meter og er ikke måleverdig som bruksareal. Kjelleren inneholder en kjellerstue, gang, vaskerom og bod. Kjellerstuen har laminat på gulvet, plater og panel på vegger, og en vedovn. Det er registrert fuktskader i treverk i kjelleren, og kjøper bør undersøke dette nærmere. Vaskerommet har eldre kjøkkeninnredning, skyllekar og opplegg for vaskemaskin. Gulvet er av betong. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Hage og utearealer: Tomten er på ca. 1 108 m² og ligger nær sjøen. Hagen har plen, blomsterbed og etablerte busker, blant annet syriner. Det er en uteplass med treplatting og sittegruppe. På tomten er det et lysthus på ca. 8 m² i trekonstruksjon med vinduer og doble dører med glassfelt, samt to uteboder for lagring. Lysthuset er uisolert og oppført i plank. Overflater: Gulv: Laminat i stue, spisestue og kjøkken. Belegg på bad og i soverom/gang i 2. etasje. Betong i vaskerom i kjeller. Vegger: Tapet/malestrie, trepanel og malte plater. Himling: Malte plater, trepanel og himlingsplater. Lagring: Utebod 1: Ca. 14 m² oppført med enkel trekonstruksjon. Utvendige vegger kledd med stående trekledning i malt utførelse. Saltak tekket med profilerte metallplater. Innvendig uisolert med synlige trekonstruksjoner, benyttes til lagring. Utebod 2: Oppført i trekonstruksjon med utvendig liggende trekledning og saltak tekket med pappshingel. Innvendig enkle overflater med trepanel på vegger og himling. Benyttes til lagring. Lysthus: Ca. 8 m² uisolert lysthus oppført i trekonstruksjon i plank, malt utvendig og valmet tak tekket med pappshingel. Vinduer og doble dører med glassfelt. For fullstendig teknisk informasjon om boligen, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Dersom det er registrert avvik med tilstandsgrad (TG) 2 eller 3 i tilstandsrapporten, oppfordres interessenter spesielt til å undersøke disse forholdene nærmere, da gitte tilstandsgrader er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Innbo og løsøre

Salgsoppgaven inkluderer NEFs standardliste "Oversikt over løsøre og tilbehør", som legges til grunn med mindre annet er spesifisert i salgsoppgaven. Gjenstander som er nevnt i standardlisten, men som ikke finnes på eiendommen, vil heller ikke følge med i salget. Alt utstyr og installasjoner som medfølger overtas slik de er, uten garanti, med mindre det foreligger en gjeldende garanti fra produsent eller leverandør. Kjøper aksepterer at det kan forekomme hull og merker etter montering av inventar og utstyr som ikke er en del av overdragelsen.

Parkering

Parkering på utkjørsel. Selger har benyttet parkering på offentlig vei i utkjøring mot sjøen samt i innkjørselen mot eiendommen. Det er ikke tilrettelagt for lading av elbil.

Sammendrag av selgers egenerklæring

Boligen selges på vegne av et dødsbo. Selger har dermed begrenset eller ingen kunnskap om boligen. Selger har ikke bebodd eiendommen og har derfor ikke spesifikk kunnskap om den. Det kan derfor være skader og andre forhold ved eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres derfor til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen, gjerne med bistand av teknisk sakkyndig. Selger har ingen anmerkninger om eiendommen. Se for øvrig komplett beskrivelse i vedlagt egenerklæringsskjema. Samsvarserklæring: Det fremgår av selgers egenerklæringsskjema / tilstandsrapporten at det mangler/ikke er fremlagt samsvarserklæring for det elektriske anlegget.

Bygningssakkyndig

Byggemåte

I forbindelse med salget er det blitt utført en tilstandsrapport av en kvalifisert bygningssakkyndig. Rapporten gir en grundig vurdering av boligens tilstand og påpeker eventuelle avvik som ble oppdaget under befaringen. Tilstandsrapporten og selgers egenerklæring er vedlagt salgsoppgaven, og det er viktig at interessenter setter seg grundig inn i disse dokumentene før bud legges inn. Kjøper anses kjent med opplysninger som kommer tydelig frem i tilstandsrapporten, og det vil ikke være mulig å gjøre slike forhold gjeldende som en mangel. Spesielt forhold som er vurdert med TG2 og TG3 bør vurderes nøye, da de indikerer avvik fra normal slitasje og/eller høy alder, noe som kan innebære behov for utbedringer. Bygningsdeler som er merket med TGIU er ikke blitt vurdert av takstmannen. Beskrivelsen av boligen nedenfor er hentet direkte fra vedlagte tilstandsrapport, datert 25.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1955. Bygningen er oppført med konstruksjonsløsninger og byggemetoder som var vanlige på oppføringstidspunktet, og har en trekonstruksjon. Veggene har trekonstruksjon av ukjent utførelse med stående og liggende bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Gulv mot grunn er av betong. Bygningen har betonggrunnmur og tilbygg på pilarer med ukjent fundament. Det er registrert plast/dampsperre i utforede kjellervegger. Byggegrunnen er ukjent. Forstøtningsmurer er av betong og betongstein. Selger opplyser at langs eiendommen er det en forstøtninbsmur av betong med drenering i bunnen, mens det er stablesteiner på det øverste partiet av muren. Tak: Taktekkingen er av stål/aluminiumsplater og taket er besiktiget fra bakkenivå. Takkonstruksjonen har sperrekonstruksjon av trevirke. Nedløp og beslag er i metall/plast. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe, vedovn og sotluke/feieluke. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass, malte trevinduer med 3-lags glass og enkelte eldre vinduer med koblet glass. Dører: Bygningen har malt hovedytterdør og malte balkongdører i tre. Innvendig har boligen malte glatte dører med profillister og fyllingsdører i kjeller. Trapper/adkomst: Utvendige trapper er konstruert i trevirke. Boligen har malte tretrapper. Balkong/terrasse: Balkong og veranda er konstruert i trevirke. Rekkverk i trevirke med stående rekkverbord/plater i malt utførelse. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber/jern, og skjulte vannledninger er av ukjent type. Avløpsrør er av støpejern og plast, og skjulte avløpsledninger er av ukjent type. Varmtvannstanken er på ca. 200 liter. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Det er kjøkkenventilator med avtrekk ut via pipe. Tekniske detaljer: Det er installert varmepumpe luft til luft. Varmepumpene er fra 2006 og 2011. Det er registrert en nedgravd glassfibertank på ca. 1 200 liter. Utebod 1: Utebod på ca. 14 m² oppført med enkel trekonstruksjon. Ukjent fundament løsning. Utvendige vegger er kledd med stående trekledning i malt utførelse. Taket er utført som saltak og tekket med profilerte metallplater. Innvendig fremstår boden som uisolert med synlige trekonstruksjoner og benyttes til lagring. Utebod 2: Utebod oppført i trekonstruksjon med utvendig liggende trekledning og saltak tekket med pappshingel. Innvendig er det enkle overflater med trepanel på vegger og himling. Lysthus: Uisolert lysthus på ca. 8 m² oppført i trekonstruskjon i plank, malt utvendig og valmet tak tekket med pappshingel. Bygningen har vinduer og doble dører med glassfelt. Elektrisk anlegg: El. anlegg er hovedsakelig fra byggeår, med åpen løsning. Sikringsskap med eldre skrusikringer og enkelte automatsikringer. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1955 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Ukjent 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ukjent 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det foreligger ingen DLE-rapport siste 5 år og ingen samsvarserklæring på elektrisks arbeid og derfor bør det gjennomføres en utvidet el-kontroll. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist dør(er) med fukt/råteskader. Det er påvist dører med punkterte eller sprukne glassruter. Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Balkongdør i 2. etasje har registrerte råteskader i nedre del av dørblad og må påregnes utskiftet. Døren har redusert tetting mot pakning i nedre del av dørblad. Det mangler beslag under dør, og det er antydning til punktering i glass. Hovedytterdør mangler beslag under dør. Forholdet vurderes å ha begrenset betydning da døren er beskyttet av takoverbygg og vurderes å være lite utsatt for direkte vannpåkjenning. Balkongdør i 1. etasje tar i karm ved åpning og lukking. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Dører må justeres. Råteskader, mangelfull tetting og manglende beslag kan medføre økt risiko for videre skadeutvikling, redusert funksjon og fuktpåvirkning. Punktert glass gir redusert isolasjonsevne. Balkongdør i 2. etasje bør skiftes ut. Dører bør justeres ved behov, og mangelfulle beslag og tetningsløsninger bør vurderes utbedret. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er registrert høydeavvik i gulvoverflater utover standardens grenseverdier for måleavvik. I stue er det målt ca. 23 mm over 2 meter og ca. 37 mm gjennom rommet. I gang i 2. etasje er det målt ca. 21 mm over 2 meter. På soverom er det målt ca. 22 mm over 2 meter. I kjellerstue er det målt ca. 32 mm over 2 meter og ca. 34 mm gjennom rommet. Registrerte målinger gir tilstandsgrad 3 med bakgrunn i standardens krav til tillatte måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Registrerte høydeavvik overstiger standardens grenseverdier og indikerer skjevheter i gulvkonstruksjonene. I stuen, som er en del av tilbygget, er det målt ca. 23 mm avvik over 2 meter og ca. 37 mm gjennom rommet. På tilbygget er det også registrert relativt langt spenn mellom opplagringspunktene for gulvbjelkene, målt til ca. 3,6 meter. Det kan ikke utelukkes at dette bidrar til nedbøyning og de registrerte skjevhetene i gulvet. Forholdet kan også skyldes alder, setninger eller bevegelser i konstruksjonen. Da målingene er utført som stikkprøver, kan det ikke utelukkes at det forekommer tilsvarende eller større avvik i andre deler av boligen. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må gulvkonstruksjonene rettes opp slik at måleavvikene kommer innenfor standardens grenseverdier. Dette vil normalt innebære omfattende tiltak. Videre oppfølging og eventuelle konstruktive forsterkninger bør vurderes dersom det registreres økende skjevheter eller andre tegn til bevegelser i konstruksjonen. - Pipe og ildsted | Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Pipevanger er ikke synlige. Enkelte pipevanger er ikke synlige for inspeksjon. Det er registrert sprekker/riss i murpuss på pipe rundt røykrør og over sotluke. Det er ukjent om sprekkene kun omfatter pusslaget eller om de er gjennomgående i selve pipen. Det er registrert kort avstand mellom ildsted og brennbart materiale. Vedovnen var ved befaring full av aske, noe som medførte at innvendig inspeksjon av ildstedet ikke kunne utføres. Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Større avstand til brennbart materiale må lages. Sprekker i pipe kan skyldes alder, termiske bevegelser eller tidligere belastninger. Da pipevanger ikke er synlige og ildstedet ikke kunne inspiseres innvendig, foreligger det usikkerhet rundt den faktiske tilstanden. Kort avstand til brennbart materiale kan medføre økt brannrisiko dersom krav til sikkerhetsavstander ikke er oppfylt. Det anbefales nærmere kontroll av pipe og ildsted, herunder vurdering av registrerte sprekker og kontroll av avstander til brennbart materiale. Eventuelle avvik fra gjeldende krav må utbedres. - Rom Under Terreng | Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Det er påvist synlige fuktskader i treverk i underetasje/kjeller. Fuktkvotemåling i konstruksjonen viste ca. 34,5 vektprosent, noe som indikerer betydelig fuktbelastning. Det er videre registrert plast/dampsperre i utforede kjellervegger. Andre tiltak: Fuktnivået er tilstrekkelig høyt til å kunne gi råteutvikling og videre nedbrytning av trekonstruksjoner. Kombinasjonen av fuktbelastning og plast på innsiden av utforede kjellervegger kan bidra til å holde på fukt i konstruksjonen og redusere uttørkingsmuligheten. Det kan ikke utelukkes at skadeomfanget er større enn det som er synlig ved befaring. Årsaken til fuktinntrengningen må avklares og utbedres. Fukt- og råteskadede materialer må påregnes skiftet/ tørkes ut. Det anbefales nærmere undersøkelser av konstruksjonen for å kartlegge skadeomfang og behov for ytterligere tiltak. - Fuktsikring og drenering | Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Det er registrert forhøyede fuktverdier i vegger mot terreng i kjeller. Det er ikke registrert synlig utvendig fuktsikring eller tettesjikt på tilgjengelige deler av grunnmuren. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Forhøyede fuktverdier indikerer fuktpåvirkning av konstruksjonen. Manglende eller ikke synlig fuktsikring kan medføre økt risiko for fuktinntrenging, skader på materialer og redusert levetid på konstruksjonen. Omfanget av eventuelle skjulte skader er ikke kjent. Årsaken til fuktpåvirkningen bør nærmere undersøkes. Det må påregnes tiltak for å forbedre fuktsikring og eventuelt drenering. - Forstøtningsmurer | Det er påvist større sprekker og/eller skjevheter i muren. Forstøtningsmuren må rives og ny mur bygges. - Septiktank | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktanken. Det foreligger i tillegg pålegg fra kommunen om utbedring eller oppgradering av avløpsanlegget/septiktanken. Andre tiltak: Eldre avløpsanlegg har økt risiko for redusert funksjon, lekkasjer og manglende oppfyllelse av gjeldende miljøkrav. Kommunens pålegg indikerer at eksisterende løsning ikke tilfredsstiller dagens krav eller at anlegget har registrerte mangler som krever oppfølging. Kjøper må påregne kostnader knyttet til utbedring eller etablering av ny godkjent løsning. Kommunens pålegg bør gjennomgås for å avklare omfang og frister. Det må påregnes oppgradering eller utskifting av avløpsanlegget i samsvar med kommunens krav og gjeldende regelverk. - Bad 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Eldre våtrom har økt risiko for fukt- og lekkasjeskader, da materialer og tettesjikt kan være svekket eller utgått på levetid. Manglende dokumentasjon øker usikkerheten rundt utførelsen. Det anbefales en fullstendig oppgradering av våtrommet med nytt dokumentert tettesjikt, korrekt fall til sluk og tekniske løsninger i henhold til dagens byggtekniske forskrifter (TEK). På grunn av høy alder og usikkerhet rundt fuktsikring vurderes tilstandsgrad TG3, da våtrommet nærmer seg eller har passert forventet levetid. - Vaskerom kjeller | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Eldre våtrom har økt risiko for fukt- og lekkasjeskader, da materialer og tettesjikt kan være svekket eller utgått på levetid. Manglende dokumentasjon øker usikkerheten rundt utførelsen. Det anbefales en fullstendig oppgradering av våtrommet med nytt dokumentert tettesjikt, korrekt fall til sluk og tekniske løsninger i henhold til dagens byggtekniske forskrifter (TEK). På grunn av høy alder og usikkerhet rundt fuktsikring vurderes tilstandsgrad TG3, da våtrommet nærmer seg eller har passert forventet levetid. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Lokal utbedring må utføres. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Det er montert ovenpåliggende takstige, men det er ikke dokumentert at denne er fastmontert til underliggende konstruksjon eller typegodkjent. Det mangler også snøfangere på én side av bygget. Andre tiltak: Mangelfull bortledning av vann kan medføre økt fuktbelastning mot grunnmur og konstruksjoner. Mangelfull taksikring og adkomst til pipe kan gi redusert sikkerhet ved ferdsel på tak og ved feiing. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av takvann bort fra grunnmur. Takstige må oppgraderes til godkjente løsning. Manglende snøfangere bør monteres. - Veggkonstruksjon | Det mangler stedvis musesperre i nedre del av konstruksjonen. Det er også registrert stedvis ingen eller begrenset lufting i nedre kant av kledning. Tiltak: Manglende musesperre kan øke risikoen for inntrenging av skadedyr og smådyr i konstruksjonen. Begrenset lufting kan redusere uttørkingsevnen bak kledningen og gi økt risiko for fuktpåvirkning og redusert levetid på konstruksjonen. Det anbefales montering av musesperre der dette mangler samt etablering av tilfredsstillende lufting bak kledningen. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder i undertak/takkonstruksjon. Det er registrert fuktskjolder/misfarging på undertaksbord/taktro og taksperrer. Det er utført fuktsøk uten registrering av forhøyede fuktverdier på befaringsdagen. Andre tiltak: Selv om det ikke er registrert forhøyede fuktverdier på befaringsdagen, kan forholdet indikere tidligere lekkasje eller kondensproblematikk. Forholdet bør følges opp med jevnlig kontroll for å avdekke eventuell videre utvikling eller nye tegn til fuktpåvirkning. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det er påvist tegn til innvendig kondensering på enkelte vindusglass. Vinduskarmer er noe værslitte med sprekker/avskallet maling. Det mangler beslag under vinduer. Ett vindu har redusert tetting mot pakninger, og enkelte pakninger er overmalt slik at de er malt fast til vindusrammen. Eldre koblede vinduer er registrert og vurderes å ha behov for oppgradering. Andre tiltak: Innvendig kondensering kan skyldes høy luftfuktighet, redusert ventilasjon, kuldebroer eller sviktende isolerende egenskaper i vinduene. Slitasje, manglende beslag og redusert funksjon på pakninger kan medføre økt risiko for fuktpåvirkning, trekk og redusert tetthet. Vinduer bør vedlikeholdes og utbedres/skiftes ut ved behov. Manglende beslag bør etableres, pakninger bør kontrolleres/skiftes ved behov og eldre koblede vinduer må påregnes oppgradert eller utskiftet over tid. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Trevirke og trepaneler fremstår værslitte med oppsprekking enkelte steder. Det er registrert at stolpesko til rekkverksstolper er skrudd direkte gjennom membran/tettesjikt på terrassegulvet. Terrasse/platting fremstår værslitt, og det er registrert svikt i enkelte bord og deler av konstruksjonen. Tidspunkt for utskiftning av tettesjikt/membran nærmer seg ut ifra alder på dagens tekking. Lokal utbedring/utskiftning bør utføres. Registrerte forhold gir økt risiko for redusert funksjon og levetid på tettesjikt og trekonstruksjoner. Innfestning med skruer gjennom membran øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i underliggende konstruksjoner. Svikt og værslitasje kan medføre videre nedbrytning over tid. Det anbefales nærmere kontroll av terrassekonstruksjon og tettesjikt. Skadde og værslitte bygningsdeler bør vedlikeholdes eller skiftes ut ved behov. Utbedring av gjennomføringer og vurdering av rehabilitering av terrassekonstruksjonen må påregnes. - Utvendige trapper | Er værslitt - trenger vedlikehold/utskifting. Tiltak: Lokale utbedringer/vedlikehold. - Andre utvendige forhold | Gjerde fremstår værslitt med behov for vedlikehold. Det mangler enkelte bord, og det er registrert stedvise råteskader i underkant av bord. Tiltak: Værslitasje og råteskader kan medføre redusert funksjon, stabilitet og videre nedbrytning av konstruksjonen over tid. Skadde og råtepåvirkede deler bør vedlikeholdes eller skiftes ut ved behov. Manglende bord bør kompletteres og overflatebehandling må påregnes. - Overflater | Generelt må det påregnes oppgradering av overflater. Materialer og overflater fremstår av eldre dato med normal aldersslitasje og brukspåvirkning. Det er registrert slitasje i form av mindre skader, hakk, sprekker, mindre svellinger, løs beleggskjøt samt noe knirk i gulvoverflater. Tiltak: Registrerte forhold gir redusert estetisk uttrykk og kan medføre videre slitasje og behov for økt vedlikehold over tid. Vedlikehold, oppgradering og utskifting av slitte overflater og materialer må påregnes ut fra ønsket standard og bruk. - Innvendige trapper | Det er liten frihøyde i trappeløp. Det er registrert liten frihøyde i trappeløp til kjeller. Det er også registrert noe knirk i trappen. Overflatene i kjellertrappen har normal slitasje i form av hakk, skader og avskallet maling. Det bør gjøres lokale tiltak. Begrenset frihøyde kan medføre redusert brukskomfort og økt risiko for sammenstøt ved bruk av trappen. Knirk og overflateslitasje skyldes normalt alder og brukspåkjenning, og påvirker i hovedsak trappens estetiske uttrykk og brukskvalitet. Skadde overflater kan vedlikeholdes etter behov. Eventuelle tiltak for økt sikkerhet og brukskomfort må vurderes i forbindelse med ombygging eller rehabilitering. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører tar i karm ved åpning og lukking. Det er også registrert slitasje og overflateskader på enkelte dører. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Redusert funksjon ved bruk av dørene. Overflateslitasje kan gi et redusert estetisk uttrykk og økt behov for vedlikehold. Justering av dørblad og karm bør vurderes. Slitte overflater kan vedlikeholdes eller overflatebehandles ved behov. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Innvendige vannledninger har passert mer enn halvparten av sin forventede brukstid, noe som innebærer økt risiko for slitasje, lekkasjer og materialtretthet over tid. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. De innvendige avløpsledningene har passert mer enn halvparten av forventet brukstid, noe som øker risikoen for slitasje, tette rør og lekkasjer over tid. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Varmesentral | Mer enn halvparten av forventet brukstid på varmesentral er oppbrukt. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden varmesentralen fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmuren er utlektet og innkledd i hele kjelleren, noe som medfører at grunnmurens tilstand ikke lar seg inspisere. Eventuelle sprekker, skader i grunnmuren er derfor ukjente. Det er registrert sprekker i utvendig puss, men det er ikke mulig å fastslå om disse kun er i pusslaget eller om de er gjennomgående inn i grunnmurskonstruksjonen. Det er videre registrert sprekker og forvitring i toppsjiktet på betonggulv. På tilbygg er det registrert relativt langt spenn mellom opplagringspunktene for gulvbjelkene, målt til ca. 3,6 meter. Tiltak: Innkledde konstruksjoner begrenser muligheten for å avdekke eventuelle skjulte skader eller svakheter i grunnmuren. Sprekker i puss og betonggulv kan skyldes setninger, bevegelser eller normal aldring. Det lange spennet i gulvkonstruksjonen kan medføre økt nedbøyning og bevegelser i gulvet. Forholdene bør følges opp ved videre tegn til bevegelser eller skadeutvikling. Ved fremtidige rehabiliteringsarbeider anbefales nærmere kontroll av grunnmurens tilstand. Sprekker og forvitrede overflater bør utbedres ved behov. Eventuelle tiltak i gulvkonstruksjonen bør vurderes. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det er registrert flatt terreng/ lite fall fra grunnmur på byggets bakside. Forholdet gir begrenset bortledning av overflatevann og øker risikoen for vannansamlinger inntil grunnmuren. Det bør foretas terrengjusteringer. Det anbefales å etablere fall fra bygningen slik at overflatevann ledes bort fra grunnmuren. Eventuelle vannansamlinger bør utbedres for å redusere fuktbelastningen på konstruksjonen.Det anbefales å etablere fall fra bygningen slik at overflatevann ledes bort fra grunnmuren. Eventuelle vannansamlinger bør utbedres for å redusere fuktbelastningen på konstruksjonen. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Kjøkken 1. etasje - Overflater og innredning | Det er registrert hakk i benkeplate med skadet laminatoverflate. Ved kjøkkenvask er det registrert mindre svelling i kant av benkeplaten. Det er også registrert mindre skader og avskrapet maling på innredning og fronter. Tiltak: Skadet laminat kan medføre fuktopptak og videre svelling i platekjernen. Overflateskader på innredning påvirker i hovedsak det visuelle uttrykket. Skadede områder bør forsegles eller utbedres for å begrense videre fuktopptak. Ved større slitasje kan utskifting av berørte deler vurderes. Overflateskader på innredning kan vedlikeholdes etter behov. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Oljetank | Eier opplyser at det er en nedgravd glassfibertank med kapasitet på ca. 1 200 liter på eiendommen. Tanken er ikke inspisert eller tilstandsvurdert i forbindelse med befaringen, og dens tekniske tilstand er derfor ukjent. Selv om tanken ikke omfattes av kravene til sanering etter forurensningsforskriften, anbefaler Narvik kommune at nedgravde oljetanker som ikke er i bruk saneres eller fjernes. Dette for å redusere risikoen for fremtidige lekkasjer og eventuell forurensning av grunn og miljø. - Vaskerom kjeller - Tilliggende konstruksjoner | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. TGIU gitt ut ifra manglende mulighet for hulltaking. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Det bør gjennomføres radonmålinger. Rekkverk på innvendig trapp må monteres for å lukke avviket. Innhent nytt brannslukningsutstyr. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Håndløper på innvendig trapp må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Kommunale avgifter

Formuesverdi

Vannavgift

Beliggenhet

Eiendommen ligger på Øyjord, rett ved Ofotfjorden, med Rombaksbrua synlig i horisonten og Rombakstøtta rugende over fjorden på den andre siden. Fra verandaen ser du utover fjorden og de snødekte fjellene på motsatt bredd. Sjøen er bokstavelig talt noen skritt unna tomtegrensen. Øyjord er et lite og spredt bygget område på nordsiden av fjorden, med skog og mark i bakkant og sjøen foran. Herfra er det rike muligheter for friluftsliv i alle retninger: langs fjordkanten, opp i åsen bak husene eller ut på vannet med båt. Narvik sentrum med skoler, barnehager og dagligvarehandel nås med bil på under ti minutter. Meget gode solforhold. Hagen er velstelt med blomstrende syrinbusker og flere sitteområder, og kombinasjonen av fjordutsikt fra terrassen og ly i hagen gjør utelivet her til noe eget gjennom den lyse nordnorske sommeren. Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, nås med bil på drøyt tre kvarter.

Adkomst

På høyre side i annonsen finner du et kartutsnitt. Ved å klikke på kartet kan du enkelt planlegge din rute fra valgt startpunkt og helt frem til boligen. Det vil være skiltet ved fellesvisninger for enkel orientering.

Energiklasse

G

Info strømforbruk

Årlig strømforbruk er ikke opplyst. Det er viktig å merke seg at energiforbruket kan variere fra husstand til husstand. Det er ikke tegnet avtale om Norgespris på strøm for eiendommen.

Info energiklasse

Boligen er ikke energimerket i forbindelse med salget. Det gjøres oppmerksom på at kjøper kan få utarbeidet en energiattest på selgers regning, innen ett år etter at avtalen om salg er inngått. 

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Det er installert en luft-til-luft-varmepumpe (varmepumper fra henholdsvis 2006 og 2011). Videre har boligen en vedovn modell Dovre 510 cb tilkoblet mursteinspipe, samt sotluke/feieluke. Det er registrert avvik på pipe og ildsted ved at avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten, samt at det er påvist sprekker og/eller riss i murpussen på pipen rundt røykrøret og over sotluken. Enkelte pipevanger var ikke synlige for inspeksjon under befaringen.

Ferdigattest / brukstillatelse

Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest i kommunens arkiv. Boligen er oppført ca. 1955, noe som er før bygningsloven trådte i kraft for hele landet i 1965. Det er ikke uvanlig at det i mange kommuner er mangelfulle arkiv for tiden før 1965. Det foreligger byggetillatelse for tilbygg til bolig datert 08.05.1985. Tillatelsen gjelder oppføring av et tilbygg på 19 m², med vilkår om at utvendig panel må tilsvare daværende bygg. Det er ikke utstedt ferdigattest for tiltaket. Jf. plan- og bygningsloven § 21-10 (5) utstedes det ikke ferdigattest for tiltak søkt om før 01.01.1998. I tillegg er det oppført Utebod 1 (ca. 14 m²), Utebod 2 (ca. 4 m²) og et lysthus (ca. 8 m²) på eiendommen. Byggeår for Utebod 1 er registrert i matrikkelen til 2008, mens byggeår for de øvrige to bygningene er ukjent. Det foreligger ikke dokumentasjon i kommunens arkiv på at disse tre er byggemeldt, noe som kan være normalt for mindre, frittliggende bygninger under grensen for søknadsplikt til kommunen. Det foreligger ikke byggetegninger i fra byggeår (1955) for hovedbygningen i kommunens arkiv. For tilbygget foreligger det godkjente byggetegninger påstemplet godkjent 07.05.1985. Tegningene for tilbygget viser at dette ble godkjent med et bad og en gang/vindfang. Selger har fremlagt byggetegninger fra 1955: Det er avvik mellom godkjente byggetegninger og dagens planløsning: - I kjeller er det i dag etablert kjellerstue. På de godkjente byggetegningene er etasjen angitt med vaskerom, husholdningskott, rom for poteter og arbeidsrom. Bruksendring fra tilleggsdel (boder/oppbevaring) til hoveddel (rom for varig opphold) er normalt søknadspliktig. - På fasaden er det etablert et karnapp som ikke fremkommer av de godkjente tegningene. Slike fasadeendringer og tilbygg kan være søknadspliktige tiltak. Kjøper overtar risiko og ansvar for nevnte forhold.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via offentlig vei. Vannforsyning er fra privat vannverk og avløpet er tilknyttet en privat septiktank i betong med utslipp i hav. Det foreligger et pålegg fra Narvik Vann KF om at avløpsanlegget må utbedres. Fristen for å etterkomme pålegget er satt til 30.09.2028. Vannkvalitet er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Regulerings- og arealplaner

Eiendommen er regulert til Boligområde innenfor felt B, i Reguleringsplan OE_1_06 (Øyjord småbåthavn). Reguleringsbestemmelsene angir blant annet at bygningene skal ha saltak med takvinkel mellom 30 og 45 grader, og at eksisterende vegetasjon om mulig skal bevares. Utvendig materialbruk og fargevalg skal godkjennes av bygningsrådet. Teigen på nedsiden av Øyjordveien, mot sjøen har arealformål: Friluftsområde (på land). Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel 2017-2028, vedtatt 02.02.2017. Arealbruken for området er i planen avsatt til LNFR for spredt fritidsbebyggelse (LSF). Kommuneplanen gjelder foran eldre reguleringsplaner ved motstrid. Eiendommen ligger i et LNFR-område (Landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde) i henhold til kommuneplanen. I LNFR-områder gjelder strenge restriksjoner for utbygging og bruksendring. Det kan bety at det ikke er tillatt å gjenoppbygge eiendommen ved total skade, og kan innebære begrensninger for utvikling og påbygging. I LNFR-område kan det være bygge- og deleforbud, i tillegg er det ikke sannsynlig at man får godkjent bruksendring av eksisterende bygninger eller godkjent oppføring av nye bygninger i strid med hovedregelen. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan brukes i tråd med gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning av bygning, for eksempel etter brann. Forslag til ny arealdel til kommuneplanen er sendt på høring og offentlig ettersyn med høringsfrist 26.04.2026. Planforslaget kan ses her: https://www.narvik.kommune.no/kunngjoringer/horing-og-offentlig-ettersyn-kommuneplanens-arealdel-2026-2040-for-narvik-kommune.10632.aspx Området er stadig under endring/utvikling, bygg settes opp, rehabiliteres og rives ned. Vi anbefaler derfor alle budgivere å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner m/bestemmelser etc. ligger vedlagt i salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med disse.

Tinglyste heftelser og rettigheter

På eiendommen er det tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver: 1806/25/118: 27.02.1979 - Dokumentnr: 400728 - Registrering av grunn Denne matrikkelenhet utskilt fra: KNR: 1806 GNR: 25 BNR: 56 01.01.2020 - Dokumentnr: 245625 - Omnummerering ved kommuneendring Tidligere: KNR: 1805 GNR: 25 BNR: 118 Dokumenter kan fås ved henvendelse til megler.

Legalpant

Kommunen har legalpant som sikkerhet for betaling av kommunale avgifter og eventuell eiendomsskatt. Legalpant er et pant som ikke vises i grunnboksutskriften, og har prioritet foran for eksempel tinglyste banklån på eiendommen.

Boligselgerforsikring

Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad kr. 20 000 000,-. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgaven og interessenter oppfordres til å gjennomgå denne før bud inngis.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Vedlagt i salgsoppgaven følger informasjon om Boligkjøperforsikring fra Söderberg & Partners. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Les mer om Boligkjøperforsikring i vedlagte materiell eller på https://www.soderbergpartners.no/eiendom/boligkjoper/

Diverse

Både kjøper og selger er forpliktet til å signere den standard kjøpekontrakten som er utarbeidet av Emera i forbindelse med eiendomshandler. Kjøpekontrakten kan gjennomgås hos eiendomsmegleren før budet legges inn. Ta kontakt med eiendomsmegler dersom det er spørsmål.   Selger leverer eiendommen i ryddig og rengjort tilstand.

Sentrale lover

Regelverk og generelle opplysninger Boligen selges med det inventar og utstyr som i henhold til gjeldende lover, forskrifter eller offentlige pålegg skal følge med eiendommen, jf. avhendingsloven § 3-4. Fastmonterte eller spesialtilpassede installasjoner og innredning som anses som varig tilknyttet boligen, følger normalt med i handelen, med mindre det foreligger en særskilt avtale mellom partene om noe annet, jf. avhendingsloven § 3-5.   En standard tilbehørsliste utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) følger salgsoppgaven, og gjelder som utgangspunkt for hva som inkluderes i salget – med mindre avvik er tydelig avtalt mellom kjøper og selger.   Om informasjonsgrunnlaget Opplysninger om boligens størrelse og utforming, både innvendig og utvendig, bygger på informasjon hentet fra vedlagte tilstands- og boligsalgsrapport. Innholdet i salgsoppgaven er basert på selgers informasjon, fagkyndig vurdering, samt opplysninger fra offentlige registre som kommunen og Kartverket. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses for å være kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene,  slike forhold kan ikke senere gjøres gjeldende som en mangel ved boligen. Dette gjelder uavhengig av om dokumentene er lest.    Det kan være forskjell mellom boligens faktiske bruk av rom og det som er godkjent av myndighetene. Alle interessenter anbefales derfor å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagperson, før bud gis. Dersom kjøper velger å kjøpe uten å ha sett eiendommen, kan det ikke etter overtakelse reklameres på forhold som burde ha vært oppdaget ved en ordinær gjennomgang.   Dersom det oppstår behov for ytterligere avklaringer, oppfordres interessenter til å kontakte eiendomsmegler eller egne rådgivere før de gir bud.   Slitasje og bruk Det må også forventes at eiendommer som har vært i bruk, vil kunne ha tegn til slitasje og eventuelle skader. Slik normal bruksslitasje og behov for vedlikehold må kjøper påregne, og dette vil normalt ikke gi grunnlag for reklamasjon eller prisavslag.   Avtalerettslig Partenes rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, og all tilgjengelig dokumentasjon som forelå for kjøper før handelen ble inngått. I tillegg gjelder avhendingsloven. Det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke, og dette er nærmere forklart nedenfor.   Budgivning og selgers vurdering På grunn av ulike ansvarsforhold kan selger velge å prioritere bud fra ikke-forbrukere, selv om budet er lavere enn et forbrukerbud. Når kjøper ikke er forbruker, kan selges ansvar begrenses ettersom boligen selges «som den er», noe som kan være av verdi for selger. Det understrekes at selger står fritt til å velge hvilket bud som aksepteres, og er ikke forpliktet til å velge det høyeste.   Alle budgivere må ved inngivelse av bud opplyse om de opptrer som forbruker eller som næringsdrivende/person som handler hovedsakelig som ledd i næringsvirksomhet. Det vil opplyses hvis konkurrerende bud kommer fra en ikke-forbruker.   Forbrukerkjøp – definisjon og vilkår:   Et forbrukerkjøp foreligger når en fysisk person kjøper eiendom uten at formålet hovedsakelig er knyttet til næringsvirksomhet. En eiendom anses å ha en mangel dersom den ikke oppfyller kravene som følger av avtalen, eller ved brudd på bestemmelser i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Det samme gjelder hvis eiendommen ikke samsvarer med det som med rimelighet kunne forventes ut fra blant annet alder, type og synlig tilstand – eller hvis det er tilbakeholdt, eller gitt feilaktige opplysninger, og dette har påvirket avtalen.   Dersom det er avvik mellom oppgitt og faktisk innvendig areal på minst 2 % og samtidig minst 1 kvadratmeter, kan dette utløse rett til kompensasjon etter § 3-3 i avhendingsloven.   Ved beregning av krav om prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke kostnader med inntil kr 10 000 (som en egenandel).   Ikke-forbruker – definisjon og vilkår:  Dersom kjøper er en juridisk enhet, eller en fysisk person som handler i næringssammenheng, regnes kjøpet ikke som et forbrukerkjøp.   Ved slike kjøp selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er begrenset til det som følger direkte av avtalen, jf. avhendingsloven § 3-9. I disse tilfellene fravikes § 3-3 andre ledd, og eventuelle arealavvik vurderes etter § 3-8.   Kjøperens plikt til å foreta grundige undersøkelser gjelder også fullt ut for kjøpere som ikke omfattes av forbrukerdefinisjonen.

Betalingsbetingelser

Hele oppgjøret må betales samlet fra en norsk bankkonto. Overføringer fra utlandet aksepteres kun unntaksvis, og kun dersom dette er forhåndsavtalt med megler i forbindelse med aksept av budet. 

Viktig informasjon om budgivning

Bud kan legges inn på nettannonsen på "gi bud" knappen eller via hjemmesiden. Ved elektronisk budgivning kan bud legges inn trygt og enkelt med bank-ID. Eiendomsmegler kan også kontaktes for tilsendelse av budkjema, og budskjema finnes også i salgsoppgaven.  Alle bud skal inngi skriftlig til eiendomsmegler. Kravet til skriftlighet gjelder også ved forhøyelse av bud, motbud og selgers aksept eller avslag. Før et bud kan formidles til selger må megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver bruker e-signatur som f eks. bankID. Etter det første budet er inngitt, kan budgiver inngi bud pr e-post eller pr SMS til megler.   Hvis budgiver skal by på eiendommen i henhold til en kjøpsfullmakt må megler kontaktes og fullmakten oversendes før budgivning.  Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis. Bud som har forbehold om konfidensialitet ("hemmelige bud") vil ikke bli formidlet til selger. Alle interessenter oppfordres til å inngi bud via eiendomsmegler.  Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der selger er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Senere bud må ha en akseptfrist som er lang nok til at budet og eventuelle forbehold kan videreformidles til alle involverte parter slik at disse får tid til å områ seg, jf. forskrift om eiendomsmegling § 6-3. Akseptfrist bør derfor være på minimum 30 minutter, og budforhøyelser bør skje senest 10 minutter før fristens utløp. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte, vil megler fraråde budet.  Eiendomsmegler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt, og vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor selgeren.  Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form. Kopi av budjournal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Hvis budgiver ønsker å være anonym, kan bud fremmes via en fullmektig. For mer informasjon om budgivningsprosessen, se «Forbrukerinformasjon om budgivning», som er vedlagt salgsoppgaven, eller ta kontakt med megler.

Vederlag megler

Fast provisjon: kr 35 000,00 Grunnpakke kr 5 500,00 Markedspakke kr 18 750,00 Oppgjørshonorar kr 12 900,00 Tilretteleggingshonorar kr 7 990,00 Visning kr 2000,00 Utlegg: Selger dekker utlegg i henhold til oppdragsavtalen. Disse er estimert til ca. kr 40 495,00, og omfatter vanligvis innhenting av informasjon fra kommunen, eventuell forretningsfører, samt kopi av tinglyste dokumenter.   Total kostnad ved salg til prisantydning: kr 120 635,00 Dette inkluderer både vederlag og stipulerte utlegg.   Ved avbrutt oppdrag: Dersom oppdraget sies opp eller utløper uten at salget gjennomføres, har megler krav på rimelig vederlag for medgått tid og for utført arbeid. Dette omfatter blant annet vederlag knyttet til tilrettelegging, markedsføring og eventuelle avholdte visninger, samt påløpte utlegg. Timepris ved slik beregning er kr 3500.

Hvitvasking

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking, og er blant annet forpliktet til å gjennomføre kundetiltak av både selger og kjøper. Hvis kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak og dette fører til at avtalen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket, er dette et mislighold fra kjøpers side. Et vesentlig mislighold kan gi selger rett til å heve avtalen og til å gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning. Dersom selger ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kundetiltak underveis i oppdraget, må eiendomsmegler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i et slikt tilfelle ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha et krav mot selger etter avhendingsloven. Hvis kundetiltak ikke lar seg gjennomføre, vil Emera eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.

Personopplysningsloven

Personopplysninger blir behandlet i samsvar med personopplysningsloven. Se www.emera.no for vår personvernerklæring.

Oppdragsnummer

06260024

Vedlegg til salgsoppgave

- Tilstandsrapport datert 25.06.2026 - Selgers egenerklæring - Reguleringskart - Grunnkart - Byggetegninger - Nabolagsprofil

Status salgsoppgave

Megler

Meglerforetaket

Narvik Eiendomsmegling AS Org.nr: 937249020

Samarbeidspartnere og tilknyttede foretak

Emera Norge AS og eiendomsmeglingsforetakene som er tilknyttet Emera har samarbeid med forskjellige foretak som tilbyr forbrukerne produkter eller tjenester i forbindelse med et salgsoppdrag. Våre samarbeidspartene er:

Søderberg & Partners AS - formidler av boligselger- og boligkjøperforsikring Overo AS - leverandør av digitale oppgjørsskjemaer og overtakelsesprotokoller som også inneholder tilbud til forbruker om tilpassede strøm-, internett- og alarmtjenester.

Hvilke produkter/tjenester kjøper og selger får i forbindelse med oppdraget, kan variere ut fra hvor i landet eiendommen ligger.

Egenerklæring boligselgerforsikring

Tilstandsrapport

Salgsoppgave