Sabelstrasse 24

Tomten

Byggeår

1983

Etasje

2

Arealer

Arealbeskrivelse

Bygningssakkyndiges kommentar til arealoppmåling

Enebolig Arealet er oppmålt innvendig (BRA). Målingene er utført med Bosch GLM 80 lasermåler som gir et nøyaktig resultat. Tallene er avrundet, dette kan gi avvik. Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger, men det er avvik fra disse. Deler av bod er omgjort til soverom i forhold til godkjent tegning. Dette er et tiltak som vanligvis utløser søknadsplikt. Anbefaler å sjekke lovligheten ved dette avviket med Hamarøy kommune. Uthus Arealet er oppmålt innvendig (BRA). Målingene er utført med Bosch GLM 80 lasermåler som gir et nøyaktig resultat. Tallene er avrundet, dette kan gi avvik. Det foreligger ikke tegninger. Det finnes ingen tegning eller informasjon om denne bygningen i kommunens arkiv. Kommunen har ingen informasjon om noen av byggene på eiendommen. Takstmannen kan derfor ikke kontrollere byggenes lovlighet annet enn å kommentere at byggets alder og standard tilsier at det ikke er noen ting som tyder på at det er oppført ulovlig i nyere tid. Garasje Arealet er oppmålt innvendig (BRA). Målingene er utført med Bosch GLM 80 lasermåler som gir et nøyaktig resultat. Tallene er avrundet, dette kan gi avvik. Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger, men det er avvik fra disse. På tegning er det to garasjeporter, og tak uten ark. I dag er det en garasjeport, en inngangsdør, og bod i en del, samt ark på taket. Anbefaler å sjekke lovligheten ved dette avviket.

Antall soverom

3

Antall rom

6

Innhold

Frittliggende enebolig over to plan som består av følgende rom: Underetasje: Vindfang, hall med trapp, gang, kjellerstue, hobbyrom, et soverom, et innredet rom (opprinnelig bod som har vært brukt som soverom, må omsøkes til soverom) bad og to boder. 1. etasje: Gang, stue, kjøkken, to soverom, bad og vaskerom. Fra stuen er det utgang til en veranda på 63 m², og fra vaskerommet er det utgang til en platting på terreng. Eiendommen disponerer en frittstående garasje på 34 m² med biloppstillingsplass og bod, samt et uthus på 10 m² med en innredet del og bod.

Standard

Frittliggende enebolig oppført i 1983 over to plan, med tilhørende frittstående garasje og uthus. Boligen har en innholdsrik planløsning fordelt over to etasjer med oppholdsrom i begge plan, to bad, eget vaskerom og fire soverom. Eiendommen byr på romslige utearealer med veranda i treverk og markplatting inntil boligen. Det er utført enkelte oppgraderinger gjennom årene, blant annet fornyelse av kjøkken og bad i 1. etasje ca. 2008–2010 samt installasjon av luft-til-luft-varmepumpe i 2020. Boligen har en eldre standard der det foreligger et generelt oppgraderings- og moderniseringsbehov. Vindfang og hall: Inngangspartiet i underetasjen leder inn til et vindfang med flislagt gulv, og videre inn til en romslig hall med trapp. Hallen har flislagte partier og en vedovn tilknyttet pipeløpet i lettklinkerblokker. Den lakkerte tretrappen gir adkomst opp til hovedetasjen, og i trappeløpet er det montert en Mitsubishi luft-til-luft-varmepumpe fra 2020. Kjellerstue og hobbyrom: Kjellerstuen og det tilstøtende hobbyrommet gir fleksible oppholdsarealer i underetasjen. Rommene har panelte overflater og laminat på gulv. Pipeløpet passerer gjennom rommet og har sotluke og feieluke plassert her. Soverom underetasje: Underetasjen inneholder to rom innredet som soverom, med henholdsvis teppe og laminat på gulv, samt plass til seng og garderobeløsning. Rommene i underetasjen har et oppgraderingsbehov. Den ene rommet må omsøkes til godkjent soverom. Bad underetasje: Badet i underetasjen er oppført etter byggeforskrifter fra før 1997. Rommet har flislagt gulv med elektriske varmekabler, baderomsplater på veggene og himlingsplater i taket. Innredningen består av servant med benkeskap, toalett og dusjhjørne med dusjvegger, samt plastsluk og ventil i himling. Badet har et oppgraderingsbehov. Stue: Stuen i hovedetasjen kjennetegnes av god takhøyde med trepanel i himling og store malte vindusflater med isolerglass. Rommet har parkett på gulv og god plass til både sofagruppe og spisebord. En malt tredør med tre store glassfelt gir direkte utgang til verandaen. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i delvis åpen løsning mot stuen og ble oppgradert i perioden ca. 2008–2010. Innredningen har glatte og profilerte fronter, laminat benkeplate og keramiske fliser på vegg over benk. Kjøkkenet er utstyrt med oppvaskkum av stål, kjøleskap, oppvaskmaskin, komfyrvakt installert i 2024 og ventilator med avtrekk ut. Soverom 1. etasje: Hovedetasjen rommer to soverom tilknyttet gangen, begge med plass til seng og oppbevaringsmøbler. Ett av soverommene har fått skiftet vindu i 2016. Bad 1. etasje: Badet i 1. etasje ble oppgradert ca. 2008–2010 etter forskrifter fra perioden 1997–2010. Rommet har flislagt gulv med elektriske varmekabler, flis på deler av veggene, tapet på resterende vegger og himlingsplater i tak. Innredningen består av servant, speil med overlys, høyskap, toalett og dusjhjørne med dusjvegger, samt plastsluk og ventilasjonsventil i himlingen. Badet har et oppgraderingsbehov. Vaskerom: Vaskerommet i 1. etasje er fra byggeåret. Rommet har vinylbelegg på gulv, eldre våtromstapet på vegger og himlingsplater i taket. Utstyret omfatter vaskekum med benkeskap, eldre overskap, opplegg for vaskemaskin og plastsluk. En malt tredør med ett glassfelt gir direkte utgang til terreng og platting. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Veranda og platting: Utearealene omfatter en treveranda med adkomst fra stuen, oppført med rekkverk og dekke av tre. Fra verandaen leder en tretrapp ned til en romslig markplatting liggende inntil boligen, med videre adkomst til terrenget og inngangspartiet. Overflater: Gulv: Parkett, laminat, flis, teppe, betong og belegg. Vegger: Malt lettklinkerblokker, strukturmalt betong, strie, malt strie, kork, tapet, behandlet og ubehandlet trepanel, malte plater og malte glatte flater. Himling: Trepanel og himlingsplater. Lagring: Innvendig oppbevaring omfatter to boder i underetasjen, samt skapinnredning på vaskerom og bad. Eiendommen har i tillegg et frittstående uthus oppført i 1990 på ca. 10 m² med innredet del og bod i bakkant, samt en frittstående garasje oppført i 1985 på ca. 34 m² med separat boddel, hems og motorisert garasjeport. For fullstendig teknisk informasjon om boligen, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Dersom det er registrert avvik med tilstandsgrad (TG) 2 eller 3 i tilstandsrapporten, oppfordres interessenter spesielt til å undersøke disse forholdene nærmere, da gitte tilstandsgrader er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Innbo og løsøre

Salgsoppgaven inkluderer NEFs standardliste "Oversikt over løsøre og tilbehør", som legges til grunn med mindre annet er spesifisert i salgsoppgaven. Gjenstander som er nevnt i standardlisten, men som ikke finnes på eiendommen, vil heller ikke følge med i salget. Alt utstyr og installasjoner som medfølger overtas slik de er, uten garanti, med mindre det foreligger en gjeldende garanti fra produsent eller leverandør. Kjøper aksepterer at det kan forekomme hull og merker etter montering av inventar og utstyr som ikke er en del av overdragelsen.

Parkering

Parkering i garasje med motorisert port, samt på gruset innkjørsel på egen tomt. Det er innlagt strøm i garasjen.

Sammendrag av selgers egenerklæring

Boligen selges med fullmakt. Selger har kunnskap om boligen. Hjemmelshaver har bodd i boligen fra byggeår frem til november 2025. Statsforvalteren gir Nina Finn og Bjørn Arntsen rett til å handle på vegne av hjemmelshaver. Vi har ikke bodd i boligen siden 1980 tallet. Det betyr at vårt kjennskap til boligens tilstand har sine begrensninger. Kjenner du til om det er/har vært feil tilknyttet våtrommene, f.eks. sprekker, lekkasje, råte, lukt eller soppskader? Ja. Lekasje på avløpsrør mellom første og andre etasje - juli 2026. Arbeidet ble utført av Salten Rør v/Wilmar Jessen Lekasje på vannrør i vegg mellom vaskerom og bad i andre etasje - 2007. Rørleggerarbeidet utført av Innhavet Rør v/Kjell Lie. Snekkerarbeid utført av hjemmelshaver. Kjenner du til om det er/har vært utettheter i terrasse/garasje/tak/fasade? Ja. Takpapp i felt på garasjetak skiftet ut sommeren 2025 på grunn av utetthet. Kjenner du til om det er/har vært f.eks. sprekker i mur, skjeve gulv eller lignende? Ja. Skjevhet i gulv i del av garasje. Kjenner du til om det er/har vært sopp/råteskader/insekter/skadedyr på eiendommen som rotter, mus, maur eller lignende? Ja. Vepsebol på kaldloft våren 2025. Fjernet av skadedyrfirma fra Fauske. Kjenner du til om det er/har vært utført arbeid på el-anlegget eller andre installasjoner (f.eks. oljetank, sentralfyr, ventilasjon)? Ja, kun av faglært. Faglært arbeid: Beskrivelse: Installert komfyrvakt i 2024 Arbeid utført av: Haneseth Foreligger det samsvarserklæring (i henhold til forskrift om elektriske lavspenningsanlegg)? Nei. Kjenner du til om det har vært utført arbeid på terrasse/garasje/tak/fasade? Ja, av faglært og ufaglært/egeninnsats/dugnad. Beskrivelse: En del mur og snekkerarbeid på terasse, veranda, garasje og uthus er utført av hjemmelshaver. Arbeid utført av: Vet ikke Kjenner du til om det foreligger skaderapporter/ tilstandsvurderinger eller utførte målinger? Ja. Skaderapporter foreligger i forbindelse med de to tidligere nevnte skader på vann og avløp i 2007 og 2026. Samsvarserklæring: Det fremgår av selgers egenerklæringsskjema at det ikke er fremlagt samsvarserklæring for det elektriske anlegget.

Bygningssakkyndig

Byggemåte

I forbindelse med salget er det blitt utført en tilstandsrapport av en kvalifisert bygningssakkyndig. Rapporten gir en grundig vurdering av boligens tilstand og påpeker eventuelle avvik som ble oppdaget under befaringen. Tilstandsrapporten og selgers egenerklæring er vedlagt salgsoppgaven, og det er viktig at interessenter setter seg grundig inn i disse dokumentene før bud legges inn. Kjøper anses kjent med opplysninger som kommer tydelig frem i tilstandsrapporten, og det vil ikke være mulig å gjøre slike forhold gjeldende som en mangel. Spesielt forhold som er vurdert med TG2 og TG3 bør vurderes nøye, da de indikerer avvik fra normal slitasje og/eller høy alder, noe som kan innebære behov for utbedringer. Bygningsdeler som er merket med TGIU er ikke blitt vurdert av takstmannen. Beskrivelsen av boligen nedenfor er hentet direkte fra tilstandsrapporten: Bygning: Enebolig oppført i 1983. Yttervegger er oppført i trekonstruksjon av ukjent utførelse med liggende bordkledning med ukjent mengde isolasjon. Etasjeskillet er utført som trebjelkelag med ukjent mengde isolasjon, og betong mot grunnen. Det er ukjent om det er plast i grunnen/betongen. Gulvet i rom under terreng har teppe, fliser og belegg, og veggene har plater, malt lettklinker og innvendig utforede vegger på grunnmur. Grunnmur i lettklinkerblokker og antatt støpt plate som fundament. Byggegrunnen er ukjent. Det er natursteinsmur på øvre side av garasje, og fra eiendommen ned mot gate. Tak: Taket er et saltak med sperrekonstruksjon og kaldtloft. Taket er tekket med betongtakstein av type Zanda, og undertakstekking er av oljeimpregnerte trefiberplater (sutakplater m.m.). Takrenner og nedløp er av metall og plast, og vindskier er i treverk. Pipe/Ildsted: Det er pipe i lettklinkerblokker med vedovn plassert i hall m/trapp, og sotluke/feieluke plassert i kjellerstue/hobbyrom. Vinduer: Det er malte vinduer med 2-lags og 3-lags isolerglass. Vinduer er fra 1980-1982, unntatt et vindu på et soverom i 1.etasje som er fra 2016. Dører: Hovedytterdør er en malt dør av tre, antatt fra byggeår. Verandadør med utgang fra stue er en malt dør av tre, med 3 store glassfelt, 1982. Terrassedør ut fra vaskerom er en malt dør av tre, med 1 glassfelt, 1982. Innvendige dører består av finerdører, formpressede innerdører og profilerte dører, med glassfelt i enkelte dører. Trapper/adkomst: Trapp konstruert i trykkimpregnert trevirke fra veranda og ned til platting på terreng, og helt til terreng. Trapp konstruert i trykkimpregnert trevirke fra repo med hovedinngangsdør og ned til terreng. Trapp konstruert i heller i betong på terrenget opp ved siden av boligen. Det er lakkert tretrapp mellom underetasje og 1.etasje. Balkong/terrasse: Det er veranda konstruert i treverk. Det er platting på terreng som ligger inntil boligen. Noen synlige pilarer av tre ytterst på platting. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av glødde kobberrør (bøyelige med plasthylse), PEX (plast), og noe rør-i-rør uten rørskap. Vannledninger er fra forskjellige årstall. Vært lekkasje i vannledning mellom bad og vaskerom i 1.etasje, i 2007. Innvendige avløpsrør er av forskjellige plastrør. Innvendig avløpsventil montert på kaldtloft - åpner kun når det er sug i systemet, og dermed slipper den kun luft inn, og ikke ut. Lekkasje i avløpsrør gjennom bad i underetasje, i kasse oppe under himling utbedret juli 2026. Det er ca. 200 liters varmtvannstank av merket CTC FerroTerm - R/F - 200 fra 2000 med byttet varmekolbe. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk) gjennom ventiler i vindu og vegger. Vifte på kaldtloft er ikke i drift. Ventilator med avtrekk ut på kjøkken. Tekniske detaljer: Mitsubishi varmepumpe med montert innerdel øverst i trapp, med utedel på vegg like utenfor (produksjonsår 2020). Uthus: Uthus oppført i 1990. Plastrør fylt med betong, ukjent fundamentering. Uisolert bjelkelag med sponplater. Bindingsverk av tre med ukjent mengde isolasjon, og malt liggende kledning utvendig. Eldre vindu, og enkel ytterdør av tre. Konstruert som saltak med sperrekonstruksjon med ukjent mengde isolasjon. Taktekking er shingel. Takfotbeslag av plast, kun en liten bit takrenne på ene siden. Belegg på gulv, ferdigmalte plater på vegg og i himling i innredet del. Kun stenderverk og sponplater på gulv i bod i bakkant. Garasje: Garasje oppført i 1985 (usikkert byggeår). Støpt såle med oppkant og vegger i lettklinkerblokker i delen der det er biloppstillingsplass. Antatt ringmur av lettklinkerblokker, med ukjent fundamentering på resten. På oppkant av lettklinkerblokker er det bindingsverk med ukjent mengde isolasjon. Enkle eldre vindu, og enkel inngangsdør av tre og garasjeport i treverk med motor. Konstruert som saltak med ark, og plassbygde takstoler i treverk. Taktekking er shingel. Del over antatt isolert del har en liten hems. Takfotbeslag av plast, takrenner av plast på enkelte plasser. Åpent bindingsverk i en del, og platekledd i antatt isolert del. Belegg inne i rom i antatt isolert del. Det er innlagt strøm med egen kurs i fra sikringsskap i bolig. Elektrisk anlegg: Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn. Sikringsskap med skrusikringer, og en automatsikring plassert i vindfang. Med bakgrunn i alder anbefales det gjennomgang av hele anlegget av fagperson. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er registrert sprekker og åpninger i pipebeslaget. Sprekkene på topplokket til pipebeslaget, og andre små sprekker på beslaget, sett i sammenheng med at det er målt så høye fuktverdier at det vurderes som vått nede i underetasjen ved pipen, antas det at er lekkasje en plass i forbindelse med pipen. Og pipebeslaget ansees med stor sannsynlighet som årsak til dette. Slik det er i dag påføres pipen og konstruksjoner spesielt i underetasjen stor fuktbelastning, og fuktskader oppstår på grunn av det. Det er allerede tydelige tegn på stor fuktbelastning ved pipen i underetasjen, med mugg/soppvekst og fuktmerker. Fukt og mugg/soppvekst kan bidra til dårligere inneklima og plager på grunn av det. Her må årsak til fukt finnes, og tiltak for å stoppe dette utføres. Det er registrert fuktmerker i himling i stue ved pipen, og i himling i underetasjen ved pipen. Det er utført fuktsøk på disse plassene uten å registrere forhøyede verdier, så disse merkene antas å være av eldre dato. Det anbefales å rengjøre takrenner slik at ikke videre vekst av organisk groe for fortsette. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist råte på vinduer. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Råteskader på vinduer medfører nedbrytning av materialer og redusert tetthet. Dette kan føre til trekk, varmetap, fuktinntrengning og videre skade på omkringliggende konstruksjon. Det er viktig å utbedre eller skifte ut skadde vinduskomponenter. Omfanget av råteskadene bør vurderes, og det må sikres at årsaken til fuktpåvirkningen utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Det anbefales å skifte ut defekte glassruter for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det er registrert flere vinduer med åpninger/mellomrom mellom kram og kledning. Disse åpningene bør tettes slik at ikke skadedyr eller vann og fukt kan komme inn i konstruksjonen. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Store vinduer i stue har blitt forsøkt tettet med tettemasse flere plasser, og bærer preg av utettheter både på yttersiden og innsiden. Vinduer på et soverom i underetasjen har tydelige tegn på stor fuktbelastning på innsiden. Målt 18.2 i vektprosent ved stikkmåling. Alle vinduer som er ubehandlet på innsiden har tydelige fuktmerker. Det er registrert 17.4 vektprosent i utforing i overkant av vindu i kjellerstue vendt mot garasje. Det er også utført fuktsøk i området rundt vinduet og det er registrert noe forhøyet verdi i forhold til andre plasser vedsiden av vinduet. Ved noe nærmere undersøkelser har ikke takstmann klart å stadfeste en direkte årsak til dette. Nærmere undersøkelser anbefales for å avdekke årsak, og om dette er et pågående problem. Utdrag fra byggforsk 474.531 142 Eksempel på kritisk fukttilstand: "Ved RF over ca. 80 % og ved temperatur over ca. 0 °C over tid kan muggsopp vokse på tre. For gran og furu under uttørking tilsvarer 80 % RF et fuktinnhold på ca. 18 vektprosent. 18 vektprosent kan derfor brukes som kritisk fukttilstand med hensyn til muggsoppvekst på konstruksjonsvirke." På grunn av alder og tilstanden på de fleste vinduene, anbefales det å prioritere utskifting av vindu. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist fukt-/råteskader i rekkverk. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Fukt- og råteskader i rekkverk kan føre til svekket styrke og redusert sikkerhet. Råteskadet rekkverk må skiftes ut for å sikre tilstrekkelig styrke og trygg bruk. Konsekvensen er at rekkverket ikke oppfyller dagens sikkerhetskrav, noe som kan medføre økt risiko for fallulykker, særlig for barn, samt behov for utbedring for å tilfredsstille gjeldende forskrifter. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det er registrert slitasje i overflatebehandlingen på store deler av verandadekket. Anbefales skrapt og behandlet på nytt. Det samme gjelder håndlisten på rekkverket. Enkelte deler bør vurderes byttet ut. Rekkverk kan virke noe løst enkelte plasser og bør festet bedre slik at ikke dette forverrer seg over tid, det er ikke vurdert til en slik grad at det er fare for sikkerhet. - Innvendig - Overflater - gulv | Det er påvist områder med bom flis (fliser som ikke sitter ordentlig fast i underlaget) i kombinasjon med riss eller sprekker i fuger, vindfang og hall m/trapp. Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Indikasjon på høyt fuktnivå under belegg, bod med blåmalt lettklinker vegger. Bom i fliser og sprekker i fuger øker risiko for at fliser løsner, sprekker og slipper fukt/vann inn i underlaget. Det anbefales å utbedre løse fliser og tette fuger, samt kontrollere om det foreligger underliggende fuktproblemer. Konsekvensen av knirk i gulv er primært av estetisk og bruksmessig karakter. Knirk oppstår gjerne som følge av bevegelse mellom gulvbord, undergulv og bjelkelag – ofte på grunn av uttørking, setninger eller løse innfestinger. Det ble registrert vablete og ujevnt underlag til belegget i bod som er blåmalt, og da ble det utført fuktsøk på gulvet. Det ble registrert forhøyede verdier, og helt inne i det ytre hjørnet ble det registrert svært høye verdier. Belegg anbefales fjernet og tilstand under belegg avdekket. Belegg er såpass tett at det holder på eventuelt fukt som kommer opp av grunnen, eller inn via vegger. Det er registrert større sprekker mellom parkett bord i et området i stuen, dette antas å komme av stor fuktpåkjenning. Mulig dette kan ha en sammenheng med fuktmerker som er registrert i området rundt pipen. Det er utført fuktsøk uten å registrere noen unormale verdier. Det er registrert bruksmerker og små skader i gulvoverflater som kan forventes etter så mange år med bruk. Kjøper må forstå at det vil bli behov for en del utbedring av innvendige gulvoverflater, men at dette i stor grad avhenger av ønsket bruksstandard og individuelle preferanser, og derfor ikke er vurdert med konkrete tiltak i rapporten. - Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Vaskerom - Ventilasjon | Rommet har utilstrekkelig ventilasjon. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. - Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Bad - Overflater gulv | Det påvist avvik i fallforhold til sluk. Det er motfall på deler av gulvet. Det er påvist fysiske hindringer som medfører at lekkasjevann ikke ledes til sluk. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det må etableres muligheter for å at eventuelt lekkasjevann kan ledes til sluk. Mulighet for vannlekkasje uten at vann ledes til sluk kan føre til vannansamlinger og fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Bom (hulrom) under fliser i våtrom indikerer manglende vedheft (ikke godt nok festet til underlag), noe som øker risikoen for at fliser løsner, sprekker eller slipper inn fukt. Dette kan på sikt føre til fuktskader i underliggende konstruksjon. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er konstatert fukt i konstruksjonen, evt. punktskader ved gjennomføringer i våt sone eller bakenforliggende konstruksjon. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Konstatert fukt i konstruksjonen, særlig ved gjennomføringer i våtsone, innebærer at det foreligger lekkasje eller svikt i tettesjiktet. Dette kan føre til omfattende fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Avvik i høydeforskjell eller fall på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes korrekt mot sluk. Dette øker risikoen for vannansamlinger, fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjon og overflater. Påstøp med varmekabler og flis er etablert oppå tidligere epoxygulv. Antatt at dette tettesjikt er tett, men på grunn av manglende dokumentasjon, og alder er dette usikkert. Det er registrert sprekk i flis og fuger i våtsonen, og konstatert fuktskader i veggen ved hulltaking i tilstøtende vegg fra gang. Det er synlig manglende membran/tettesjikt under karmlist ved døren. På grunn av sokkellist til dusjvegger er det en fysisk hindring som gjør at eventuelt lekkasjevann utenfor denne ikke vil ledes til sluk, men til åpninger under karmlist ved døren. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist lekkasje eller funksjonssvikt i sanitærutstyr som tilsier umiddelbare tiltak. Kran til servant lekker ved bruk. Denne må skiftes ut slik at ikke større lekkasje oppstår, og skader på grunn av det oppstår. Trykk-knapp på toalett må holdes nede for at det skal skylle ned. Anbefaler videre undersøkelser om dette kan fikses, eller om det må byttes ut. - Bad - Ventilasjon | Rommet har utilstrekkelig ventilasjon. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er foretatt og det er konstaterte fuktskader i konstruksjonen/tilstøtende rom. Konstaterte fuktskader i konstruksjonen/tilstøtende rom innebærer nedbrytning av materialer og økt risiko for muggvekst og dårlig inneklima. Skadene kan utvikle seg videre dersom årsaken ikke utbedres. Boligen har stått ubrukt siden november 2025, og ved fuktmåling ble det målt til tørt i veggen. Men råteskadet materiell er registrert bak plasten inn mot våtsonen. Det er også i det området det er registrert sprekker og riss i flis og fuger i våtsonen på badet. - Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Bad - Overflater gulv | Det påvist avvik i fallforhold til sluk. Det er motfall på deler av gulvet. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at lekkasjevann ikke ledes til sluk og kan renne ut av våtrommet. Det er påvist fysiske hindringer som medfører at lekkasjevann ikke ledes til sluk. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist sprekker i fliser. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist at flisfuger i våtsonen har riss/sprekker. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Tilstanden på overflaten til gulvet vil ikke tåle bruk av vann. Tiltak må utføres for at videre skader ikke oppstår. Boligen har stått ubebodd siden november 2025, og ingen målinger indikerer fukt. Men det er tydelige tegn på at overflater har latt vann og fukt trenge inn bak flisene. - Bad - Ventilasjon | Rommet har utilstrekkelig ventilasjon. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. - Ventilasjon | Det er påvist store avvik på ventilasjonsløsning i forhold til byggets oppføringstidspunkt. Ventilasjonsvifte som er montert på kaldtloft er ikke i drift - ukjent funksjon. Ny vifte og ventilasjonsrør må monteres for at løsningen skal fungere slik det var ment på oppføringstidspunktet. Eventuelt vurderes av en fagperson og annet tiltak etableres. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist skade eller funksjonssvikt på fuktsikringssystemet. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist symptomer som svelling, svertesopp/muggsopp, misfarging eller fuktskjolder som kan indikere fukt i konstruksjonen. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Drenering og fuktsikring har ingen eller dårlig funksjon. Ny drenering og fuktsikring av grunnmuren anbefales. - Terrengforhold | Terrenget er flatt eller faller inn mot bygningen og dette skaper maksimale forhold for vann inn mot grunnmuren. Det er viktig å etablere fall bort fra bygningen og sikre tilfredsstillende bortledning av overvann, for eksempel med terrengjustering eller drenering. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist mose. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Undertak (oljeimpregnert trefiberplater) er eldre enn 13 år. Mose holder på fuktigheten og hindrer uttørking, i kuldeperioder kan dette føre til frostspreng som kan skade overflaten på steinene samt skape mellomrom som slipper vann inn under takstein. Anbefaler å fjerne mose. Bruk en skånsom mosefjerner, børst av og spyl med hageslange. Etter en grundig rengjøring kan steinene også impregneres slik at porene tettes og mose fester seg dårligere. Forventet levetid ifølge produsent BMI Norge, er 50år eller mer, men på grunn av stor mosevekst kan den forventete levetiden være forkortet. Anbefaler å vurdere tilstanden nøye etter en grundig rengjøring av takstein. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må undertak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er fra loft/kryploft påvist indikasjoner på at det er punktering av dampsperre, som medfører svekket effekt av dampsperrefunksjonen. Det er registrert vann i plast-strømpen rundt ventilasjonsrør som går ut gjennom taket. Det drypper også vann fra denne og ned på gulvbord på kaldtloft. Vann antas å komme enten via nedbør i luftelyre, eller kondensering i ventilasjonsrøret. Ventilasjonsvifte er ikke i drift. Årsak til fukt bør avdekkes. Deretter bør skaden utbedres, og skadet konstruksjon reparere eller skifte ut. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Det anbefales å lokalisere og tette skader i dampsperren for å gjenopprette funksjonen og redusere fuktrisiko. Årsak til vann i plaststrømpe undersøkes nærmere, vann i plaststrømpe fjernes, og tiltak for å hindre videre tilførsel fukt/vann stoppes. Vann og fuktskader kan oppstå hvis ikke tiltak utføres. Under befaring ble det registrert vann i plast-strømpen rundt ventilasjonsrøret som går gjennom taket, på kaldtloft. Rekvirent har i ettertid drenert/tømt strømpen for vann, og pakket inn luftelyre i plast som et midlertidig tiltak for å hindre eventuelt inndriv av nedbør via lyren. Videre undersøkelser for å avdekke årsak til oppsamling av vann må utføres. Det er registrert spor etter tidligere vepsebol fjernet av skadedyrsfirma fra Fauske i 2025. Informasjon om fjerning er fra rekvirent. Det er tatt hull i asfaltplater ut mot undertaket, antatt for å ventilere kaldtloft. Her anbefales det å åpne i takkasser og etablere insektsnetting(for å hindre insekter å etablere bol i konstruksjonen) for å sikre god lufting av takkonstruksjonen. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i den liggende bordkledningen. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadet bordkledning bør skiftes ut. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. Det er registrert ved fuktmåling med bruk av Protimeter og pigger inn i treverket, forhøyede fuktverdier enkelte plasser i nedre kant av kledningen. Dette antas å komme av at vegetasjon har fått vokse nært kledningen, og mulig noe begrenset lufting bak kledningen enkelte plasser. Kledningen på vegg inn mot underetasje i utvendig bod er fuktig, målt til 27.1 vektprosent ved stikkmåling. Her er det registrert en dårlig løsning på oppbygging av boden, og boden anbefales revet slik at kledningen får bedre mulighet til uttørking. Store deler av kledningen på boden har også råteskader. Ved terrassedør ut fra vaskerom er det lekkasje i takrennen, og vann drypper ned på terrassedekket, spruter inn på kledningen, og her er det målt at kledningen er våt. Ved enden av veranda nært kjøkkenet er det også registrert lekkasje fra takrennen, her spruter også vann inn på kledningen, og kledningen er målt til våt der også. Utdrag fra byggforsk 474.531 142 Eksempel på kritisk fukttilstand: "Ved RF over ca. 80 % og ved temperatur over ca. 0 °C over tid kan muggsopp vokse på tre. For gran og furu under uttørking tilsvarer 80 % RF et fuktinnhold på ca. 18 vektprosent. 18 vektprosent kan derfor brukes som kritisk fukttilstand med hensyn til muggsoppvekst på konstruksjonsvirke." Tiltak for å utbedre takrenner er nevnt under egent punkt. Etter at lekkasje fra takrenner er stoppet, anbefales det å undersøke tilstanden til kledningen bedre på de plassene som er utsatt for vann fra takrennene. Tilstanden til veggen inn mot underetasjen i uteboden anbefales også nærmere undersøkt. Kledningen generelt er noe preget av vær og alder, og er oppsprukket mange plasser, men er jevnlig vedlikehold med overflatebehandling. Men på grunn av tilstand anbefales det å prioritere utskifting av kledning. Det er registrert fuktmerker på overflater i vegg mot innkjørsel flere plasser i underetasjen, og ved fuktsøk er det registrert noe forhøyet fuktverdier. Ved undersøkelser utvendig kunne ikke takstmann stadfeste noen konkret årsak til dette, men det antas at det er utettheter i og rundt vinduer og eller i kledningen. Nærmere undersøkelser anbefales for å avdekke årsak, og om dette er et pågående problem. - Ytterdører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer, hovedytterdør. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm, hovedytterdør. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket, hovedytterdør og terrassedør ut fra vaskerom. Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke, terrassedør ut fra vaskerom. Hele dørkarmen på hovedytterdør er løs, og ikke tilfredsstillende festet. Tar man med alder og tilstand på døren, anbefales det å bytte ut døren, og montere en ny dør, tilfredsstillende festet. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Dørene anbefales byttet ut. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Terrassedøren ut fra vaskerom blir også utsatt for vann fra en lekkasje i takrennen like over. Hovedytterdøren og terrassedøren ut fra vaskerom anbefales byttet ut. Verandadør ut fra stue kan vurderes byttet ut på grunn av alder, men med godt vedlikehold kan denne enda holde en stund. - Terrasser og plattinger på terreng | Treverket er veldig fuktig. Ved befaringstidspunktet hadde det regnet en del før og dette er tatt med i betraktning av vurderingen av treverket, men selv da vurderes treverket som fuktig. Overflatebehandlingen er slitt store deler av plattingen, og treverket virker gjennomvått. Nærmere undersøkelser anbefales, for å se om noe må nyttes ut. Generelt anbefales det å skrape ned og behandle på nytt. - Innvendig - Overflater - vegger og himlinger | Det er symptomer på svertesopp/muggsopp som kan indikere fukt i konstruksjonen. Listverk ved pipe i underetasjen, og i bod med blåmalt lettklinker vegger. Det er påvist misfarging, fuktskade og/eller svelling i overflater. Symptomer på svertesopp eller muggsopp kan indikere fuktproblemer og risiko for utvikling av skader og dårlig inneklima. Det anbefales å undersøke årsak til fukt og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen. Misfarging, fuktskader og svelling i overflater kan føre til nedbrytning av materialer og indikere underliggende fuktproblemer. Det anbefales å avdekke og utbedre fuktkilden samt reparere eller skifte ut skadet overflate. Det er flere overflater i boligen som har fuktmerker. Nærmere undersøkelser anbefales da det ikke kunne konstateres årsak til alle disse merkene. Det er utført både fuktsøk, og fuktmåling med pigger inn i treverk, med noen registreringer av unormale verdier, disse registreringene er beskrevet på forskjellige punkter der de passer inn i rapporten. Det er registrert svelling i veggoverflaten på soverom med inngang fra hall m/trapp, i et området ved vindu. Fuktsøk indikerte noe forhøyet verdi, og videre undersøkelse anbefales. På samme rom er det også registrert fuktmerker etter noe som ligner på at noe har lekket ned bak himlingslisten og ned veggen, fra kjøkkenet. Fuktsøk indikerte ikke unormale verdier. Fuktmerker på trepanel på et rom i underetasjen og i stuen viste ingen unormale verdier ved måling under befaringen. - Innvendig - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det er registrert en høydeforskjell i 1.etasjen på 13mm over 2 meter i stue, og total høydeforskjell på 17mm i rommet. Det er registrert en høydeforskjell i underetasjen på 20mm over 2 meter i hall m/trapp, og total høydeforskjell på 33m i rommet, og i kjellerstue/hobbyrom er det registrert en total høydeforskjell fra yttervegg mot nedsiden og yttervegg mot øversiden på 39mm. Høydeforskjell i etasjeskiller/gulv ved boliger fra denne byggeperioden er ikke uvanlig og anses ikke som såpass stort avvik at det er nødvendig å gjøre tiltak. Dette er stikkmålinger så større avvik kan forekomme. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist fuktskjolder/fuktskader på overflater i underetasje/kjeller. Det er påvist symptomer/tegn på svertesopp/muggsopp. Det er påvist konstruksjon med skaderisiko (avvik fra faglig god utførelse/oppbygging). Fuktskjolder og fuktskader kan indikere fuktinntrenging, med risiko for videre skadeutvikling og dårlig inneklima. Det må foretas ytterligere undersøkelser for å fastslå omfang/årsak. Det anbefales å undersøke årsaken til fuktpåvirkningen, herunder drenering, ventilasjon og fuktsikring. Fuktkilden må utbedres, og angrepne overflater bør rengjøres eller skiftes ut for å hindre videre utvikling. Det anbefales å få vurdert konstruksjonen nærmere og gjennomføre tiltak for å redusere risikoen, herunder forbedret fuktsikring, ventilasjon eller ombygging til en mer robust løsning. Da det er konstatert fuktproblemer i vegg mot grunnen og i gulv, er det stor risiko for at det kan ha oppstått eller kan oppstå problemer med veggene som er er kledd i rom under terreng, altså mot grunnmuren. Ved fuktsøk er det registrert en liten forhøyet verdi i nedre del av utforet vegg, til sammenligning med lenger opp på samme vegg, på vegg mot grunnmur i kjellerstue/hobbyrom. Målinger med pigger inn i sponplate inne i sjakt med avløpsrør fra 1.etasje ble det målt 34 vektprosent, noe som ansees som våt. Utdrag fra byggforsk 474.531 142 Eksempel på kritisk fukttilstand: "Ved RF over ca. 80 % og ved temperatur over ca. 0 °C over tid kan muggsopp vokse på tre. For gran og furu under uttørking tilsvarer 80 % RF et fuktinnhold på ca. 18 vektprosent. 18 vektprosent kan derfor brukes som kritisk fukttilstand med hensyn til muggsoppvekst på konstruksjonsvirke." Det ble ikke registrert synlige symptomer på fuktskader eller problemer på sponplaten, men dette utelukker ikke at det kan være andre forhold inne i utforet vegg. Gulvlist i ytre hjørne i bod som er blåmalt er det målt 41,5 vektprosent som også ansees som våt, og på gulvlist på pipe i kjellerstue/hobbyrom ble det målt 100 vektprosent, som også ansees som våt. Anbefaler at alle organiske materialer som trepanel, plater, lekter, samt isolasjon og gulvbelegg/teppe i underetasjen i delen som er under eller delvis under terreng, for å avdekke om det er fuktproblemer, fjernes slik at betongen får «puste» og dermed får muligheten til å tørke opp. Fukt vil fremdeles stå i muren så lenge drenering ikke har tilstrekkelig effekt, men om man fjerner innforet vegg minimerer man sjansen for råteskader. Et slikt tiltak vil innebære at bruken av rommene hindres, da det dette gjelder deler av kjellerstue/hobbyrom, bad og soverom i underetasjen, så det vil være naturlig å utføre et slikt tiltak ved oppussing/oppgradering eller ombygging. Når drenering og fuktsikring av grunnmuren er utført kan man bygge opp rommene igjen med kjente metoder for kjeller/underetasje og rom under terreng. Drenering bør etableres på nytt. Dette er kommentert under «fuktsikring og drenering». - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. - Vaskerom - Overflater, vegger og himling | Det er åpninger/sprekker i tapeten. Vann og fukt kan komme inn i konstruksjonen der det er åpninger. - Vaskerom - Overflater gulv | Det påvist avvik i fallforhold til sluk. Det er motfall på deler av gulvet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det er registrert små sprekker/skader i belegget i overgang gulv/vegg i hjørnet med kasse til lufterør. Og i området rundt terrassedøren. Det er registrert en del misfarging og merker på gulvbelegget. - Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtromstapet er eldre enn 7 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranen /tettesjilt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Alle forhold rundt tettesjikt, membran og sluk er usikkert på grunn av alder. Rommet er allerede anbefalt oppgradert i sin helhet. - Bad - Overflater, vegger og himling | Det er påvist sprekker i fliser. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen. Riss/sprekker i fliser kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Bom (hulrom) under fliser indikerer at de ikke er godt nok festet, noe som øker risikoen for at fliser løsner eller sprekker. Dette kan også gi åpninger for fuktinntrengning og på sikt føre til skader i underliggende konstruksjon. Riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen kan føre til at fukt trenger inn bak flisene. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og svekket konstruksjon over tid. - Bad - Overflater, vegger og himling | Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Dersom våtromsplatene ikke er montert fagmessig, kan dette medføre utettheter som øker risikoen for fuktinntrengning bak platene. Over tid kan dette føre til oppfukting av tilstøtende konstruksjoner, noe som kan resultere i råteskader, muggvekst og eventuelle lekkasjer. Det er eldre våtromsplater som er montert med sokkellist som er for nært flisgulv, utett fuging mellom platekant og sokkellist, hjørnelist i treverk, ujevn montering av plater. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er symptomer på fukt i konstruksjonen, evt. punktskader ved gjennomføringer i våt sone eller bakenforliggende konstruksjon. Det er symptomer på at vanntett sjikt ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon. Symptomer på fukt i konstruksjonen, spesielt ved gjennomføringer i våtsone, indikerer at det kan forekomme lekkasjer. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det er ikke registrert tegn på membran noen andre plasser i rommet. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Konsekvensen av knirk i gulv er primært av estetisk og bruksmessig karakter. Knirk oppstår gjerne som følge av bevegelse mellom gulvbord, undergulv og bjelkelag – ofte på grunn av uttørking, setninger eller løse innfestinger. - Innvendige vannledninger | Glødde kobberrør er eldre enn 15 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre glødde kobberrør har økt risiko for slitasje og lekkasjer, med fare for vannskader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Vært lekkasje i vannledning mellom bad og vaskerom i 1.etasje, i 2007. Forsikringssak, ordnet av Innhavet rør AS, tømrerarbeid med egeninnsats. Etter informasjon fra rekvirent. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Avløpsrør eldre enn 35 år. Avløpsrør som var vanlig å bruke på oppføringstidspunktet får en usikker fremtidig fremtid når de passerer 35 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. TG2 - Avvik som ikke krever umiddelbare tiltak: Helse, miljø og sikkerhet - Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp av heller i betong, og ene siden på trapp med hovedinngangsdør. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i, gjelder trapp av heller i betong. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Trappen har skader rundt innfesting. Det er synlig defekter på kabler eller disse er ikke tilstrekkelig festet. Det mangler rekkverk/annen sikring på forstøtningsmuren(e) ut ifra dagens krav. Konsekvensen er at rekkverket ikke oppfyller dagens sikkerhetskrav, noe som kan medføre økt risiko for fallulykker, særlig for barn, samt behov for utbedring for å tilfredsstille gjeldende forskrifter. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Åpninger i rekkverket kan medføre fare for at personer, særlig barn, kan falle gjennom eller komme i klem. Forholdet innebærer risiko for alvorlig personskade ved fall fra høyde. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Trapper med dårlig utforming kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Der også registrert en del løse heller som vipper noe når man går i trappen. Anbefaler å utbedre trinnene slik at ikke skader oppstår ved bruk av trappen. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å utbedre innfestingene for å oppnå tilstrekkelig styrke og trygg bruk. Defekter eller manglende feste for kabler øker risiko for brann og støt. Dette utgjør en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Kommunale avgifter

Eiendomsskatt

Formuesverdi

Beliggenhet

Eiendommen har en fin og tilbaketrukket plassering i et etablert boligfelt sentralt på Innhavet i Hamarøy kommune. Boligen ligger skjermet til i blindveien Sabelstrasse, med naturtomt, gressplen og grønne omgivelser tett på. Fra eiendommen og terrassen er det flott utsyn mot skogholtet, fjorden og fjellene i området. Her bor du med naturen like utenfor døren, samtidig som du har enkel tilgang til alle fasiliteter i bygda. Hverdagen er praktisk tilrettelagt for både store og små. Innhavet oppvekstsenter ligger en kort gåtur unna boligen og samler både barnehage og barneskole fra 1. til 7. trinn på felles tomt. Ved skolen er det også opparbeidet balløkke for lek og idrettsaktiviteter. Dagligvarehandelen gjøres enkelt på Rema 1000, som ligger i gangavstand nede i sentrumsområdet. Like ved finner du også Hamarøy Hotell med restaurant og kafé, som fungerer som et hyggelig lokalt samlingspunkt for et godt måltid eller en kaffekopp. Området rundt Innhavet byr på storslått nordnorsk natur og varierte friluftsmuligheter til alle årstider. Like bak bebyggelsen starter turstien opp mot Litjvasstuva, som byr på flott utsikt over fjord og omkringliggende tinder. Vinterstid har du Innhavet lysløype like ved for skiturer i preparerte spor. Sagfjorden ligger like i nærheten og innbyr til sjøfiske, kajakkpadling og båtliv i skjærgården. For pendlere og reisende ligger bussholdeplassen ved Innhavet en kort spasertur unna, med rutebuss langs linje 100 mot Fauske, Bodø og Narvik. Drag ferjekai ligger en kort kjøretur unna med videre ferge- og hurtigbåtforbindelser.

Adkomst

På høyre side i annonsen finner du et kartutsnitt. Ved å klikke på kartet kan du enkelt planlegge din rute fra valgt startpunkt og helt frem til boligen. Det vil være skiltet ved fellesvisninger for enkel orientering.

Info strømforbruk

Det er ikke tegnet avtale om Norgespris på strøm for eiendommen.

Info energiklasse

Boligen er ikke energimerket i forbindelse med salget. Det gjøres oppmerksom på at kjøper kan få utarbeidet en energiattest på selgers regning, innen ett år etter at avtalen om salg er inngått. 

Oppvarming

Varmepumpe, vedfyring og elektrisitet. Mitsubishi varmepumpe med innedel montert øverst i trapp (produksjonsår 2020). Vedovn i hall med trapp, tilknyttet pipe i lettklinkerblokker. Elektriske varmekabler i gulv på bad i 1. etasje og bad i underetasje.

Ferdigattest / brukstillatelse

Det foreligger ferdigattest for nybygg bolighus datert 17.01.1983. Ferdigattest utstedes av bygningsmyndighetene basert på dokumentasjon mottatt fra kontrollansvarlig når et søknadspliktig tiltak er utført i samsvar med tillatelsen og øvrige krav etter plan- og bygningslovgivningen. Det er viktig å merke seg at selv om ferdigattest foreligger, gir det ingen garanti for at bygget er oppført i henhold til tillatelsen og gjeldende regelverk, eller at det senere er utført arbeid på bygget som ikke er byggemeldt eller godkjent. Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger for frittstående garasje (godkjent oktober 1984 i byggesak 262/84). Det er ikke utstedt ferdigattest for tiltaket. Jf. pbl. § 21-10 (5) utstedes det ikke ferdigattest for tiltak søkt om før 01.01.1998. Det er avvik mellom godkjente byggetegninger datert 08.06.1979 og dagens planløsning. Deler av en godkjent bod i underetasjen er omgjort og brukes i dag som soverom. Bruksendring fra tilleggsdel (bod) til hoveddel (rom for varig opphold) er et tiltak som normalt er søknadspliktig. Det er også etablert et større bad i underetasjen, mens byggetegningene kun viser et mindre toalettrom (W.C.) på 1,8 m² i dette området. Sport/Hobbyrom er avdelt i to rom, hvor den ene delen har vært benyttet til kjellerstue. Garasjen avviker fra de godkjente tegningene. På tegningene er garasjen vist med to garasjeporter og saltak uten ark. I dag er den oppført med én garasjeport, egen inngangsdør, ark på taket, samt innredet bod og en liten hems over antatt isolert del. Slike fasade- og konstruksjonsendringer kan være søknadspliktige. Uthus (byggeår 1990) og lekestue på eiendommen er ut fra arealene innenfor grensene for søknadsfrie tiltak etter SAK10 § 4-1, og det foreligger ikke dokumentasjon i kommunens arkiv på disse. Kjøper overtar risiko og ansvar for nevnte forhold.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Privat vei som vedlikeholdes av brukerne. Eiendommen har avløp via privat septiktank med overløp til offentlig avløpsnett. Det foreligger kommunal avtale om slamtømming annethvert år. Eier er selv ansvarlig for drift og vedlikehold av det private anlegget.

Regulerings- og arealplaner

Eiendommen er regulert til boligbebyggelse innenfor felt B7, i Områderegulering for Innhavet Sentrum (plan-ID 201501), vedtatt 28.01.2021. Eiendommen omfattes også av Kommunedelplan for Innhavet (plan-ID 1849199001), vedtatt 08.02.1990. I denne planen er et delareal på 1162 m² regulert til boligområde, nåværende (områdenavn: B2). Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel 2009-2018 (plan-ID 1849200901), vedtatt 15.10.2009. Hele eiendommen på 1162 m² er i planen avsatt som 'Område unntatt for rettsvirkning'. Området er stadig under endring/utvikling, bygg settes opp, rehabiliteres og rives ned. Vi anbefaler derfor alle budgivere å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner m/bestemmelser etc. ligger vedlagt i salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med disse.

Tinglyste heftelser og rettigheter

På eiendommen er det tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver: 1875/85/120: 15.12.1932 - Dokumentnr: 900251 - Rettighet Rettighetshaver: STATENS HAVNEVESEN LEIEAVTALE FESTEKONTRAKT Gjelder denne registerenheten med flere 03.05.1982 - Dokumentnr: 1502 - Erklæring/avtale Rett for kommunen til å anlegge og vedlikeholde ledninger m.m. Skjøte tinglyst 03.05.1982 vedrørende overdragelse av gnr. 85, bnr. 120. Hamarøy kommune har rett til å legge og vedlikeholde vann- og kloakkledninger over eiendommen. Det ble også satt vilkår om at eiendommen måtte være bebygd innen 1. juli 1982, med rett for kommunen til å kreve eiendommen tilbakeskjøtet for kjøpesummen dersom vilkåret ikke ble oppfylt. 07.04.1982 - Dokumentnr: 1250 - Registrering av grunn Denne matrikkelenhet utskilt fra: KNR: 1875 GNR: 85 BNR: 104 01.01.2020 - Dokumentnr: 1221572 - Omnummerering ved kommuneendring Tidligere: KNR: 1849 GNR: 85 BNR: 120 Dokumenter kan fås ved henvendelse til megler.

Legalpant

Kommunen har legalpant som sikkerhet for betaling av kommunale avgifter og eventuell eiendomsskatt. Legalpant er et pant som ikke vises i grunnboksutskriften, og har prioritet foran for eksempel tinglyste banklån på eiendommen.

Boligselgerforsikring

Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad kr. 20 000 000,-. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgaven og interessenter oppfordres til å gjennomgå denne før bud inngis.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Vedlagt i salgsoppgaven følger informasjon om Boligkjøperforsikring fra Söderberg & Partners. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Les mer om Boligkjøperforsikring i vedlagte materiell eller på https://www.soderbergpartners.no/eiendom/boligkjoper/

Diverse

Både kjøper og selger er forpliktet til å signere den standard kjøpekontrakten som er utarbeidet av Emera i forbindelse med eiendomshandler. Kjøpekontrakten kan gjennomgås hos eiendomsmegleren før budet legges inn. Ta kontakt med eiendomsmegler dersom det er spørsmål. Selger leverer eiendommen i ryddig og rengjort tilstand.

Sentrale lover

Regelverk og generelle opplysninger Boligen selges med det inventar og utstyr som i henhold til gjeldende lover, forskrifter eller offentlige pålegg skal følge med eiendommen, jf. avhendingsloven § 3-4. Fastmonterte eller spesialtilpassede installasjoner og innredning som anses som varig tilknyttet boligen, følger normalt med i handelen, med mindre det foreligger en særskilt avtale mellom partene om noe annet, jf. avhendingsloven § 3-5.   En standard tilbehørsliste utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) følger salgsoppgaven, og gjelder som utgangspunkt for hva som inkluderes i salget – med mindre avvik er tydelig avtalt mellom kjøper og selger.   Om informasjonsgrunnlaget Opplysninger om boligens størrelse og utforming, både innvendig og utvendig, bygger på informasjon hentet fra vedlagte tilstands- og boligsalgsrapport. Innholdet i salgsoppgaven er basert på selgers informasjon, fagkyndig vurdering, samt opplysninger fra offentlige registre som kommunen og Kartverket. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses for å være kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene,  slike forhold kan ikke senere gjøres gjeldende som en mangel ved boligen. Dette gjelder uavhengig av om dokumentene er lest.    Det kan være forskjell mellom boligens faktiske bruk av rom og det som er godkjent av myndighetene. Alle interessenter anbefales derfor å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagperson, før bud gis. Dersom kjøper velger å kjøpe uten å ha sett eiendommen, kan det ikke etter overtakelse reklameres på forhold som burde ha vært oppdaget ved en ordinær gjennomgang.   Dersom det oppstår behov for ytterligere avklaringer, oppfordres interessenter til å kontakte eiendomsmegler eller egne rådgivere før de gir bud.   Slitasje og bruk Det må også forventes at eiendommer som har vært i bruk, vil kunne ha tegn til slitasje og eventuelle skader. Slik normal bruksslitasje og behov for vedlikehold må kjøper påregne, og dette vil normalt ikke gi grunnlag for reklamasjon eller prisavslag.   Avtalerettslig Partenes rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, og all tilgjengelig dokumentasjon som forelå for kjøper før handelen ble inngått. I tillegg gjelder avhendingsloven. Det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke, og dette er nærmere forklart nedenfor.   Budgivning og selgers vurdering På grunn av ulike ansvarsforhold kan selger velge å prioritere bud fra ikke-forbrukere, selv om budet er lavere enn et forbrukerbud. Når kjøper ikke er forbruker, kan selges ansvar begrenses ettersom boligen selges «som den er», noe som kan være av verdi for selger. Det understrekes at selger står fritt til å velge hvilket bud som aksepteres, og er ikke forpliktet til å velge det høyeste.   Alle budgivere må ved inngivelse av bud opplyse om de opptrer som forbruker eller som næringsdrivende/person som handler hovedsakelig som ledd i næringsvirksomhet. Det vil opplyses hvis konkurrerende bud kommer fra en ikke-forbruker.   Forbrukerkjøp – definisjon og vilkår:   Et forbrukerkjøp foreligger når en fysisk person kjøper eiendom uten at formålet hovedsakelig er knyttet til næringsvirksomhet. En eiendom anses å ha en mangel dersom den ikke oppfyller kravene som følger av avtalen, eller ved brudd på bestemmelser i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Det samme gjelder hvis eiendommen ikke samsvarer med det som med rimelighet kunne forventes ut fra blant annet alder, type og synlig tilstand – eller hvis det er tilbakeholdt, eller gitt feilaktige opplysninger, og dette har påvirket avtalen.   Dersom det er avvik mellom oppgitt og faktisk innvendig areal på minst 2 % og samtidig minst 1 kvadratmeter, kan dette utløse rett til kompensasjon etter § 3-3 i avhendingsloven.   Ved beregning av krav om prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke kostnader med inntil kr 10 000 (som en egenandel).   Ikke-forbruker – definisjon og vilkår:  Dersom kjøper er en juridisk enhet, eller en fysisk person som handler i næringssammenheng, regnes kjøpet ikke som et forbrukerkjøp.   Ved slike kjøp selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er begrenset til det som følger direkte av avtalen, jf. avhendingsloven § 3-9. I disse tilfellene fravikes § 3-3 andre ledd, og eventuelle arealavvik vurderes etter § 3-8.   Kjøperens plikt til å foreta grundige undersøkelser gjelder også fullt ut for kjøpere som ikke omfattes av forbrukerdefinisjonen.

Betalingsbetingelser

Hele oppgjøret må betales samlet fra en norsk bankkonto. Overføringer fra utlandet aksepteres kun unntaksvis, og kun dersom dette er forhåndsavtalt med megler i forbindelse med aksept av budet. 

Viktig informasjon om budgivning

Bud kan legges inn på nettannonsen på "gi bud" knappen eller via hjemmesiden. Ved elektronisk budgivning kan bud legges inn trygt og enkelt med bank-ID. Eiendomsmegler kan også kontaktes for tilsendelse av budkjema, og budskjema finnes også i salgsoppgaven. Alle bud skal inngi skriftlig til eiendomsmegler. Kravet til skriftlighet gjelder også ved forhøyelse av bud, motbud og selgers aksept eller avslag. Før et bud kan formidles til selger må megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver bruker e-signatur som f eks. bankID. Etter det første budet er inngitt, kan budgiver inngi bud pr e-post eller pr SMS til megler. Hvis budgiver skal by på eiendommen i henhold til en kjøpsfullmakt må megler kontaktes og fullmakten oversendes før budgivning. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Eiendommen skal som hovedregel overskjøtes til kjøper. Dersom kjøper ønsker å overta eiendommen på blanco-skjøte (uten overskjøting), må det tas forehold om dette ved inngivelse av bud. Konferer gjerne med megler før bud avgis. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der selger er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Senere bud må ha en akseptfrist som er lang nok til at budet og eventuelle forbehold kan videreformidles til alle involverte parter slik at disse får tid til å områ seg, jf. forskrift om eiendomsmegling § 6-3. Akseptfrist bør derfor være på minimum 30 minutter, og budforhøyelser bør skje senest 10 minutter før fristens utløp. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte, vil megler fraråde budet. Bud som har forbehold om konfidensialitet ("hemmelige bud") vil ikke bli formidlet til selger. Alle interessenter oppfordres til å inngi bud via eiendomsmegler. Eiendomsmegler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt, og vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor selgeren. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form. Kopi av budjournal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Hvis budgiver ønsker å være anonym, kan bud fremmes via en fullmektig. For mer informasjon om budgivningsprosessen, se «Forbrukerinformasjon om budgivning», som er vedlagt salgsoppgaven, eller ta kontakt med megler.

Vederlag megler

Provisjon ved salg til prisantydning: kr 66 500,00 Grunnpakke kr 5 500,00 Markedspakke kr 18 750,00 Oppgjørshonorar 12 900,00 Tilretteleggingshonorar kr 7 990,00 Visning kr 3 500,00   Utlegg: Selger dekker utlegg i henhold til oppdragsavtalen. Disse er estimert til ca. kr 10 495,00, og omfatter vanligvis innhenting av informasjon fra kommunen, eventuell forretningsfører, samt kopi av tinglyste dokumenter.   Total kostnad ved salg til prisantydning: kr 125 635,00 Dette inkluderer både vederlag og stipulerte utlegg.   Ved avbrutt oppdrag: Dersom oppdraget sies opp eller utløper uten at salget gjennomføres, har megler krav på rimelig vederlag for medgått tid og for utført arbeid. Dette omfatter blant annet vederlag knyttet til tilrettelegging, markedsføring og eventuelle avholdte visninger, samt påløpte utlegg. Timepris ved slik beregning er kr 3500.

Hvitvasking

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking, og er blant annet forpliktet til å gjennomføre kundetiltak av både selger og kjøper. Hvis kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak og dette fører til at avtalen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket, er dette et mislighold fra kjøpers side. Et vesentlig mislighold kan gi selger rett til å heve avtalen og til å gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning. Dersom selger ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kundetiltak underveis i oppdraget, må eiendomsmegler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i et slikt tilfelle ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha et krav mot selger etter avhendingsloven. Hvis kundetiltak ikke lar seg gjennomføre, vil Emera Eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.

Personopplysningsloven

Personopplysninger blir behandlet i samsvar med personopplysningsloven. Se www.emera.no for vår personvernerklæring.

Oppdragsnummer

06260069

Vedlegg til salgsoppgave

- Tilstandsrapport datert 20.08.2026 - Selgers egenerklæring - Reguleringskart - Grunnkart - Byggetegninger - Nabolagsprofil

Status salgsoppgave

Megler

Meglerforetaket

Narvik Eiendomsmegling AS Org.nr: 937249020

Samarbeidspartnere og tilknyttede foretak

Emera Norge AS og eiendomsmeglingsforetakene som er tilknyttet Emera har samarbeid med forskjellige foretak som tilbyr forbrukerne produkter eller tjenester i forbindelse med et salgsoppdrag. Våre samarbeidspartene er:

Søderberg & Partners AS - formidler av boligselger- og boligkjøperforsikring. Overo AS - leverandør av digitale oppgjørsskjemaer og overtakelsesprotokoller som også inneholder tilbud til forbruker om tilpassede strøm-, internett- og alarmtjenester.

Kolibri Forsikring AS - tilbyr bolig-/innbo og andre tingskadeforsikringer.

Hvilke produkter/tjenester kjøper og selger får i forbindelse med oppdraget, kan variere ut fra hvor i landet eiendommen ligger.

Tilstandsrapport

Salgsoppgave

Egenerklæring boligselgerforsikring